Hjemmesiden til Geir Harald J

[ Home ] [ Up ]

Geir Harald Johannessen

Vekkelse eller villfarelse?

Trosforkynnelsen alias Herlighetsteologien:

hvor herlig er den?

Lunde Forlag

2. reviderte opplag 1996

Første utgave av denne boken kom i 1991. Ny utgave

Copyright ã 1996 Lunde Forlag og Bokhandel A/S, Oslo

Sats: Forfatteren

Trykk og innbinding: Aase Grafiske A/S, Stavanger

Omslag: Gunhild Kjærland

ISBN 8252054854

FORORD

I 1988 og 89 hadde jeg til sammen 4 måneders studiepermisjon for bl.a. å se nærmere på den såkalte ”herlighetsteologien”, eller ”trosforkynnelsen”, som er det navnet bevegelsen selv foretrekker, og som jeg kommer til bruke noenlunde konsekvent heretter (forkortet TF,= trosforkynnelsen, og TB,= trosbevegelsen). Det jeg opplevde, var så sterkt at det ropte på en skriftlig bearbeidelse. Her er den.

Dette gjør ikke krav på å være noe vitenskapelig verk. Den metoden jeg har valgt, med å prøve å gi et utblikk over TB i sin bredde, er slik at hvis jeg skulle ytt den vitenskapelig rettferdighet, måtte jeg hatt mye mer tid til rådighet: det er et enormt kildemateriale å ta fatt på. Så dette er altså verken mer eller mindre enn en meningsytring fra en vanlig prest i Den norske kirke, et vitnesbyrd etter en studiepermisjon: Slik opplever jeg Trosbevegelsen alias Herlighetsteologien. (Se ellers også innledningen til kap. 4.)

Det er mange som fortjener stor takk for all den hjelp de har gitt meg under arbeidet. Men en spesiell takk vil jeg rette til Ernst Ziesler, som har gitt meg svært mye nyttig informasjon, til Magnar Kartveit, som har levert vektige kommentarer til manuskriptet, og til min kone Laila, som har lagt manuset inn på data for meg.

Forord til 2. opplag

Når nå boka kommer i nytt opplag etter at den lenge har vært utsolgt fra forlaget, er det stort sett et opptrykk av første utgave leseren har foran seg. Jeg har ikke hatt mulighet til å forske videre. Men mine hjemmelsmenn som kjenner TBs siste utvikling, sier at lite har endret seg fra 1991 når det gjelder hovedsaken i denne boka: Å beskrive og analysere den lære som mennesker møter i TF, gjennom sammenkomster, bøker, kassetter og andre publikasjoner.

Ulf Ekman kom i 1995 med boka ”Doktriner”. Det er for det meste en gjennomgang av de læresetningene som TF har felles med andre kristne. De emnene som jeg behandler under hovedkapittelet ”Sentrale lærepunkter”, og som vitterlig er det som særpreger trosbevegelsen, er stort sett fortiet. Men det Ekman tar opp om helbredelse, viser at han stadig står for TBs syn der, i alle fall.

I skrivende stund har jeg foran meg fargerike brosjyrer fra Levende Ords Bibelskole i Bergen, Trondheim Kristne Senters Bibelskole og Troens Liv Bibelskole i Skien. De gjelder skoleåret 199495 og 9596. Her leser jeg at i den grunnleggende undervisningen inngår fremdeles emnene vi kjenner igjen fra de ”sentrale lærepunkter” her i boka: ”Ånd, sjel og kropp”, ”Den troendes autoritet”, ”Helbredelse”. I Bergen og Skien er dessuten ”Økonomisk velsignelse” et eget emne. Det bebudes også besøk av seminarholdere med navn vi snart skal støte på, så som Bror Spetz, Enevald Flåten, Åge Åleskjær, Linda Graaf Bergling. Det synes altså som lite har forandret seg når deg gjelder den lære som TB markedsfører.

Tvert imot er det kommet en del ny litteratur, særlig i USA, som støtter og bygger opp under de konklusjonene jeg er kommet til. En oversikt over denne litteraturen finner du i litteraturlista bakerst.

Ellers er å si at det eneste virkelig nye i 2. opplag er et lite kapittel om den såkalte ”Torontovekkelsen”.

Innhold

1. INNLEDNING

Utgangspunktet

Dette er skrevet ut fra medfølelse med alle de unge jeg har sett på Trosbevegelsens møter: Skinnende ansikter og oppstrakte hender har vitnet om lengsel etter å møte Jesus. Mange av dem har sikkert møtt ham. Men jeg er redd for at dersom de blir i bevegelsen, og går inn for å lære det som undervisningen, bøkene og kassettene byr dem, så vil de bli ført bort fra Bibelens Jesus Kristus.

Videre er det skrevet i solidaritet med ofrene i bevegelsens kjølvann: De som ikke maktet troskravene, og som nå enten strever med å finne fotfeste i en kristen menighet igjen, eller har gitt opp å være kristne, fordi de ikke vet annet enn at det de møtte, var kristendom. Men var det dét, tro?

Dessuten er det skrevet til dem som ikke ble friske, enda de trodde.

Fem år gammel fikk jeg selv polio. Høyrearmen ble varig lammet. Som kristen har jeg aldri vært i tvil om at Jesus kan helbrede: Nettopp en ”vissen høyre hånd” var noe av det første Han tok seg av (Luk 6,6 ff.). Og jeg har da også bedt om helbredelse, og er blitt bedt for, flere ganger.

Men jeg har fått hvile i det svaret Paulus fikk, nemlig at meg vil Gud gi noe enda bedre enn helbredelse. I evigheten skal jeg få se hva det var: ”Min nåde er nok for deg”. (2 Kor 12,9).

Samtidig har jeg opplevd å se andre bli friske etter forbønn. For Herren kan, og Herren vil når han ser at det er det beste. Men vi kan ikke tvinge ham til å gjøre det vi har lyst til, verken med ”trosmengde” eller åndelige teknikker.

Så hvis du ikke er frisk, så betyr ikke det nødvendigvis at det er noe galt med troen din, for å si det sånn. Kanskje du tvert imot er blant de privilegerte som får bære noe av Kristi lidelser mens du venter på å se hva enda bedre Gud har i vente for deg.

Målet

Forøvrig er målet med det som her foreligger, å levere et lite bidrag til å forstå hva Trosbevegelsen (heretter forkortet TB) er, et slags kart til å orientere seg etter i Trosforkynnelsens landskap. Jeg håper at interesserte mennesker, både i mitt eget og andre kirkesamfunn, kan bruke dette her som en hjelp til noe som nok blir mer og mer viktig i tiden som kommer: Nemlig å avsløre og avvise innflytelsen fra TB mellom oss.

Jeg er nemlig redd for at Trosforkynnelsens nye og spennende ord og uttrykk, og dens omdefinering av gamle bibelske begreper, kan lure seg inn i de gamle kirkesamfunnene som trojanske hester for en ”ny kristendomsform” som nok verken er ny eller overhodet kristendom.

Og fremfor alt håper jeg jo at dette indirekte kan åpne noens øyne for at den ”gamle” menigheten er bra nok!

”Gud har mer å gi”, er slagordet i vår tid, og det kan nok være sant for mange. Men det er viktig å ha klart for seg at Han ikke har ”mer å gi” enn det som enhver kristen har tilgang til i sitt lønnkammer og sin hjemmemenighet!

Noen tips til leseren

I innholdsfortegnelsen vil du se at det fins et ”kapittel 8 Et lite leksikon”. Der har jeg forsøkt å samle noen av fremmedordene som kommer igjen i teksten og redegjøre for hva de står for. Det kan være et nyttig oppslagskapittel.

Til slutt et råd: Det kan lønne seg å begynne med kapittel 5, om ”Det som står på spill.” Særlig hvis du har vært med i Trosbevegelsen tidligere. Det sier de avhopperne som har lest manuskriptet. De hadde ikke så lett for å se hva som var så galt med ordene og uttrykkene i ”læren”. Men ut fra kapittel 5 begynte aha-opplevelsene å komme.

2. VI GÅR PÅ MØTE...

Det er framfor alt møtene som er Trosbevegelsens ansikt mot verden. Så la oss starte med å gå på møte i et av bevegelsens faste lokaler.

Noe av det første som slår en, er hvor vennlig og moderne, positivt og tiltalende miljøet virker.

Du kommer inn i en rommelig foajé. Der befinner fremfor alt bokbordet seg. Du ser bøker, lydkassetter, videos og delikate trykksaker, foruten kort og andre småartikler. Lydbåndene er hovedsakelig undervisningskassetter med taler av bevegelsens store predikanter. Straks et møte er over, ligger kassetten med talen klar til salg på bokbordet. Videoene er også hovedsakelig undervisningsvideoer, eller reportasjer fra konferanser og møtekampanjer, f.eks. Reinhard Bonnkes ”korstog” i Afrika.

Men hovedsakelig dreier det seg om bøker på bokbordet. Bevegelsen produserer store mengder paperbacks i delikat layout. Forfatterne heter for eksempel Kenneth Hagin, Kenneth Copeland, Ulf Ekman, Sten Nilsson, Linda GraafBergling, Åge Åleskjær, Lester Sumrall, Ed Cole, T.L.Osborn, John Osteen, Roberts Liardon, Jack Hartman, Paul Yonggi Cho, Frederick Price, Robert Tilton, John Wimber, Larry Lea.¹

Møtelokalet

Når du kommer inn i selve møtelokalet, vil du notere deg at det er langveggen som er brukt som podievegg: Ikke som i kirker og bedehus ellers, der kortveggen tradisjonelt er stedet for podium, prekestol og alter. Slik blir tilhørerne spredt ut i bredden, og ingen blir sittende langt unna predikanten. Det kunne saktens de gamle kirkesamfunnene lære noe av.

Forsamlingssalen er rommelig. På Livets Ord i Uppsala er det plass til 5500, galleriet medregnet.

Inn i møtesalen kommer du gjerne sammen med en jevn strøm av andre mennesker. De fleste av dem er unge og moderne, både når det gjelder klær, makeup og frisyre. Du får av og til følelsen av å være i en kongresshall, midt under et konvent for et politisk parti eller et seminar for ledere i næringslivet.

Utsmykning og innredning av podiet bringer ikke tankene så lett til tradisjonelle kristne forsamlingslokaler. Bakveggen er gjerne drapert med tekstil i pastellfarger og overlys, men uten noe kristent symbol som f.eks. kors. En instrumentalgruppe med elektriske instrumenter og store høyttalere står klar til å lede sangen. Talerstolen er vanligvis av glass. Nydelige blomsteroppsatser runder av det hele og gjør den brede, opplyste scenen til en synsopplevelse.

Vi er i gang...

Så dras møtet i gang. En møteleder griper en mikrofon, går resolutt opp på scenen og hilser forsamlingen gjennom et fremragende lydanlegg. Hilsenen er munter og humørfylt. Fra første øyeblikk slås an en hyggelig og positiv tone.

Noe som imidlertid forundrer en nykommer litt, er hvordan møtedeltakerne åpenbart er beredt til å lystre det minste vink fra lederens side. Han får oss til å snu oss mot hverandre, hilse hverandre, reise oss og sette oss, og gjenta ting etter ham .

Men det blir ikke så mye tid til å undre seg og ettertenke, for nå begynner lovsangen.

Lovsangen

Lovsangen blir ledet av instrumentalgruppa pluss en eller flere vokalister. Det å være lovsangsleder, er en viktig og høyt ansett tjeneste i bevegelsen.

