Hjemmesiden til Geir Harald J
|
Hjemmesiden til Geir Harald J
|
|
Gjennom prestetiden min har jeg holdt noen prekener, for å si det mildt. Noen få av dem ligger på denne siden. Håper de kan være til glede. Varig glede.
Rolvsøy kirke - 10.desember 2006 - 2.s.i advent 1r. Matt 24,1-14 {TEMPLET SKAL ØDELEGGES}
Dette var en tekst som gir gåsehud. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Hungersnød og jordskjelv. Lovløsheten tar overhånd , og kjærligheten skal bli kald hos de fleste:Og er det ikke detta nyhetene er fulle av nå, da? Krig, terror, sultkatastrofer, en natur i ubalanse etter menneskeskapte klimaendringer - noe vi antagelig kjenner på kroppen denne merkelige førjulsvinteren. – Så kan du innvende at sånn har det jo vært bestandig. Det er sant. Men det er vel en hurtigere puls i alt det der nå enn det har vært, er det ikke det, ’a? Og det som får det til å renne is langs ryggraden da, er jo at Jesus sammenligner alt dette her med fødselsveer, - dette er bare begynnelsen på fødselsveene. Og med veer er det jo sånn at de kommer tettere og tettere…Og jeg får gåsehud. * Og det er mer som kan gi gåsehud her: I den siste tiden før Jesus kommer skal det visst også være farlig å stå for et klart Jesus-vitnesbyrd. Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept… Det har også hendt i alle år. Men i det siste har særlig trakasseringen av kristne i muslimske land skutt fart. Det kan sies mye om den politiske årsaken til det. Men poenget er at uskyldige kristne blir lemlesta, halshogd og innebrent overalt i den muslimske verden nå, og det i en mye større skala enn det er politisk korrekt å nevne. Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og også i vår del av verden blir det vanskeligere å stå for Bibelens verdier. For den som nå for tida vil hevde det gamle, felleskirkelige syn på hva som er sann tro og bærekraftig moral, den må være forberedt på å bli uthengt og stempla som bakstreversk og mørkemann av alle de politisk korrekte her i vårt såkalt kristne Norge. For det går visst ikke an å si det Bibelen sier om synd lenger. Og det er uhyggelig hvor fort det har gått. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Sånn skal det være like før Jesu gjenkomst.Og jeg får gåsehud. * Men midt i alt det kommer Jesus plutselig med en oppfordring: Se da til at dere ikke lar dere skremme!Det at jeg kommer igjen, sier han til vennene sine, det er jo ikke noe å være redd for når dere kjenner meg fra før! Og for at vi skal huske at Jesus har sagt akkurat det, har altså kjerka ei tid som heter ADVENT. * Adventus ! Det ropte heroldene i det gamle Romerriket når keiseren nærma seg en by. Han kommer! ropte de.Sånn har dette latinske ordet gitt navn til hele starten på et nytt kirkeår, for å sette fokus på hva som er selve poenget med all kristendom. Poenget er at Herskeren over tid og evighet kommer en syndig verden i møte.Han kommer til Betlehem.Han kommer tilbake til slutt.Men det aller viktigste for oss og livet vårt, det er at han kommer i dag. – Jeg lar dere ikke bli tilbake som foreldreløse barn, sa han da han forlot oss i synlig skikkelse, – jeg kommer til dere.Der vi hører apostlenes ord, der kommer han til ørene våre. Der noen er samlet i hans navn, kommer han midt i blant oss. Om nattverdelementene sa han at i dette kommer jeg til dere. Han kommer og han er med oss alle dager inntil verdens ende. Og det han kommer for, det er at du skal få komme til ham med alt som tynger deg og alt du er redd for. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile, sa han. Og har du tatt imot den invitasjonen, da er det du skal møte til slutt, ikke noe skremmende og ødeleggende. For den du skal møte da, det er han som i går og i dag er den samme, ja til evig tid. - Når evangeliet er forkynt for alle folkeslag, da kommer han du kjenner, for å hente deg inn til sin glede. Og da har du ingenting å være redd for, du som tror på Jesus. Se da til at dere ikke lar dere skremme!