Det er et høyt, men ikke ubehagelig lydnivå under lovsangen. Den gode kvaliteten på lydanlegget sørger for det. Men det som slår en som ikke er så vant med denne sangtradisjonen, er at det kan virke som lyden og rytmen er vel så viktig som tekstene.

Rett nok blir tekstene ofte vist med overheadprojektor, på Livets Ord gjerne både i svensk og engelsk versjon. Men disse tekstene har gjennomgående overraskende liten informasjonsverdi når det gjelder innholdet i kristentroen. Noen ganger har man endog en følelse av at det er det kristne menneske som lovsynges, og ikke Gud: De handler om hvor stor og mektig man er blitt som kristen, eller om alt det som den kristne gjør for Gud: priser, elsker, opphøyer ham etc.

Hvorom allting er: i alle fall virker det som om lydnivå, rytme og melodi er viktigere enn teksten: Lyden kommuniserer i sterkere grad enn ordene.

Lovsangen varer vanligvis fra en halv til en hel time. Dette er første del av Trosbevegelsens tredelte ”møteliturgi”: Lovsang, preken, bønn.

På slutten av lovsangen blir det gjerne mer og mer ekstatisk. Mange står ikke lenger bare stille med oppadvendte, henførte ansikter og løftede hender: De begynner å hoppe og danse mens musikken og sangen blir mer og mer intens: Man slipper seg liksom mer og mer løs. Dette er åpenbart også hensikten med lovsangen: Møtelederen påser at temperaturen blir høy, og kommer om nødvendig med oppfordringer til å gi seg mer hen i lovsangen underveis: Lovsangen varer til møtelederen finner at temperaturen er der den skal være.

Talen

Så, mens lovsangen ennå lyder, eller kanskje er gått over til mangestemt, henført nynning: ”sang i ånden”, som et brus i forsamlingen, så stiger plutselig dagens taler opp på scenen. Han gir tegn til forsamlingen, sier ”Værsågod sitt ned”, alle setter seg, og det blir dryppende stille.

Det er en stillhet som er påtagelig forventningsfull og takknemlig. Etter kanskje en times lovsang, stående, under stadig press fra sterk lyd, og kanskje med atskillig hopping og dansing, er man takknemlig for å få satt seg ned. Man er fysisk og psykisk matt, og det er skapt det ideelle klima for mottakelighet.

Et hovedkjennetegn ved talerne i Trosbevegelsen, er at de er underholdende. De taler lettfattelig og enkelt, og framfor alt ved bruk av store doser humor. Det er gøy å høre på dem.

Mye av det de sier, høres også riktig ut. De tar jo utgangspunkt i bibeltsteder og kommer ofte med bibelsitater. Men innimellom kommer ord og uttrykk og setninger som får en til å spisse ører og løfte øyenbryn, fordi det er nokså fremmedartet i forhold til hva en trodde kristendom var.

La oss lytte til et knippe utsagn som jeg selv har vært vitne til:

”Du er ingen synder. Jeg er ingen synder. Jeg var en synder, men nå er jeg et frelst Guds barn. Halleluja!” ²

Men hvordan stemmer nå det med 1 Joh. 1,8, der Johannes sier at vi kristne bedrar oss selv dersom vi sier at vi ikke har synd? Og hvordan stemmer det med Rom 7,19: ”Det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg?”

”Jeg vil så gjerne undervise dere om det der med ånd, sjel og kropp. Der kan jeg gi deg en undervisning som vil revolusjonere hele livet ditt!”³

Men hvordan kan det ha seg at innsikt i en eller annen teori som ikke finnes i Bibelen, kan revolusjonere kristenlivet?

”Det er ikke Gud som ber deg om det mulige, det du kan gjøre: Nei, Gud ber deg om det umulige: Gud vil ha ”Daredevils” (vågedjevler” = vågehalser), slik som han som gjorde det til et levebrød å balansere på line over Niagara Falls...”⁴

Men hvor står det om det i Bibelen? Så vidt jeg kan se der, vil Gud ha mennesker som holder hans bud og tror på Jesus (1 Joh. 3,23.)

”Gud vil gjerne gjøre noe i våre samfunn. Men Gud kan ikke få gjort noe, for han kan bare gripe inn som svar på et skrik ut fra din ånd... Vil du høre et slikt skrik? ...” (Hvoretter predikanten brølte av fulle lunger. Etterpå fikk han forsamlingen til å brøle med). ⁵

Men hvor i Bibelen finner man dette? Var det ikke bare Baalsprofetene som trodde det, om Baal? (1 Kong 18,27 ff).

”Se på kvinnen som rørte ved Jesu kappe bakfra: Guds kraft til helbredelse er på selvbetjening! Det er bare å forsyne seg!” ⁶

Men det kan da ikke være regelen? I så fall blir jo Gud en automat, og det blir meningsløst å be slik: ”La din vilje skje”.

”Det bor ett lejon inom mej: ett rytande lejon: Lejonet av Juda bor i dej”...⁷

Men selv om Jesus ett sted kalles ”løven av Juda stamme” (Åp 5,5), og ”Kristus bor i oss” (Rom 8,10; Ef 3,17), så er dette like fullt en underlig uttrykksmåte: Apostlene sammenlikner aldri den kristne med et rovdyr. For dem er det Djevelen som er ”den brølende løven” (1 Pet 5,8).

”Jeg vil bryte djevelens makt over stedet her: Rop i tunger sammen med meg....” (Hvoretter alle satte i et brøl av tungetale og hyttet med nevene mot veggen og bygda utenfor).⁸

Men hvor har man det fra, at man kan bryte djevelens makt ved å brøle fram tungetale og hytte med neven? Ingensteds i min Bibel har jeg kommet over det.

En tilhører som har bakgrunn fra tradisjonell kristen forkynnelse og besitter god barnelærdom som ballast, og som dertil er på vakt, vil relativt snart føle at det er noe som skurrer i Trosforkynnelsen. Men jo mindre kristen bakgrunn en har, desto mindre vil en nok merke denne ”skurringen” i øret. Det ”klør i øret” også, nemlig.

Bønnen

Etter talen, som ofte varer i opp mot en time, går møtet over i bønnemøte. Forsamlingen oppfordres gjerne til å ”be i ånden”: Et brus av tungetale stiger.

Predikanten ber så f.eks. dem som har en sykdom om å rekke opp hånden. Eller han peker bort i et område av forsamlingen og sier at han har fått et budskap om at der er det noen som har vondt i f.eks. en hofte. Og noen kommer fram, mens andre blir stående i benkeraden. Mange går fram for å oppleve fornyelse i kristenlivet sitt.

De som kommer fram, blir bedt for. Predikanten eller andre av lederne holder gjerne hendene om hodet på dem og roper bønnen ut. Bønnen glir svært ofte over i exorcisme: Den blir henvendelse til djevelen: ”Jeg befaler deg i Jesu navn...”

Når predikanten så går langsmed rekken av dem som er kommet fram, så skjer gjerne noe som er svært karakteristisk for trosbevegelsen: Når han eller hun legger hånden på hodet deres, faller de bakover: De ”faller under kraften”, som det heter: Predikanten administrerer en kraft, som påstås å være Den Hellige Ånd.

Også det vekker undring hos en vanlig bibelleser. Verken i Apostelgjerninger eller brev kan jeg finne spor av at det er slik Helligånden har lovt å manifestere seg i de troendes forsamling.

Så sluttes etter hvert møtet av. Møtelederen ønsker de frammøtte vel hjem og minner om neste samling. Da kan møtet ha vart opptil tre timer.

En sterk opplevelse

Et slikt møte er en sterk opplevelse. Sanseinntrykkene er intense. Hvor beriket en er åndelig, er mer enn usikkert. Man er avgjort ikke beriket økonomisk: Minst en gang under møtet, gjerne under lovsangsdelen , tas det opp kollekt: Unge mennesker i utdanningsfasen, ofte bibelskoleelever, får høre ”loven om sådd och skörd”: Jo mer penger du gir, desto mer vil du få igjen: Det er en ”biblisk lag”.⁹

Men hovedinntrykket når du går ut fra møtet, er at trosbevegelsens ansikt mot verden er smilende, moderne. Bevegelsen framstår som en kristendomsform for vår tid: i vårt språk og vår klesdrakt. Og den framstår som et samlingssted for unge mennesker som velger side for Gud, for Jesus, for det gode, mot Satan og alt ondt. Så mon det ikke er noe i det, når bevegelsen gjør krav på å være ”originalkristendommen”? Det virker jo som den tar Bibelen mer på alvor enn andre kirkesamfunn, pinsevennene inklusive, særlig når det gjelder tegn og under og helbredelser.

Men Katharinas bitre erfaring...

På denne bakgrunn blir det desto mer sjokkerende, det som Katharina fortalte meg.

Hun hadde gått bibelskolen på Livets Ord. Hun hadde vært ivrig med i menigheten der. Så var hun havnet i en dyp psykisk krise: Hun fikk det ikke til å stemme: Det fungerte ikke i livet hennes, det hun hadde lært skulle fungere. Så hun hadde ”hoppet av” fra bevegelsen.

Hun summerte opp de erfaringene som hun selv og andre i samme situasjon hadde gjort, i et bilde, eller rettere: i to bilder:

Det var et rollespill de hadde iscenesatt på et rehabiliteringssenter. Det rollespillet ga forskjellen mellom vanlig kristendom og trosforkynnelseideologien i et nøtteskall:

Begge rollebildene hadde tre aktører: 1/ Djevelen, den gamle slange, 2/ Jesus, og 3/ den kristne selv.

I første bilde lå djevelen, den gamle slange på golvet og vred seg og ville ta den kristne: Men Jesus satte foten på djevelens hode. Og den troende fikk stå trygt bak Jesus, holde i Ham og ta sin tilflukt til Ham. Det er bildet av kristendom. Vi får komme til Jesus og klynge oss til Ham og hans seier over den Onde.

I det andre rollebildet lå fremdeles djevelen, den gamle slange, og vred seg på golvet: Men nå var det den troende selv som skulle ha foten på djevelens hode og binde an med ham, mens Jesus sto bakom et sted og ropte: Du må klare det selv.

Det er Trosforkynnelsen. Slik opplever avhoppere den: Den kristne er overlatt til å stå alene mot Satan. Gud har angivelig utstyrt deg med makt til å klare det, og så trukket seg tilbake.

En ond sirkel

Vinteren 1989/90 ”deserterte” to av lærerne ved en av TBs bibelskoler her i Norge (Jæren Kristne Senter): De har senere engasjert seg sterkt for å hjelpe andre avhoppere og advare mot Trosforkynnelsen. I et intervju i Stavanger Aftenblad 20.1.90. står bl.a. dette å lese:

”Dei som søkjer hjelp, har ein skremande lik historie å fortelja, seier Elisabet Baum: Ei kjekk møteform, god musikk og rytmer, klapp og dans saman med at ein vert møtt med positiv interesse og omsorg lokkar folk til menighetane. Ein får vita kor verdifull ein er, ein fyllest av takknemlighet som gjer at ein ikkje kan seia imot. Etter kvart vert ein frustrert, sint og full av skuldkjensle. Ein skulle jo vore like lukkeleg som alle dei andre ser ut. Dans og klapp og halleluja vert tvangshandlingar. Ein får ein kjensle av at noko er gale, men tek det på seg sjølv. Dermed er ein inne i sirkelen. Å kritisera er forbudt. Det er ein sjølv som har feil. Ein må løysast frå dette, og kavar for å verte fri. Men ein sit fast i stor forvirring og fortvilelse. Det heile vert eit vanntett system som det er vanskeleg å komma ut or. Resultatet for somme er psykiske problem og opphald i psykiatriske sykehus. Og undersøkingar frå Sverige viser at det er fleire sjølvmordsforsøk i desse kristne miljøa enn i andre, seier Elisabet Baum.”

Forening for ofrene

Avhopperne fra Trosbevegelsen oppviser et mønster av psykiske skader og trosproblemer som er parallelt med mønsteret hos avhopperne fra andre nyreligiøse bevegelser som scientologene, Hare Krishna, Moonbevegelsen.

Foreningen for ofrene fra Livets Ord i Uppsala kalles Foreningen RISK (Rådgivning och Information om Sekter och Kulter). Den har innledet et nært samarbeide med andre foreninger for nyreligiøsitetsofre. De vil være med og dekke hele spekteret av avhopperproblematikken. For det de har opplevd selv, er stort sett det samme som avhoppere fra andre sammenhenger også har opplevd.

I løpet av 1990 er en tilsvarende forening etablert her i landet: RISK Norge.

Mange spørsmålstegn

Denne veldige avstanden mellom bevegelsens ansikt utad og det som avhoppere kan fortelle at de opplevde, er så stor at den roper etter en nærmere undersøkelse.

Selvfølgelig er det ikke alle som blir psykisk syke av å være med i Trosbevegelsen. Mange opplever miljøet og forkynnelsen positivt.

Men likevel gjenstår det faktum, at denne bevegelsens legger etter seg et kjølvann av psykiske skader i et omfang vi ikke er vant til i noen kristen sammenheng tidligere.

Hvis trosforkynnelsens tiltalende og livskraftig utseende ”tre” likevel setter de fruktene i menneskesinn som ofrene forteller om, da er det ett spørsmål som tvinger seg fram, og det er dette: Hvorfor?

Altså: Hva kommer det av? Hvilke røtter er det som denne bevegelsen suger næring fra?

Og dette spørsmålet er det vi hovedsakelig vil beskjeftige oss med på sidene som kommer.

Mange har etter hvert skrevet mye om det, både i Sverige og Norge, men ikke minst i USA. Litteraturliste finner du som kap. 10. Jeg vil prøve å viderebringe noe av det disse forskerne har funnet. Dessuten har jeg gjort noen iakttagelser selv.

3. HVORDAN DET BEGYNTE

Det kom fra USA, naturligvis. Der kalles bevegelsen ved forskjellige navn: ”the Faith movement” (=”Trosbevegelsen”), eller ”the Word of Faith movement” (=”TroensOrdbevegelsen”). En vanlig betegnelse er også ”the Positive Confession movement” (=”PositivBekjennelsebevegelsen”).

3.1. Kenneth Hagin og hans elever

Som opphavsmann til bevegelsen regnes Kenneth Erwin Hagin, f. 20. august 1917 i McKinney, Texas. Han kalles gjerne TBs ”far”.

Hagin har ingen formell teologisk utdannelse, men begynte som evangelist i en baptistkirke alt i 1934, bare 17 år gammel. Senere ble han pastor i flere mindre pinsemenigheter i Texas.

I 1934 erfarte han en mirakuløs helbredelse.

Han hadde vært sykelig hele oppveksten, og rundt sytten års alderen var han lam, sengeliggende og døden nær. Da fikk han en åpenbaring av det som står i Mark 11,2324. Han begynte å ”bekjenne” at han var helbredet, skjønt symptomene sa noe annet, og etter hvert ”handlet han på troen”, sto opp av sengen og begynte å slepe seg rundt i rommet. Så smått ble han helt frisk. Mark 11,2324 ble fra da av selve senteret i teologien hans, og han formulerte hovedpunktet i læren slik: ”Her er troens prinsipp: Tro det i ditt hjerte, si det med din munn, og du skal få hva du enn sier”.¹

Tjenesten hans ble tidlig preget av overnaturlige fenomener, slik som ”herlighetsskyen”: en lysende ”sky” som kunne vise seg under møtene.

Den slags ”lysfenomener” var relativt vanlige blant predikantene innen ”helbredelsesfornyelsen” i USA etter 2. Verdenskrig: Hos William Branham var det snakk om en lysende ”kule” som var å se på møtene.²

Fra 1949 av opererte da også Hagin som selvstendig helbredelsespredikant på samme marked som Branham & Co., innen det som i USA kalles ”The Post World War II Healing Revival”.

I 1943 fikk han ”salvelsen til å undervise”: ”Den bare klikket ned på innsiden av meg som en mynt som faller ned inne i en mynttelefon... Jeg visste hva det var: Salvelsen til å undervise hadde falt ned i det indre av meg. Jeg sa: ”Nå kan jeg undervise”.³

I 1952 fikk han tilsvarende ”salvelse til å være profet”.

I 1966 slo han seg ned i Tulsa, Oklahoma, hvor han siden har bygd opp sin ”Rhema”bevegelse og sin innflytelsesrike bibelskole ”Rhema Bible Training Centre”.⁴ Han har skrevet en lang rekke bøker.

Fra Tulsa til Jordens ender

Kandidater fra Rhema BTC er nå spredt over store deler av verden.

Hagins ”kronprins” er Kenneth Copeland, hvis ”ministry” har base i Forth Worth, Texas. Mange mener at i løpet av siste halvdel av 80årene er det han som har seilt opp som den ledende figur i trosbevegelsen.

Copeland regner selv Jerry Savelle som sin nærmeste medarbeider.

Det er ”datterkirker” i alle verdensdeler. Den største av datterkirkene finnes i Sør-Afrika: Rhemakirken med hovedkvarter i Randburg, en forstad til Johannesburg, grunnlagt og ledet av Hagins elev Ray McCauley.

I Sverige er trosbevegelsen plantet av Ulf Ekman, som har studert ved Rhema BTC og i mars 1983 grunnla menigheten Livets Ord i Uppsala, sammen med sin svigerfar Sten Nilsson. Andre fremtredende talsmenn for bevegelsen i Sverige er Bror Spetz, pastor i Södermalms Fria Pingstförsamling, og frelsesarmépredikanten Roger Larsson. En viktig posisjon inntar også Linda GraafBergling med sin ”helbredelsesskole” i Kungsängen utenfor Stockholm.

I Norge

I Norge er det mest prominente navn Åge Åleskjær. Han studerte i 1984/85 ved Rhema BTC i Tulsa, og leder nå Oslo Kristne Senter. En annen ledende person er Enevald Flåten, leder av Levende Ord Bibelsenter i Bergen, tidligere av Jæren Kristne Senter.

TB har hatt en eksplosjonsartet vekst i vårt land de siste 1015 årene. Menighetene bærer mange navn: ”Menigheten Zoë,” ”Livets Brød”, ”Livets Senter”, ”Karisma Senter”, ”Rhema Bibelsenter”, ”Elihumenigheten”, ”Nytt Liv”, ”Sentrumsmenigheten”. Men med forkjærlighet brukes et lokalt stedsnavn med tilføyelsen ”Kristne Senter” eller ”Bibelsenter”: F.eks. ”Trondheim Kristne Senter”, ”Sandane Kristne Senter”, ”Grenland Kristne Senter”. ”Borg Kristne Senter”, ”Moss Bibelsenter”.

Impulsene fra Kenneth Hagin har altså rukket å gjøre seg sterkt gjeldende her hos oss også. Han er blitt et navn som norsk kristenhet er blitt nødt til å forholde seg til.

3.2. Trosbevegelsens ”bestefar”

Noe som hittil har vært mindre kjent, er at Hagin har overtatt store deler av sin lære fra en annen, nemlig Essek W.Kenyon (18671948).

I boken ”A Different Gospel” som kom i 1988, har D. R. McConnell framlagt forskningsresultater som viser at Hagin regelrett har plagiert Kenyon i stor utstrekning.⁵ Og det viser seg at det er fra Kenyon han har de sentrale lærepunktene sine, slike som disse, som vi snart skal se nærmere på: Læren om det tredelte mennesket, om ”åpenbaringskunnskap”, om ”forsoningen i Helvete” og altså ikke på korset, om ”å tro”, som i virkeligheten blir å tro på troen sin, om ”helbredelse” som åndens seier over materien, og om ”rikdom og suksess” som en slags rettighet for den kristne.

Hvem var så denne Kenyon?

I likhet med Hagin, hadde heller ikke han noen formell teologisk utdannelse. Han begynte som metodistpredikant og ble senere baptistpastor i forskjellige menigheter.

Han var vel å merke ikke pinsevenn og ikke karismatiker i vanlig forstand: Han forkynte helbredelse og preket velstand, men tok avstand fra sentrale lærepunkter i pinsebevegelsen, og var fremmed for slikt som tungetale, f.eks. Det ønsket han ikke i møtene sine.⁶

Kenyon var en populær forkynner. Ved sin død ledet han en blomstrende religiøs virksomhet i Seattle. Hans forlagshus der har fortsatt å gi ut bøkene hans etter hans død.

Men det som på avgjørende måte kom til å sette sitt stempel på Essek W. Kenyon, var årene fra 1892, da han var student ved Emerson College of Oratory i Boston, Massachussets.

Emerson College var grunnlagt og ble ledet av Charles Wesley Emerson. Han er blitt kalt en ”religionssamler”. Det han sto for og lærte bort, var et sant konglomerat av gamle og nye åndelige strømninger: Platonisme, Swedenborgianisme, Herbert Spencers sosialdarwinisme, Unitarisme, Ralph Waldo Emersons og Henry David Thoreaus ”New England Transcendentalisme”.⁷ Dessuten hadde han en kvasidarwinistisk oppfatning av menneskehetens religiøse utvikling: Vi ville utvikle oss til å bli guder.

Alt dette sammenholdt Emerson gjennom solid ”bevisførsel” ut fra Bibelen. Og Emersons åndelige konglomerat tilsvarer tankene i religionsdannelsen ”New Thought”.

På Emerson College var det en dyp religiøs grunntone, som en gang fikk en gjesteforeleser til å utbryte at skolen kanskje like gjerne kunne hett ”First Church of Emerson”!⁸

På dette lærestedet kom altså den unge Kenyon i nærkontakt med den sydende, okkultreligiøse oppvåkningen som preget USA sist i forrige hundreår, og ikke minst byen Boston. Han kom i kontakt med en tankeverden som kom til å prege ham for livet, skulle det vise seg.

Denne tankeverdenen hadde nettopp gitt grobunn ikke bare til ”New Thought”, men også til flere andre religionsdannelser. Disse nye religionene kalles gjerne ”de metafysiske kultene”. Vi kunne også kalle dem ”de nygnostiske religionene”. De tre mest kjente av dem er Christian Science, Unity School of Christianity, og New Thought.

3.3. De ”metafysiske kultene”

Dette navnet henspiller på at disse bevegelsene hadde en felles grunnforestilling: Når du tenker riktig, så forandrer det den fysiske virkeligheten. Inne i deg har du veldige mentale ressurser. Når du lærer å bruke dem riktig, vil du bli herre over sykdom og fattigdom og annen elendighet i den fysiske verden. Det ”metafysiske”, det som er ”bakom fysikken”, altså sjelen din og den ”åndelige verden” som sjelen kan få tilgang til, det kan kontrollere hele tilværelsen.

Denne grunnforestillingen har, som vi skal se, røttene sine like tilbake i Gnosticismen, kristendommens erkefiende i den første kristne tid.

New Thought

Religionsdannelsen New Thought (=”Ny Tanke”) er ikke så godt kjent her i Skandinavia. Dens hjemland er USA. Denne religionen var det altså Kenyon lærte å kjenne på Emerson College.