En svensk forkynner fortalte om en drøm. Han sto for Guds trone ved verdens ende, og var full av angst for at syndene hans skulle kaste ham i fortapelsen. «Hvilke synder?» spurte Herren da, og gransket papirene. Han fant ikke noe, og til sist sa han: «Ja, men si meg nå, har du bekjent syndene dine for meg?» Jo, det hadde han naturligvis gjort for lenge siden. «Men da,» smilte Herren, «da forstår jeg. Da har jeg glemt dine synder og kastet dem bak min rygg.» Og det er den sanne historien om deg også. Om Jesus kommer tilbake i dag eller i morra, eller om 100 år. Og det er dette som virkelig er til å få gåsehud av i dag. Gåsehud av glede. Glede over at framtida med Jesus, den er sånn, at samma hva du møter av redsler, samma hva du får av skrammer og sår, så kan ingenting av det gjøre varig skade på deg som vil ha med Jesus å gjøre.Det er Jesu budskap til deg i dag.
Kråkerøy kirke - 26.november 2006 - Siste søndag i kirkeåret
Mens de var borte for å kjøpe… Den notisen har hogd tak i meg foran denne søndagen. Jeg ser meg sjøl haste fra kjøpesenter til kjøpesenter i denne søte førjulstid som jo begynner ut i oktober. Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen… Jeg håper at ikke det skal bli en overskrift over mitt livs fallitt. At Jesus kom, - mens jeg var borte for å kjøpe… Ikke sånn å forstå at det er farlig å være på et kjøpesenter når Jesus kommer! Vi må jo leve, og da må vi i butikken, så det er greit. Det som ikke er greit, er om vi dagen lang, året rundt bare er på kjøpesenteret i sinn og tanker og håp. At vi lever uten tanke på Jesus, og bare har tanke for møbler og klær, biler og reiser, flat-tv og mat og neste shoppingrunde, og har glemt Jesus og at han en dag kommer for å møte oss. Det som ikke er greit, er at vi setter alt vårt håp til konsumentlivet, og ikke til setter vårt håp til Kristus. Mens de var borte for å kjøpe… * Det som foregikk i det vi leste, var en vanlig foreteelse i datidas Midtøsten. Det eneste unormale var at 5 unge jenter oppførte seg dummere enn vanlig. En bryllupsfest på den tida begynte vanligvis i brudens foreldrehjem. De lokale tradisjonene var litt forskjellige, men som vi ser i det Jesus forteller her, så var det først i kveldinga brudgommen kom for å slutte seg til festlighetene og for å føre bruden hjem. Og da var det sånn at noen av brudens venninner hadde det ærefulle oppdrag å møte brudgommen og lyse ham fram til brudens hjem. Lampene til slikt bruk var gjerne festa på stenger, så de ligna en slags fakler. De brant på tøystykker bada i olivenolje, så det var helt nødvendig å ha med påfyll på kanner. Nå visste jo denne velkomstkomiteen aldri nøyaktig når brudgommen og følget hans var framme. Derfor dro jentene gjerne ut i god tid, og venta under åpen himmel, eller innadørs hos noen de kjente langs ruta … En sånn velkomst-komité var altså de ti ungjentene eller brudepikene. En helt vanlig affære. Det rystende var, at noen av dem ikke hadde forberedt seg til et sånt ærefullt oppdrag. Problemet her er nemlig ikke at de sovna. Det var sikkert både vanlig og forståelig under sånne oppdrag. Og alle 10 sovnet jo. Problemet var at fem ikke hadde forberedt seg. De hadde ikke tatt med seg det de trengte av brennstoff. Det var uhørt. Noe sånt ville ingen jødisk jente gjort, om hun ellers var noenlunde ved bevissthet. Og Jesus sier til oss: Se til at du er ved bevissthet og forberedt på -- å møte Messias når han kommer tilbake. I Bibelen sammenlignes Jesu gjenkomst med et bryllup, fordi det dreier seg om Kristi gjenforening med den kristne kirke. Når det skal skje, er ikke godt å si, akkurat som det var vanskelig å forutse når et brudefølge var framme. Det som er skummelt da, det er at vi så lett blir prega av alle dem omkring oss, som ser bort fra at Jesus kommer igjen. I det såkalt kristne Norge, lyder det hver søndag i alle kirker at Kristus skal komme igjen for å dømme levende og døde. Likevel ser nok de fleste på oss som raringer og naive tullebukker om vi sier at du tror på det. Og sier du at du tror han kommer snart, så