Grunnleggerne var Warren Felt Evans, Julius og Annetta Dresser, og deres sønn Horatio W. Dresser. Det var i 1870 og 80årene religionen tok form.

En av Kenyons klassekamerater på Emerson College: Ralph Waldo Trine, ble New Thoughts store ideolog, den som klarest har utviklet hva denne religionen står for.

I USA kalles gjerne New Thought for ”the Religion of Peace, Power and Plenty” ”Fredens, Kraftens og Overflodens Religion”. Den forespeiler tilhengerne sine indre fred og ytre velstand gjennom hjelp til å beherske guddommelige krefter. Et større oppslagsverk begynner beskrivelsen av den slik: ”En religion som i mange av sine synspunkter er i slekt med Christian Science, eller troshelbredelse...”⁹

Ralph Waldo Trine sier i sin bok ”In Tune With the Infinite” (1897):

”Det å innse vår egen guddommelighet og vår egen nære relasjon til det Universelle, det er å kople vårt eget maskineris drivrem til Universets store kraftgenerator”¹⁰

Helt sentralt i New Thought står forestillingen om at mennesket er av guddommelig natur. Det er innsikten i dette faktum, som er nøkkelen til frelse.

Men samtidig mangler denne religionen troen på en personlig, fritt handlende Gud. Gud er snarere en upersonlig, universell kraft:

”...et stort Sinn (”Mind”) som blir aktivisert av våre tanker og vil aktualisere dem over i konkret form”.¹¹

”New Thought var et system av kultisk tro som lærte at sann virkelighet er av åndelig natur, at det åndelige er årsaken til alt som fysisk skjer, og at det menneskelige sinn, gjennom positiv mental holdning og positiv bekjennelse, har makt til å skape sin egen virkelighet: Enten helse og rikdom, eller sykdom og fattigdom”.¹²

Christian Science

Christian Science er grunnlagt av Mary Baker Eddy (18211910). Grunnleggelsesåret var 1879.

Skjønt hun påberopte seg egne åpenbaringer, er mrs. Eddys lære i stor utstrekning direkte plagiert fra ham som egentlig er opphav til alle de nye gnostiske religionene på denne tiden: Phineas P. Quimby (se nedenfor).

Hennes bok ”Science and Health” er en hovedbok i denne religionen, ved siden av Bibelen.

I 1866 hadde mrs. Eddy en helbredelsesopplevelse som er slående parallell til den Kenneth Hagin vitner om fra 1934: Hun skadet seg i et fall, og ble så skadet at hun etter eget utsagn bare hadde tre dager igjen å leve. Men den tredje dagen ba hun om en Bibel, leste Matt 9,2, og opplevde en mirakuløs helbredelse! Fra da av så hun det som sin livsoppgave å spre denne nye oppdagelsen.¹³

Det er da også læren om helbredelse som er Christian Sciences hovedsak.

Religionen er berømt for å hevde at sykdom beror på innbilning: Veien til helbredelse går gjennom å ikke gi etter for troen på at en er syk. Det er nemlig bare det åndelige som er virkelig: Det materielle, slik som kroppen med dens sykdommer, er underlagt ånden, tanken, sinnet, viljen. Sykdom kan rett og slett fjernes ved at man tenker riktig.

Og dette kan mennesket gjøre, fordi mennesket er av åndelig natur: Mennesket er et gjenskinn av Gud, fullkomment som Gud, ja mennesket er egentlig selv gud, i kraft av at vi har den samme åndelige natur som Gud.

Christian Science er ”en blanding av det første århundres gnostiske teologi, det 18. århundre hegelske filosofi, og det 19. århundres idealisme, vevd inn i en ramme av nydefinert kristen teologi med særlig vekt på helbredelse av kroppen gjennom den høyst tvilsomme praksis å benekte dens objektive materielle virkelighet!” ¹⁴

Christian Science har anslagsvis en halv million medlemmer. Religionen hadde stor framgang tidlig i vårt århundre, ikke minst på USAs vestkyst.

Unity School of Christianity

Unity er også en religion som stadig lever i USA, særlig i Midtvesten og på Østkysten.

Grunnleggerne het Charles og Myrtle Fillmore. De var godt kjent med grunnleggerne av så vel New Thought som Christian Science, men tok avstand fra forskjellige småting i de andres læresystemer og laget sitt eget i 1889.

Virksomheten drives fra Unity Village, en hel by i Lee’s Summit i Missouri. Unity kalles ofte ”postordrekirken”: De bruker i stor grad postvesenet for å distribuere sin lære gjennom boksalg, brevkurs o.l.

Unity lover tilhengerne sine lykke, helse og finansiell trygghet, garnert med velsmakende ”teologi”. Den er kalt for ”den største gnostiske kult i kristenheten”.¹⁵

Anslått medlemstall er 1,5 millioner.

Det som særmerker denne i forhold til de andre to store metafysiske kultene, er at Unity i tillegg lærer reinkarnasjon. Unity er den av de nye gnostiske religionene som tydeligst viser slektskapet med hinduismen, et slektskap som begge de andre også har.

Church of Religious Science

Ved siden av disse store metafysiske kultene, oppsto det også små ”Mind Sciences” etter hvert. Den mest kjente av dem er Church of Religious Science, grunnlagt av Ernest Holmes i 1927.

”Det å erkjenne sin innebygde egenverdi, slik den strømmer ut fra den guddommelige gnist inni deg, det er kjernen i Holmes’ lære. ”Når et menneske innser sin sanne enhet med den Uendelige, så blir det automatisk Kristus”, sier Holmes.”¹⁶

Felles røtter

Både New Thought, Unity og Christian Science har en felles opphavsmann, hvis navn vi alt har nevnt: Phineas P. Quimby (180266). Han var en urmaker fra Maine som drev med ”mental healing” gjennom clairvoyance og hypnose.

Han hadde i sin tur sine egne røtter i arbeidene til den tyske legen og okkultisten Franz Anton Mesmer (17341815). Hans teorier om ”magnetisme” og planetenes innflytelse på menneskekroppen, gikk igjen tilbake til alkymisten og magikeren Paracelcus (14931541), hvis tanker hadde nært slektskap med gnostisismen.

Quimby nøt stor anseelse i samtiden. Han begynte en praksis i 1859 i Portland, Maine, der han tok imot pasienter for å gi mental behandling mot lidelser. Grunnleggerne av New Thought: F.W.Evans og Julius og Annetta Dresser, var Quimbys pasienter og ble hans disipler. Det samme gjaldt Christian Sciences grunnlegger Mary Baker Eddy. Også Unity’s Fillmores kjente ham og tilegnet seg sin egen utgave av hans lære.

Det var Quimby som skapte og først brukte uttrykk som ”mental healing” og ”christian science”.

Det åndelige slektskapet mellom de forskjellige nye gnostiske religionene, som Quimby er eksponent for, illustreres ikke minst av dette: Charles Wesley Emerson, Kenyons rektor ved Emerson College, gikk selv inn i Christian Science i 1903 og forble der til sin død.

Gnosticismen

Det høver vel her med en liten avstikker helt tilbake til Gnosticismen, som vi nå har nevnt noen ganger.

Dette er en religionsdannelse som det er skrevet mange lærde verk om. Den oppsto i førkristen tid. Og her kan vi ikke gå i detaljer om dens historie.¹⁷

Erkjennelse og innsikt

Selve navnet kommer av det greske ordet ”gnosis”, som betyr ”erkjennelse” eller ”innsikt”. Og det gir oss straks en nøkkel til å forstå hva det dreier seg om: Gnosticismen tilbød en kunnskap fra Gud på et høyere plan, en innsikt i guddommelige mysterier som vanlige folk ikke kunne oppnå. Erkjennelse og innsikt var nøkkelordene i bevegelsen.

Det var mange retninger innen gnostisismen, eller ”gnosis”, som den rett og slett kaltes på Det nye Testamentes tid. Men allerede i NT ser vi at gnostiske retninger oppleves som en hovedmotstander av kristendom (1 Tim 6,20: ”den såkalte erkjennelse: med urette bærer den dette navn”).

To gnostikere hvis lære hurtig ble en kraftig utfordring for kirken, var Valentinus og Basilides, begge f. ca 100 e.Kr.

Kirkefaderen Ireneus (ca. 130200) er den som for alvor tar kampen opp mot gnostisismen. Hans bok ”Adversus Haereses” (= Mot Vranglærerne) er en skarpsindig grenseoppgang mellom denne formen for religiøsitet og tradisjonell kristendom.

Kalte seg kristendom

Et hovedproblem i forholdet mellom kirken og gnostisismen, var at gnostisismen gav seg ut for å være kristendom, og det enda en kristendom av forbedret merke. Gnostikerne påberopte seg hemmelige overleveringer fra Jesus og apostlene, og markedsførte egne, gnostiske ”evangelier”.

Men alle deres merkverdige spekulasjoner avslørte at dette var en religion langt fra bibelsk kristendom:

Bare det åndelige viktig

De anså det materielle for å være noe nedrig og mindreverdig noe: Det åndelige var det eneste verdifulle. I deres underlige verdensbilde troner øverst i tilværelsen en åndelig urkraft. Det er den høyeste gud. Men under denne guden opererer andre guddommer igjen. En av dem er angivelig jødenes skapergud Jahve. Han blir da nærmest som djevelsk å betrakte, ettersom han altså har belemret verden med den hemsko som heter det materielle.

Tredeling av mennesket

Videre delte de menneskene i tre kategorier: ”Hylikere”, ”Psykikere” og ”Pneumatikere”. Dette tilsvarte at ifølge deres menneskesyn var hvert menneske et tredelt vesen: Kropp, sjel og ånd. ”Hylikerne” var de ”kjødelige” menneskene, som bare brydde seg om det materielle. ”Psykikerne” var et hakk bedre, de var i alle fall opptatt av mer sjelelige verdier. Men bare ”Pnevmatikerne”, de ”åndelige”, var i stand til å oppnå frelse. Og bare gnostikerne var i stand til å heve seg til ”pnevmatikernivået” der mennesket egentlig er en gud på jorda. For ånden er av samme natur som Gud, bokstavelig forstått.

Frelsen

Forløsningen fra verden gikk ut på dette: Å kjenne til hvordan sjelen kan stige opp gjennom alle himlene, eller ”sfærene”, og inn til den høyeste Gud. Gjennom kunnskap og innsikt i guddommelige hemmeligheter kunne man lære det.

Basilides lærte at Jesus var prototypen på et slikt ”åndelig” menneske: Frelsen kunne vinnes ved at man, gjennom Hans ord, våknet til bevissthet om sitt innerste vesen, ånden, og slik kunne stige opp i den åndelige verden.

Andre gnostiske skrifter brakte magiske trylleformularer, passord, til bruk under denne oppstigningen.

I tillegg til slike synspunkter, opererte også gnostikerne med innvielser og ”sakramenter”: Noen retninger regnet med 3 slags dåp: Vanndåp, ilddåp og åndsdåp. Også en slags nattverdimitasjon forekom.

En åndsstrøm gjennom århundrene

Fra Ireneus av har den kristne kirke avvist gnostisismen.

Men dens tanker og ideer har levd som en understrøm i hele den vestlige verdens åndshistorie. Nå og da har den nådd overflaten: Som hos Paracelsus. Som hos Mesmer. Og som hos Quimby.

Og det bringer oss tilbake igjen til starten av vårt århundre og til de nygnostiske religionene New Thought, Unity, og Christian Science, samt til Essek W. Kenyon.

3.4. Kenyon og kultenes tankeverden

Det som nå viser seg, er at Essek W. Kenyon, Kenneth Hagins lærefader, har en lære som er merkelig lik det som læres i New Thought, Unity og Christian Science.

Det er merkelig, for Kenyon tar uttrykkelig avstand fra alle de metafysiske kultene.¹⁸

Ikke desto mindre: Gang etter gang lærer han det samme som kultene lærer.¹⁹

Han gjør seg til talsmann for deisme: Universet er styrt av upersonlige åndelige lover istedenfor en personlig handlende Gud.

Han lærer deifisering: Mennesket gjøres til en gud: ”Gud meddeler sin egen natur til den menneskelige ånd”. ”Gud blir en del av vår bevissthet”.²⁰

Og han snakker om den ”åndelige virkelighet” som står over og styrer den materielle, slik som Mary Baker Eddy gjør.

Det foreligger da også vitnesbyrd fra Kenyons nære medarbeidere om at han leste Mary Baker Eddys skrifter og erklærte at det var ”mye å lære hos henne”.²¹

Forklaringen må være at fra collegedagene ble det slik at de metafysiske kultenes tankeverden ble Kenyons tankeverden. Hans referanseramme var kultene, og da særlig New Thought, bevisst og ubevisst.

Men samtidig ønsket han å stå på de tradisjonelle kirkenes side mot Christian Science, Unity, New Thought og Spiritismen, som også var på kraftig frammarsj i det tidlige 20. århundre. Han ønsket å ta opp kampen mot dem, og da særlig på det feltet der de høstet størst triumfer: De overnaturlige manifestasjonene, ikke minst helbredelsene. Han ville finne en middelvei mellom kirkesamfunnenes døde liberalisme og kultenes ekstremisme.²²

”Supermen”

Denne middelveien mente Kenyon å ha funnet. Det var den ”nye typen kristendom” som han mente å ha fått åpenbart for seg:

Den hadde to nøkkelbegreper.

Det ene var ”åpenbaringskunnskap”: Fordi mennesket ifølge Kenyon var et tredelt vesen, med ånd, sjel og legeme, så kunne det gjenfødte menneske heve seg over ”sansekunnskapene”, mottatt via sjelens sanseapparat, og opp til å motta kunnskap formidlet direkte fra Guds Ånd til sin egen ånd: ”åpenbaringskunnskap”:

Det andre nøkkelbegrepet var ”Jesu navn”: Ved å bruke Navnet Jesus som en formel, kunne en skape ny virkelighet omkring seg: Gud hadde utstyrt Navnet med en guddommelig kraft som den kristne kunne utnytte bare ved å bruke det.

Ved å ta i bruk disse nye mulighetene ville kirkene kunne by massene de overnaturlige manifestasjonene de hungret etter og de helbredelsene de løp etter hos f.eks. Christian Science, mente Kenyon.

Og denne nye typen kristendom ville etter hvert skape et herrefolk av de kristne:

”Når disse sannhetene virkelig får stige opp i oss, vil de gjøre oss til åndelige supermennesker, herrer over demoner og sykdom... Det vil bety slutten på svakhet og mislykkethet. Det blir ikke mer noen kamp for troen, for alt er vårt. Det trengs ikke lenger noen bønn om styrke, for Han er i oss... Vi reiser oss og inntar vår plass. Vi går ut og lever som overmennesker (”supermen”) med Gud boende i oss”.²³

Dessverre er jo denne ”nye kristendommen” verken ”ny” eller overhodet ”kristendom”. Det er gnostisismens gamle grunntanker, bare garnert og servert litt forskjellig av New Thought, Christian Science og Kenyon.

Ironisk nok har Kenyon sugd opp i seg grunnforestillingene hos dem han vil konkurrere med, hvoretter han ”bekjemper” dem ved å videreføre deres egne synspunkter.

Og når Kenyons lære er overtatt og videreført av Hagin, så betyr det at okkulte skygger faller inn over hele trosbevegelsen.

3.5. Parallellbevegelser med samme skygger

På parallellspor til Kenyons/Hagins Trosbevegelse finner vi navn som Norman Vincent Peale, Robert Schuller og Paul Yonggi Cho. Også deres bevegelser står i gjeld til de metafysiske kultenes tankeverden, viser det seg. Dessuten må vi også nevne ”profetvekkelsen” med sentrum i Kansas City, foruten den aller nyeste paralellsporbevegelsen, den såkalte ”Torontovekkelsen”

Norman Vincent Peale

Normann Vincent Peale er særlig knyttet til begrepet ”positiv tenkning”: Gjennom bl.a. artikler i Det Beste har han nådd langt med sitt budskap om den positive tenkningens makt til å forandre virkeligheten. Men den som har gjort ham til en ”positiv tenker”, sier Peale selv, er Ernest Holmes, grunnleggeren av Religious Science. Og Peale har lånt selve uttrykket ”Positive Thinking” fra Charles Fillmore, grunnleggeren av Unity. Så Norman Vincent Peale står i den nærmeste forbindelse med de gnostiske religionsdannelsene fra slutten av det forrige århundret.²⁴

Robert Schuller

Robert Schuller er en av USAs mest kjente TVpredikanter og mannen med Krystallkatedralen i California. Hans budskap er ”mulighetstenkningen”: ”Possibility Thinking”.

Kristendom er for ham framfor alt å tenke nye muligheter. Jesus var den første ”mulighetstenker”, ifølge Schuller. Schuller er gjestepredikant i Unity, og uttaler seg positivt om deres form for ”kristendom”. Også Schullers tankeverden er de gnostiske religionsdannelsenes tankeverden.²⁵

Schuller sier: ”Jesus kjente sin verdi: Hans suksess ga næring til hans selvaktelse... Han led korset for å hellige sin selvaktelse. Og han bar korset for å hellige din selvaktelse...” Og et annet sted: ”Jeg tror ikke noe som er gjort i Kristi navn... har vært mere destruktivt... enn å prøve å gjøre folk oppmerksom på sin fortapte og syndige tilstand”.²⁶

Paul (David) Yonggi Cho

Den kanskje viktigste ”søsterkirke” til Trosbevegelsen er den som er grunnlagt av dr. Paul Yonggi Cho i Sør-Korea: Yoido Full Gospel Church i Seoul.

Selv om Chos utgangspunkt er en kombinasjon av tankegods fra Østens religioner, bl.a. Soka Gakkai, med kristendommens tanker, er hans nære forbindelse med ”positiv tenkning” og ”mulighetstenkning” helt åpenbar: Cho sier at det å tenke positivt, tale positivt og visualisere positive bilder, er nøkkelen til framgang og suksess på alle områder. Og den som har skrevet forordet til den engelske utgaven av Yonggi Chos bok ”Den Fjerde Dimensjon”, er da også nettopp Robert Schuller.²⁷

Alle disse tre har en høy stjerne i Trosbevegelsen. Paul Yonggi Cho regnes av trosforkynnerne direkte som del av bevegelsen. Hans bøker markedsføres aktivt av dem.

I april 1992 forandret Cho fornavnet sitt til David.²⁸

Kansas City Prophets

I desember 1982 ble ”Kansas City Fellowship” dannet, en ny menighet som etter hvert også er kjent under navnet ”Grace Ministries.”

Denne menigheten ble hurtig senteret for en ny bevegelse der ”profetisk tjeneste” er det sentrale. Blant de toneangivende profetene i denne bevegelsen er i første rekke Paul Cain, Bob Jones, John Paul Jackson, Rick Joyner.

John Wimber, lederen av ”Vineyard”bevegelsen, har sist i 80årene fått en sentral posisjon i denne ”profetvekkelsen”.

Paul Cain begynte sin ”profetløpebane” i 1980 på et møte der bl.a. også Kenneth Hagin deltok. Både i Vineyard og Trosbevegelsemenigheter i USA har de nå ofte sin egen ”profet”.

Det vil føre for langt her å komme inn på alle de bisarre ”profetiene” denne bevegelsen kommer med. Her er mye å ta fatt på for den som vil forske. Jeg viser ellers til det materiale som etter hvert begynner å tilflyte oss fra USA.²⁹

Her skal bare nevnes at deres tanker er hentet fra samme tankeverden som Kenyons:

”Åpenbaringskunnskap” til det åndelige menneske får i praksis forkjørsrett foran Skriften.

De lærer at Adam mistet sin åndelige kunnskap i syndefallet, da han misbrukte sine naturlige sanser.

Men nå kan vi bli ”klonet” med Jesus, slik at Jesu guddommelige natur blir ”manifestert” i de kristne.

Og så vil du få ”Rhemaord” (hørbare ord direkte fra Gud) inn i din ånd, og ”Rhemaord vil komme over leppene dine” (Bob Jones).

”Profetene” forteller stadig om seanser de har ansikt til ansikt med ”Gud”.—Paul Cains mor hadde angivelig englebesøk før Paul ble født, og Paul Cain selv hadde sin første erfaring med ”en Herrens engel” bare 8 år gammel.

Bob Jones’ ”kallelsesberetning” har bl.a. med at han mottok ”helbredelsesgave” fra et lynnedslag (mildt sagt noe underlig, ikke minst i lys av Luk. 10:18), og at han skulle profetere for de nye kristne at ”det sted der kraften deres hadde sitt skjulested, var i lynet i hendene deres”.

Profetene medgir at kanskje så mye som 80% av profetiene ikke slår til, men hevder at det bare skyldes umodenhet og vil bøtes på når profetene lærer mer, enda Herren sier noe helt annet i 5 Mos 18,2122.

Rent historisk har ”profetene” røttene sine i ”the Manifest Sons of God” teologien (se ”Leksikonet” i kap. 8), og derfra går linjen til William Branham, den mest innflytelsesrike av predikantene i ”the Healing Revival” etter 2. verdenskrig, og gjennom ham igjen til Franklin Hall, som i 1946 skrev boken ”Atomic Power With God Through Fasting and Prayer” (”Atomkraft fra Gud gjennom faste og bønn”).

Denne boken har sterke okkulte overtoner, og snakker om at kristne, gjennom ”bønn og faste” skal bli ”overvinnere” som etter hvert blir fri fra all sykdom her på jord, og endatil kan heve seg over tyngdekraften, og bli udødelige! Men tross dette hadde boken stor innflytelse i det ”Healing Revival”-miljøet som også Kenneth Hagin var en del av. Branham bygde åpent på Halls tanker.

Torontovekkelsen

Den såkalte Torontovekkelsen er særlig kjent for utbruddene av såkalt ”hellig latter”, samt at folk hopper omkring i møtelokalet, rister, brøler, gråter, faller, blir liggende i krampetrekninger eller liggende urørlige.

Alle disse fenomenene er kjent fra TB fra før. Allerede midt på 80tallet kunne folk på Livets Ord i Uppsala ”komme inn i ”latter i Ånden”, da kunne de ligge på gulvet med latteranfall i perioder på en halv time, noen ganger mer.”³⁰

Det nye er at disse oppsiktsvekkende tingene får så bred plass i møtene at de overskygger alt annet.

Historie

Bevegelsen begynte da evangelisten Randy Clark fra Vineyardmenigheten i St.Louis, Missouri, kom for å holde fire møter i Toronto Airport Vineyard i Ontario, Canada, den 20.januar 1994. Den vesle møteserien ble etter hvert flere måneder lang.

Fra Toronto spredte den nye vekkelsen seg i løpet av kort tid til flere hundre menigheter i Canada, USA, England og Skandinavia.