er du nærmest sett på som et psykiatrisk kasus. Men for en kristen er det trosbekjennelse å si at Jesus kommer igjen. Vi vet ikke når, men det kan skje i morgen. Og det er viktig at vi aldri glemmer det. For når det skjer, og Jesus kommer tilbake, da er alt det kommer an på, - ikke lenger lottokuponger og TV-titting og jobb og det vi kan kjøpe. Da er alt som det kommer an på om du befinner deg mellom dem som er klare for Guds framtid, med olje nok og lamper som brenner. Men åssen får vi det? Da synes jeg det er lærerikt å se på noen som ifølge Bibelen helt sikkert kommer inn. Det tøffeste eksempelet synes jeg er Peter. Han var ikke noe dydsmønster. En gang banna han på at han ikke kjente Jesus. Men han ble tilgitt og fikk en åpen himmel foran seg. Jesus gav ham til og med nøklene til Himmelriket Mt 16,19. Hva var det Peter hadde som kvalifiserte ham til det? Eller en Paulus, som var medskyldig i mordet på den første martyr, Stefanus? Eller en Thomas, som hånlig sa at det med Jesu oppstandelse trur jeg ikke på før jeg ser det? Eller røveren på korset, som fikk bli med i paradis. Hva var det med dem, så Jesus altså må ha ment at oljebeholdningen deres var i orden, så lampene lyste og døra til himmelens festsal sto åpen? Jeg skjønner ikke annet enn at det var én eneste ting med dem forskjellig fra andre. Det var at de ville kjenne Jesus. Behøvde ham. Trengte ham. * Så vet vi det. De siste ordene Jesus sier til dem som fikk dørene lukket foran seg, var dette: "Jeg kjenner dere ikke". Ha olje nok, det er altså å ville kjenne Jesus. Det er å være blant dem han kjenner. Det er å slutte å innbille seg at noe annet kan frelse oss. Det er isteden å utlevere oss til ham, be til ham, la vår frelser og levende Herre få gripe inn i livet vårt. Det er å la ham ta syndene våre og gi oss nåden sin. Det er kort sagt å kjenne ham. Så er vi kanskje borte for å kjøpe noen ganger, i alle fall rent fysisk, i julestria som nærmer seg. Men hvis du kjenner Jesus, søker han i bønn om dagen og vet at du trenger ham, da er du aldri borte sånn som de fem uforstandige jentene var. Da brenner lampa di. Da står dørene til Guds framtid åpne foran deg. Og det gjør de selv om Jesus skulle komme igjen mens du er i butikken også. Det kan du feire med takk og glede ved nattverden i dag.
Gressvik kirke - 15.oktober 2006 - 19.s.e.pinse
Først får vi kanskje trøste hverandre litt. Her kunne en nemlig fort høre at enhver som vil være en skikkelig kristen, må selge det han eier og gi alt til fattige. Men det er faktisk ikke budskapet. Det skjønner vi av det som ellers står i Bibelen. Det var nemlig ikke sånn at alle de første kristne fikk beskjed om å selge alt de hadde. Mange vi møter i NT hadde hus og hjem. Peter, for eksempel, hadde hus i Kapernaum. Det har jeg sett restene av med egne øyne. Aldri fikk han beskjed om å kvitte seg med det. I Filippi, nord i Hellas, hører vi om Lydia som drev purpur-tøy-forretning og slett ikke får noen beskjed om å slutte med det. Apgj 16,15. Tvert om brukte denne første døpte i Europa huset sitt og velstanden sin til å huse de første misjonærene i vår verdensdel. I Korint bodde Paulus først hos Akvilas, som var teltmaker av yrke og tydeligvis hadde verksted i huset sitt. Senere var Paulus innlosjert hos Titius Justus. Begge disse høvdingene i Korint-menigheten hadde altså eiendom, og de fikk aldri beskjed om å selge den. Apgj. 18,1-7 Med andre ord, det er i og for seg ikke meninga at vi som vil være kristne i det rike Norge, skal få panikk fordi mange av oss har både hus og bil og fulle klesskap. *** Men det som er budskapet i dag, det er dette, som Jesus ofte sier: "Kom så og følg meg!" *** Følg meg, det er Jesu formel for å kalle mennesker inn i sitt kraftfelt. Sånn kaller han disiplene sine. Og han sier at den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. (Joh 8,12)
Men det var altså et annet kraftfelt som var sterkere for vår rike unge venn her. Gods og gull trakk visst sterkere på ham enn Jesus. Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike, sa Jesus.