Norge fikk sin første direkte berøring med bevegelsen da to Vineyardpastorer deltok på Oasestevnet i Skien sommeren 1994. Denne kontakten fikk Oaseleder Jens Petter Jørgensen til å reise over til Toronto for å ta det nye i øyesyn. Han kom tilbake og fortalte: ”Aldri har jeg opplevd et sterkere Jesusnærvær.”³¹ Senere har særlig Vineyardmenigheter her i landet vært kanaler for dette nye.

Menigheten i Toronto Airport Vineyard var og ble kraftsenteret i vekkelsen som spredte seg. John Arnott er seniorpastor og står i spissen for menigheten der, sammen med sin kone Carol. En annen pastor i Toronto Vineyard er Marc Dupont, som flere ganger helt siden omkring 1990 har besøkt Vineyardmenigheter i Norge.

Røtter

John Arnott er født i Toronto. I slutten av 60årene og begynnelsen av 70årene mottok han viktige impulser gjennom Kathryn Kuhlmans virksomhet. Kuhlman holdt helbredelsesmøter med sterke overnaturlige manifestasjoner. Senere gjorde Benny Hinn et mektig inntrykk på ham. Benny Hinn hører til TB. Han ble ordinert til tjeneste av The National Convention of Faith Churches and Ministries, som har hovedkvarter hos Kenneth Hagin i Tulsa, og begynte sin virksomhet i Toronto.

Etter en tid som misjonærer i Indonesia, grunnla Arnott en menighet i Stratford, Ontario. Den ble senere knyttet til Vineyardbevegelsen. Sommeren 1992 overtok han lederskapet i den nystartede Vineyardmenigheten i sin egen hjemby, Toronto. Høsten 1992 hadde Benny Hinn igjen møter i Toronto. Carol og John Arnott deltok ivrig i samlingene og opplevde mye sterkt og overnaturlig. John lengtet intenst etter liknende erfaringer i sin egen tjeneste.³²

I juni 1993 var Carol og John Arnott i Forth Worth, Texas, og opplevde Rodney Howard Browne på et møte hos Kenneth Copeland. Browne har ofte vært gjestepredikant hos Copeland.

Browne tilhører Trosbevegelsen. Han kommer fra Sør-Afrika og tilhørte opprinnelig Ray McCauleys Rhemakirke der. Mot slutten av 80årene etablerte han seg i TB-sammenheng i USA og fikk voksende ry for alt det som skjedde under møtene hans. Folk falt overende og havnet i orgier av ukontrollerbar latter.

Dette møtet med Browne var en sterk opplevelse for Arnott. Og under en reise til Argentina senere på året 1993, opplevde han selv å ”falle under kraften” og ta imot ”salvelsen”. Den som formidlet kraften over til Arnott, var Claudio Freidzon, en opprinnelig pinsevenn ”som hadde vært på et av Benny Hinns møter og var kommet hjem med en mektig salvelse”.³³ Vel tilbake i Toronto var Arnott nå klar for det som skulle komme. Og det som hadde forberedt ham, var altså impulser båret fram av Trosbevegelsen.

Parallelt med Arnott gikk en annen Vineyardpastor og lengtet etter fornyelse for seg selv og menigheten sin. Det var pastor Randy Clark i St. Louis. Han fikk høre om Rodney Howard Browne og møtene hans.

I 1993 hadde Browne møter i Kenneth Hagins Rhema i Tulsa. Dit reiste Randy Clarke. Han ble overveldet, og fortsatte å oppsøke Brownes møter. Og i Lakeland, Florida, på tidlighøsten, opplevde han at Howard Rodney Browne gav ham ”salvelsen” til en tilsvarende tjeneste som den han selv hadde.

De nye, sterke møteopplevelsene som nå fulgte i Randy Clarkes menighet, vakte stor oppsikt. Han ble invitert til det årlige møtet for alle Vineyardmenigheter, i november 1993. Der opplevde alle tilstedeværende en ”mektig demonstrasjon av Guds nærvær”.³⁴ Dette fikk John Arnott rede på, og inviterte straks Clarke til en møteserie i Toronto Airport Vineyard. Slik kom det hele i gang.

Med andre ord er det Trosbevegelsen har stått fadder for Torontovekkelsen, gjennom Hagin / Copeland / Browne på den ene siden og Benny Hinn på den andre.

Karakteristika

Møtene i Torontovekkelsen er etter hvert dokumentert av et overveldende materiale håndskrevne referater, taler, lydbånd, videos. I dagspressen har mange fortalt fra sine opplevelser på slike møter. En reportasje i Vårt Land 9.august 1994 gir en utførlig møteskildring.

Det mest karakteristiske som foregår, er at pastoren rører ved pannen til dem som kommer fram til forbønn og fornyelse, slik at de ”faller under kraften”. Dette er opptakten til at fler og fler får utbrudd av latter, brøl, gråt, skjelvinger og andre bisarre kroppsytringer.

I bladet ”Visjon” (9/94) er en skildring fra Kristkirken, Bergen, der Toronto Vineyardpastor Marc Dupont virket sommeren 94. Dupont forklarte fenomenene mens de foregikk: En gutt som sveivet og sveivet med store armbevegelser, fikk ifølge Dupont større innblikk i Guds ære og herlighet. En ung kvinne som lå og klasket håndflatene mot sementgulvet, frambar angivelig Guds applaus for det Dupont forkynte. En pike som hoppet opp og ned, var ifølge Dupont under ”basketballsalvelsen”: Den går ut på at Gud dribler deg bortover golvet før han skyter deg i kurven...

Et øyenvitne forteller fra et møte i Toronto Airport Vineyard 24.8.1995. Etter utførlig skildring av det som skjedde, folk som falt i gulvet og ble liggende i rykninger, dyrebrøl osv, får vi høre: ”Jeg gikk til møtet med et tilkjempet åpent sinn, men opplevelsen var i en sum langt mer skremmende og skuffende enn det var mulig å tenke seg på forhånd. (...) Det var ikke på noen måte forkynnelsen av Guds ord som sto i sentrum under møtet i Toronto. Det gjorde mennesker og deres personlige opplevelser og opplevelsesbehov. Jeg var vitne til en gjennomtenkt (utspekulert?) møteform som talte sterkt til følelser på en utilbørlig måte og selv gav den meg og mine nærmeste medopplevere en dyp, indre tristhet.”³⁵

Vurdering

Så langt jeg kan registrere, er fraværet av tradisjonell Kristusforkynnelse det mest påfallende i Torontovekkelsen. Det som sies, dreier seg på en eller annen måte om å åpne seg for det overnaturlige og la ting hende.

De oppsiktsvekkende fenomenene som preger møtene, er godt kjent fra andre vekkelser. Slikt har forekommet hos kvekerne, og innen læstadianismen. Under Mangsvekkelsen i 1930årene forekom skjelving og ukontrollerte ytringer. Men i tidligere vekkelser ble alltid disse fenomenene avvist og stoppet.

Okkultisten og legen Franz Anton Mesmer (17341815) drev med ”troshelbredelse” gjennom hypnose. I hans virksomhet kunne folk bli hensatt i transe med skjelving og hysterisk latter, slik som i Torontovekkelsen.³⁶ På rockekonserter og i forbindelse med terapi der mennesker kommer i nærkontakt med følelser som de ikke har vært seg bevisst, opptrer liknende fenomener.

Men det vesentlige spørsmålet er om vi kan kjenne dette igjen fra Skriften.

Til det er å svare at det kan vi ikke. Hverken det å falle overende i ukontrollerte spasmer, å le hysterisk eller brøle som et dyr er nevnt i forbindelse med de første kristnes samlinger. Det nevnes aldri som Helligåndens ytringsformer eller frukter.

”Det er sjelden latter nevnes i Det nye Testamente (Matt 9,24; Mark 5,40; Luk 6,21 og 25; Luk 8,53; Jak 4,9). Ingen av disse tekstene støtter opp om dagens ”latter i Ånden”. At glede er en av Åndens frukter, nevnes mange steder. Men den gleden synes å ligge på et dypere plan enn ufrivillige, ukontrollerte latteranfall”.³⁷

Tvert imot er Paulus opptatt av at ikke engang tungetalen må få dominere i menighetssamlingene (1 Kor 14,2332). For det som hjelper mennesker til tro, er alminnelig, forståelig forkynnelse av Kristus. Det kommer ikke noe godt ut av at folk tror de kristne har gått fra forstanden (1 Kor 14,23). ”Profeter har herredømme over åndene som taler i dem, for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud” (1 Kor 14,32f).

Så kan man hevde at ja, men likevel kan det jo være fra Gud. Han er suveren og kan fritt velge hvilke midler han vil bruke.

Men da må det være lov å spørre hvordan det kan henge sammen at Helligånden velger å gjøre det på en måte som ingen kristen kjenner igjen fra apostlenes vitnesbyrd. Hvorfor velger Han ikke isteden det gamle, velprøvde å ”ta av det som hører Kristus til og forkynne for oss” (Joh. 16,13f). Hvorfor ”overbeviser” han ikke heller ”om synd, rett og dom” (Joh. 16,8). Det ville alle troende straks kjenne igjen fra sin Bibel.

Men isteden finner vi en påfallende nedvurdering av Skriften og tilsvarende nedtoning av tradisjonell forkynnelse.

Det tales mye om Guds kjærlighet i Torontovekkelsen. ”Faderens kjærlighet fremheves i Vineyard som det altoverskyggende gode, men denne kjærligheten ligger ikke så mye i hans Sønneoffer: ”men Gud viser sin kjærlighet mot oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere,”—som den ligger i hva han føler for den troende og verden, og hva vi kan tilegne oss av følelsesfylde og prestere av kjærlighetsgjerninger overfor omgivelsene”.³⁸

Under Marc Duponts virke her i landet lenge før Torontovekkelsen kom, ble på mange måter grunnen beredt for det som skulle komme. Gjennomgående i forkynnelsen på hans møter var at tilhørerne skulle se bort fra alt de hadde lært hittil, og ”åpne seg for det Gud ville si til dem nå.”³⁹ Slikt bryter ned interessen for Ordet om korset og for kristen barnelærdom. Og på den måten kan troen på Jesus Kristus langsomt bli erstattet av troen på egne innfall og opplevelser.

Eksklusjon

I desember 1995 ble menigheten i Toronto Airport, sammen med et par andre menigheter, ekskludert fra Vineyardbevegelsen. Det er interessant å merke seg hvilke begrunnelse som ble gitt. John Wimber, som tidligere har kommet med flere positive utsagn om Torontovekkelsen, sier nå at den har ”omdefinert begrepet fornyelse. Istedenfor å utruste kristne til å gjøre gode gjerninger, er vekkelsen blitt et middel for å oppleve ekstraordnære åndelige fenomener”.⁴⁰

3.6. Fra okkulte kilder

Men tilbake til Kenyon/Hagins Trosbevegelse:

Via Kenyon er altså sentrale elementer i Trosbevegelsens tankegods hentet fra Christian Science’s, Unity’s og New Thoughts tankeverden.

Den bærende ideen der er den, at i din tanke (”New Thought” = ”Ny Tanke”), ditt sinn, din ”ånd” ligger en kraft, et potensial til å forandre den fysiske virkeligheten.

Denne ideen er ikke hentet fra Bibelen. Derimot er den selve grunntanken i slikt som hinduismen og gnostisismen. Ideen kommer altså fra ikkekristne, okkulte kilder.

Men derav følger at også TBs bærende tanker er hentet fra okkulte kilder.

Hvordan det påvirker enkeltelementene i TBs undervisning, skal vi se på i det som nå kommer.

4. SENTRALE LÆREPUNKTER

Det finnes ingen ”Trosbevegelsens lære”. Skal en finne ut noe om det som læres, er man henvist til å observere selv: Lese hva forgrunnsfigurer skriver i bøkene som frembys, lytte til forkynnelsen, snakke med avhoppere, lese kritisk litteratur.

Dette har jeg forsøkt å gjøre. Det som følger, er et uttrykk for hva jeg så har oppfattet som de mest sentrale punktene i trosbevegelsens ideologi. Rekkefølgen tilsvarer den betydning de synes å ha i ”systemet”.

Noen vil kanskje hevde at oversikten her forteller om mer enn TB i streng forstand: At jeg trekker inn stoff fra lærere som befinner seg på parallellspor til Hagin og co., (P.Yonggi Cho, Wimber), og ikke bare slike som er direkte Haginavhengige.

Kritikken hadde rammet dersom jeg hadde definert oppgaven min dit hen at jeg strikte skulle gi et bilde av Kenneth Hagins og hans elevers teologi.

Men det er ikke det som er hensikten med dette. Det jeg vil, er å gi et totalbilde av det jeg opplever som den lære man finner i det vi kan kalle Trosbevegelsemiljøet: Dette er det som TBtilhengerne risikerer å bli indoktrinert med fordi de stadig møter det hos herlighetsteologer i miljøet der de vanker: hos predikanter, på kassetter, på videos, i bøker.

Så kan en videre innvende at de herlighetsteologene jeg siterer, jo også sier mye annet som ikke synes videre kontroversielt.

Men jeg kan ikke se at jeg gjør dem urett, for de kommer da vitterlig også med det som jeg trekker fram i sitatene. Og det er alvorlig kristelig desinformasjon. Og problemet er at da kan det tilsynelatende spiselige som de ellers sier, fungere som et slags åte på desinformasjonens krok. Jeg vil advare mot kroken.¹

De enkelte lærepunktene som følger, kommer selvsagt ikke til overflata, alle sammen, i hvert enkelt møte. Og bevegelsens forgrunnsfigurer legger forskjellig vekt på de forskjellige punktene. Og enkelte TBmenigheter vil kanskje reservere seg mot ett eller annet.

Men alle lærepunktene er til stede, latent eller åpent, om enn med varierende tydelighet, i trosbevegelsemiljøet. Poenget er at enhver noenlunde aktiv TBtilhenger stifter bekjentskap med det aller meste som her følger.

Og hvert enkelt punkt er ille nok i seg selv.

4.1. Ånd sjel kropp

Den innerste kjerne i trosforkynnelsen, det ”lærepunkt” som alt annet står og faller med, er læren om at mennesket er et tredelt vesen der hver del har helt spesielle egenskaper. Mennesket er oppdelt i ånd, sjel og kropp, som hver for seg har nøye definerte funksjoner, sier trosforkynnerne.

På undervisningsplanene til bibelskolene i bevegelsen har undervisnignen om ”ånd, sjel og kropp” en fremtredende plass. Avhoppere forteller om den vekt som blir lagt på det. Predikanter forteller hvordan innsikt i dette kan forvandle våre liv.

Læren gjennomsyrer Kenneth Hagins arbeider, og finnes mest konsentrert i bøkene ”Menneskets tre dimensjoner” (1973) og ”Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd (1978). Den fremholdes med stor klarhet av Lester Sumrall i ”Det hele menneske” (1984).²

Sten Nilsson ved Livets Ord i Uppsala forteller i ”Magazinet” nr. 7/89 at hans bok ”Befria mitt folk” (1984) rimeligvis var den første som presenterte svensk kristenhet for undervisningen om ”ande, själ och kropp”. Ifølge denne boken er denne tredelingen en forutsetning for å forstå hva det er å være ”en ny skapning”.³

Sten Nilsson forklarer tredelingen slik:

Ånden er ”kongen”, sjelen er ”tjeneren”, og kroppen er ”slaven”. De to siste utgjør til sammen ”kjødet”, eller det ”sjelslige” menneske (”den själiska manniskan”).

Kroppen, ”slaven”, omfatter den rent fysiske delen av oss, med de fem sansene og inntrykkene fra dem.

Sjelen, ”tjeneren”, omfatter tanke, følelse og vilje.

Ånden, ”kongen” derimot, er den som er rettferdiggjort, og født på nytt, som har åpenbaringskunnskap fra Gud, Guds ledelse, Åndens frukt og Åndens gaver.

I Hagins skrifter finner vi gang etter gang denne satsen: ”Mennesket er en ånd som har en sjel og bor i en kropp”.

En guddommelig ånd et overnaturlig vesen

Poenget med denne læren er at menneskets ånd er av samme natur som Gud, som er ånd. Denne øverste del i mennesket, som altså er vår identitet, det vi ER, setter oss i Guds egen ”klasse”,⁴ vi er ”helt ut identifiserbare med Gud”.⁵

Dette blir forklart slik:

Adam var skapt med Guds natur i sin ånd, til å være verdens gud. Men i syndefallet mistet han denne retten. Da ble menneskene Satans barn. De døde åndelig, og fikk Satans natur i sin ånd.

Men takket være Jesus, den andre Adam, er det slik at når mennesket blir født på ny, får det tilbake den posisjon det hadde i skapelsen: Menneskets ånd får tilbake guddommelig liv igjen: Den Hellige Ånd har forenet seg med menneskets ånd på en måte som gjør grensene mellom dem vanskelig å trekke, og mennesket blir altså en ny skapning i den forstand at man blir et helt nytt vesen: Et overnaturlig åndevesen.⁶

Ulf Ekman sier det slik : ”Det innebär egentligen att du går omkring och så att säga har en atombomb boende i dig, och att all den kraft som Gud sjalv äger, har blivit deponerad i din ande, genom att den helige Ande har kommit inn i dig. Gud själv har tagit sin boning i dig och lever i dig. Det innebär att du har tillgång till all den kraft som Gud har, all den styrka som Gud har och all den kärlek som Gud har. Det finns deponerad i dig, och Gud vill hjälpa dig att förlösa det genom dig. ... Om du börjar inse vad det innebär att du ... har din identitet i vad Gud har lagt in i dig genom den helige Ande, då förlöses ett liv i dig som är övernaturligt”.⁷

”Dere er guder”

I mai 1986 hadde BobbyJean Merck et seminar på Livets Ord i Uppsala, under temaet: ”Dere er guder”!⁸

Og hun er ikke alene. Kenneth Copeland sier: ”Det er ikke slik at du har en Gud som bor i deg: Du er en gud!” (The Force of Love, tape BCC56).

Frederick Price skriver: ”Jeg tror at ... Gud gjorde mennesket til en gud, en gud under Gud. (Brev til Dave Hunt 25.08.82).

Charles Capps skriver: ”Jesus sa: ”Dere er guder”.⁹ Med andre ord så var Adam jordens gud... Mennesket ble skapt til å være gud over jorden”. (Brev til Dave Hunt 04.06.82).

Robert Tilton skriver: ”Du er ... en skapning av Guds slag. Fra begynnelsen av var det meningen at du skulle være som en gud i verden. Mennesket ble skapt av Gud for å være denne verdens gud.” (God’s Laws of Success, s. 170171.)

John Lake skrev: ”Mennesket er ikke en skapning som er skilt fra Gud. Det er tvert imot en del av Gud. Gud vil at vi skal være guder..” (Lindsay: Sermons by Dr. John G. Lake, s. 2021).

Earl Paulk skriver: ”Presis som hunder føder valper og katter føder kattunger, så føder Gud små guder. Før vi forstår at vi er små guder og begynner å handle som små guder, kan vi ikke gi uttrykk for Guds rike.” (Satan Unmasked, s. 9697.)”¹⁰

Kenneth Hagin sier: ”Gud har laget oss så like ham selv som mulig... Han gjorde oss til samme slags vesen (same class of being) som Han selv er.... Den troende kalles Kristus. Det er dét vi er: Vi er Kristus!”¹¹

TB anser denne tredelingen, og rollefordelingen mellom delene, som en ny og revolusjonerende oppdagelse. Men denne læren er nok langt fra ny. Og den mangler framfor alt bibelsk basis.

Trichotomi en gammel vranglære

I teologihistorien har denne læren om hva et menneske er, fått betegnelsen ”trichotomi”. Dette er et gresk ord som betyr ”tredeling” eller ”oppsplitting i tre deler”.

Vi kan følge den helt tilbake til Platon, lenge før kristen tid. Tredeling av mennesket var et viktig element i gresk ikkekristen tankegang.

På NTs tid var kristendommens hovedfiende gnostisismen, som vi har sett. Gnosticismen er blitt kalt en av de fire grunnpilarene under Vestens okkultisme. Og en hjørnestein i gnostisismen er nettopp den samme tredelingen av mennesket:

”Mennesket blir (i gnostisismen bl.a.) ansett som et tredelt vesen. Av legeme, sjel og ånd er ånden det evige og uforgjengelige, og av samme substans som Gud. Målet med den okkulte utvikling (innvielsen) er å vekke den sovende ånd...”¹²

En annen forsker sier det slik: ”Menneskets sanne Selv er (i Gnosticismen) differensiert ikke bare fra kroppen og dens sanser, men også fra sjelen. Gnostisismens antropologi er derfor trichotomisk. Den adskiller kropp, sjel og Selv.”¹³

Men en slik lære om mennesket kunne ikke aksepteres av den kristne kirke, fordi den kolliderer med Skriftens samlede vitnesbyrd: Den visker ut forskjellen mellom Gud og menneske, gjør mennesket til en gud, og lyder presis som en løgn som menneskeheten tidlig fikk seg servert: ”Dere skal bli som Gud”! (1 Mos 3,5).

Om mulig enda mer alvorlig er dette: Det ødelegger bildet av Jesus for den troende.

Jesus er jo blitt ”sine brødre lik” (Hebr 2,17). Samtidig som han er sann Gud, er Han også sant menneske, Men hvis Jesus som menneske er tredelt slik som TB sier, så får det skjebnesvangre konsekvenser for forståelsen av hvem han er. Det skal vi se nærmere på i kap. 5.2.

Derfor er da også Trichotomien blitt avvist av ikke mindre enn fem store kirkemøter!¹⁴ Men det er en stund siden sist nå, derfor ser det ut som mange har glemt at dette er en vranglære.

Hva Bibelen sier

Bibelen kjenner ingen slik oppsplitting av mennesket som TF og Gnosticismen lærer.

I Bibelen er mennesket en helhet, som kan betraktes fra forskjellige synsvinkler: Fra en side sett er det legeme, kropp, kjød. Fra en annen side sett kan det kalles en ”levende sjel”. Fra en tredje kan det kalles ”ånd”. Men det er alltid bare aspekter ved ene og samme helheten. For grensene mellom begrepene er flytende. ”Sjel” og ”ånd” brukes ofte om hverandre.¹⁵

Aldri sies det at mennesket ”er” en ånd som ”har” en sjel og ”bor i” en kropp.

1 Tess 5,23 er det eneste sted i Bibelen der ordene ”ånd, sjel og legeme” står sammen. Og ikke engang der finner vi noen oppsplitting og gradering av menneskelige bestanddeler. Tvert imot, det er nettopp menneskets enhet og helhet som er poenget der: De tre står på linje: Også ånden trenger å ”bli bevart”! Men da er jo ikke den noe mer ”guddommelig” enn kroppen er. Å henvise til dette stedet som belegg for at Trichotomien skulle være en bibelsk tanke, slik trosforkynnerne gjør, er absurd.