Og da kommer det som ER budskapet i dag mot oss med fornya styrke: Hva stoler vi mest på? Drar alt det vi eier, sterkere i oss enn det å høre Jesus til? - Enn det å holde oss til Jesus, bekjenne hans navn, være lydig mot hans Ord? "Kom så og følg meg!" sier Jesus ***
Følge Jesus - det er jo egentlig 2 enkle ting: 1. Leve så nær ham at vi bestandig ser ham. 2. Gå der han gikk først Men først og fremst er det et spørsmål om å se.
Og hvis vi tar tid til å løfte hodet om dagen og se etter Jesus, så er det bare ett sted vi ser ham, det er i Bibelen. Men det vi til gjengjeld ser der, det er én som var så glad i deg at han bar syndene dine til et rettersted og tok på seg enda det å være gudsforlatt istedenfor deg. Du ser én som ikke klarte å slutte å være glad i deg, og meg, og naboen din, og alle i hele verden, enda de torturerte ham til døde. Du ser én som fikk livet tilbake og lover alle som vil høre ham til, ei framtid hos Gud der døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Det ser du når du ser etter Jesus.
Og når du ser det, da vet du at pengene og eiendommen er null verd i forhold til å være i Jesu kraftfelt. Da ser du at bare Jesus har kraft til å frelse deg. Da ser du at det dummeste som fins, må være å vende ryggen mot Jesus og ansiktet mot alt du eier og stå der til slutt som en kamel foran et nåløye. Da ser du at framtida vår, den ligger i å se Jesus og gå der han gikk foran, prøve å vandre i kjærlighet og gjøre godt mot mennesker omkring oss. "Kom -- og følg meg!", sier Jesus
*** Jeg hørte en gang om noen som virkelig skjønte hvor godt og rett det er å følge dem som vil oss vel. Det var noen dypt i det indre av Afrika som var blitt tatt som fanger og skulle selges som slaver. Da kom David Livingstone over følget med slaver og slavedrivere. Han spurte slavedriverne hva slavene kosta. Så kjøpte han like godt fri alle sammen, den skotske misjonæren og oppdagelsesreisende fra 1800-tallet, han som kanskje mer enn noen annen sørga for at slaveriet ble avskaffa i verden. Og da handelen var i orden, gav han de frikjøpte beskjed om at vær så god, de var fri og kunne dra hvor de ville. * Men dagen etter oppdaga han at hele flokken fulgte etter ham. På spørsmål om hvorfor, kom greit svar: «Vi vil følge deg. Du er en slik høvding som vi vil ha».
Den som har kjøpt deg og meg fri, - fri fra alle maktene som kunne ødelegge oss, det er Jesus Kristus Guds sønn. Til og med døden har han kjøpt oss fri fra. Alt var og er mulig for ham. Han har satsa alt på å hjelpe oss så vi ikke skal ha det vondt verken her i livet eller etterpå. En sånn høvding vil også jeg ha.
Så derfor skal vi ikke la noe hindre oss i å komme inn i kraftfeltet hans og få glede av det han har gjort for oss. Verken penger eller gods eller annet vi er opptatt av, skal vi la få lov til å stå i veien for verdens to viktigste ting: å se Jesus, og så å vandre i kjærlighet der han går foran, han som sier: "Kom så og følg meg!"
|
|