Når Bibelen beskriver mennesket, skjer det da også vanligvis ved hjelp av en ”todeling”: Ved hjelp av ordpar som ”åndkropp” (1 Kor 5,5; Jak 2,26; Rom 8,10) eller ”sjelkropp” (Matt 10,28; 1 Kor 7,34; 2 Kor 7,1), eller ”ytre menneske indre menneske” (2 Kor 4,16, Rom 2,28 f).

Og hovedsaken i Skriften er, at om du ser det udelelige mennesket fra to synsvinkler, eller fra tre synsvinkler, så er mennesket under alle omstendigheter for det første en enhet, og for det andre en skapning. Det er ikke et åndelig gudevesen i Guds klasse og identifiserbar med Gud.

Når Jesus siterer Sal 82,6 og bruker uttrykket: ”Dere er guder..” (Joh. 10,34), så må det forstås av sammenhengen: De dommerne det er snakk om i Salme 82 kunne kalles ”guder” i denne sammenhengen, fordi de, i kraft av Guds kall (”de som Guds Ord kom til..”), hadde fått delegert en flik av Guds egen myndighet til å råde over liv og død, helse og eiendom, nemlig som dommere.—Men hvis dette nå er slik, sier Jesus, så må vel ”han som Gud har helliget og sendt” ha lov til å kalle seg Guds sønn! Jesus resonnerer ”fra det mindre til det større” om sin egen Messiasgjerning. Hans ord er langt fra noen guddommeligforklaring av alminnelige mennesker.

Da folk i Lystra ville tilbe Paulus og Barnabas som guddommelige vesener, ropte Paulus: ”Hva er det dere finner på, folk: Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere!” (Apgj 14,15).

At vi skal ”få del i guddommelig natur” (2 Pet 1,4) er helt klart et løfte som først skal leves ut i evigheten. Det framgår av sammenhengen.

At den kristne er ”en ny skapning i Kristus” (2 Kor 5,17), betyr at fordi vi tror på Jesus og hører ham til, har vi løfte om å få del i oppstandelsen sammen med ham: Helligånden som har gitt oss troen, er pantet vårt på det. Vi er i Ham nå, ”Det gamle er borte, se, det nye er blitt til”, ”Vi er gått over fra døden til livet” (1 Joh. 3,14), men samtidig ”er vårt liv skjult med Kristus i Gud” (Kol 3,3), og ”Det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli”, (1 Joh. 3,2).

At vi skulle være overnaturlige åndevesener fordi vi er en ny skapning, er hentet ut av løs luft. Tvert imot, det vi er skapt til, er noe så jordnært som å leve gudfryktig i hverdagen: ”Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem” (Ef 2,10).

At vi har fått ”den Ånd som er fra Gud” (1 Kor 2,12), og ”Ånden som pant” (2 Kor 1,22) osv., betyr ikke at vi er blitt ”av Guds klasse”. Men det betyr at vi på forskjellige måter får erfare at den Hellige Ånd ved Guds nåde har grepet inn i våre liv, gitt oss troens gave og Åndens frukt og Åndens gaver, og at Han i Ordet, bønnen og sakramentene gir oss en forsmak på den salighet som skal bli. Det betyr ikke at ens ”ånd” nå har fått direkte påkopling til himmelen, så en kan leve et overnaturlig liv her i verden. Kristendom er ikke himmelen på forskudd.

Men en gnostisk/okkult ”åndsjellegeme”lære kan forlede folk til å tro både det og mye annet sørgelig. Når så mange får problemer i TB, så er nok dette lærepunktet en nøkkel til å forstå hvorfor.

Det er god grunn til å anta at dette er det grunnleggende ”datavirus” som TB planter i ”trosprogrammet” hos tilhengerne sine.

4.2. ”Den fjerde dimensjon”

Et uttrykk som stadig går igjen i trosforkynnelsen, er ”den åndelige verden”.

Hagin kan fortelle oss: ”I den åndelige virkelighet har Gud satt bestemte lover i funksjon, akkurat som han har lover i den naturlige virkeligheten. Disse lovene på det naturlige område fungerer, gjør de ikke? ... Over i det åndelige område gjelder den samme sannhet...”¹⁶

Og han sier et annet sted: ”Med kroppen min kontakter jeg det fysiske området... Med min ånd kontakter jeg det åndelige området...”¹⁷

Denne ideen om ”den åndelige verden”, ”den fjerde dimensjon”, viser seg å være en referanseramme som svært mange andre tanker i trosbevegelsen er innrammet i. Den danner basis og forutsetning for en rekke andre forestillinger. Den er rett og slett det verdensbilde som trosbevegelsen bygger på.

Det er også dette verdensbildet som åpner opp for den ”demoniseringen” som trosbevegelsen er så full av: All sykdom og elendighet skyldes demoner i alle slags utgaver: Alle problemer er nemlig av ”åndelig” natur, og skriver seg fra den ”åndelige verden” der vi ikke minst finner demonene, de onde ånder. Slik kan denne forestillingen bli basis for en nærmest animistisk virkelighetsforståelse.

”Åndens dimensjon”

En spesiell variant av dette verdensbildet, en variant som har stor innflytelse innen TB, er dr. Paul Yonggi Chos lære om ”den fjerde dimensjon”, som en finner i hans bok med samme tittel.

Cho påpeker hvordan den fysiske verden består av tre dimensjoner, er ”tredimensjonal”. Men, lærer han videre ut fra 1 Mos 1,2: Over denne ”kubiske” verden ruger en fjerde dimensjon, Åndens dimensjon, som oppholder og kontrollerer den tredje. Og han gjengir videre fra en ”åpenbaring ” han fikk om dette:

”Da talte Gud til mitt hjerte: ”Sønn... Ånden er den fjerde dimensjon. Hvert eneste menneske er en åndelig skapning så vel som en fysisk skapning. De har den fjerde dimensjon så vel som den tredje dimensjon i sine hjerter”. Så menneskene kan, ved å utforske sin fjerde dimensjons åndelige sfære gjennom å utvikle konsentrerte drømmer og visjoner i sitt sinn påvirke den tredje dimensjon, influere og forandre den. Dette er det som Den Hellige Ånd lærte meg ...”¹⁸

”Det er tre åndsmakter på jorden: Guds Ånd, menneskets ånd, og Satans ånd... Alle tre åndene er i den fjerde dimensjons virkelighet, så naturligvis kan ånder regjere over den materielle tredje dimensjon og utøve skapende makt”.¹⁹

”Således kan ikketroende (også), ved å utforske og utvikle sin indre åndelige kapasitet, lære å herske over sin tredje dimensjon, som inkluderer deres fysiske lidelser og sykdommer...: Se på Soka Gakkai!.. Ved å knytte vår ånds fjerde dimensjon til vår Hellige Fars fjerde dimensjon så kan vi ha desto mer herredømme over våre omstendigheter. Pris skje Gud!”... ”Hva er underbevisstheten? underbevisstheten er din ånd...”²⁰

Det synliges herre...

Slik er altså situasjonen i ”den åndelige verden”: Gud er en av tre åndsmakter, på linje med Satan og oss.

Hva nå situasjonen i den synlige og fysiske verden angår, så er den enda mer problematisk for Gud, ifølge trosforkynnerne. Der må han ikke bare dele makten med Satan. Der er han regelrett satt ut av spill.

Dette henger sammen med trosbevegelsens lære om skapelse og syndefall.

Den går ut på at Adam altså ble skapt til å være denne verdens gud og herske over skaperverket på Guds vegne. Men da Adam falt i synd og ”døde åndelig”, (mennesket ble redusert til et ”åndelig dødt” vesen, uten guddommelig ånd ), så overgav Adam med det herredømmet over verden til Satan.²¹

Fra da av hadde Satan ”legalt” krav på, og rett til, å herske over det skapte, sier trosforkynnerne. Satan ble nå ”på lovlig vis” denne verdens gud.²²

Gud ble fra da av utestengt fra den fysiske verden, lærer trosforkynnelsen. Han kan ikke lenger gripe direkte inn i sitt skaperverk, inn i det fysiske, uten på en helt spesiell måte:

Denne spesielle måten begynner med Jesus som beseiret Satan, ikke på korset, men i åndeverdenen, etter at han hadde lidt en ”åndelig død”. ( Mer om dette i kap. 5.2).

Så følger dette: Når et menneske tar imot Jesus, og hans ånd blir gjenfødt, så får han og hun på ny en levende, guddommelig ånd i sitt tredelte vesen. Igjen har man, eller rettere: ER man, en levende ånd som bokstavelig talt er av guddommelig natur. Igjen er man koplet sammen med Gud i åndens verden.

Men dermed har jo Gud på nytt fått et brohode inn i den fysiske verden! Nå kan Gud på nytt komme til i sitt skaperverk: gjennom den kristne, nemlig: via hans og hennes gjenfødte ånd!

Slik får vi denne modellen av en kamp mellom ånd og materie: Gud utenfor materien, det synlige, kjemper mot Satan inne i materien, det synlige, med den gjenfødte kristne som sitt våpen, sin soldat.

På denne måten blir ikke skaperverket i første rekke skaperverk. Det fysiske og synlige skaperverket blir isteden Satans egen hjemmebane, der Satans angrep manifesterer seg.

Et menneskes kropp og sjel blir angrepet av sykdommer, begjær, kritikk, opprør, som Satan sender mot oss gjennom sansene våre. Og Gud selv er maktesløs overfor Satans legale rett til å være denne verdens gud. Men fordi mennesket egentlig er et åndevesen som bare har en sjel og bor i en kropp, så kan Guds åndelige verden igjen vinne fram fra den menneskelige ånd: først gjennom menneskets sjel og kropp, og dernest videre ut i den fysiske verden: Det begynner i ånden hos mennesket som har kontakt med Gud i den åndelige verden.

Les ellers mer om dette i kap. 4.8 om ”åndelig krigføring”.

I den synlige, fysiske verden er altså Satan gud og hersker. I den åndelige verden, utenfor sansene våre, er Gud og Satan likeverdige åndsmakter. Der kan mennesket knytte sin åndsside enten til den ene eller den andre. Når mennesket knytter sin åndsside til Gud, går det inn iden fysiske verden som Satans motstander, på vegne av Gud, i Guds sted.

Tilhørere som ikke er på vakt, kan få inntrykk av at dette er en bibelsk forestilling. Men uttrykket ”åndelig verden” eller ”åndelig område” finnes ikke engang i Skriften. Enda mindre det tankeinnhold som disse uttrykkene rommer.

I trosforkynnelsens vokabular gjemmer nemlig disse uttrykkene i seg et bestemt verdensbilde: En tankemodell av hvordan tilværelsen er innrettet. Denne tankemodellen skriver seg fra en ikkekristen tankeverden.

Dualisme / Spiritualisme

I religionsfilosofien kalles dette et dualistisk verdensbilde, og det er her snakk om en ekstremt spiritualistisk dualisme (se ellers kap. 8). Tankemodellen går ut på at hele tilværelsen kan forklares ut fra at to prinsipper står mot hverandre: det åndelige mot det materielle/fysiske, det overnaturlige mot det naturlige.

Man konstruerer seg altså en ”parallellverden” til den synlige og fysiske verden, en ”åndelig verden” som man så straks vet en hel del om som Bibelen ikke kjenner til.

Ikke dekning i Bibelen

Problemet med en slik ”åndsdimensjon” er nå for det første at den mangler basis i Skriften.

For visst har vi kamp mot ”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Og skjult for våre sanser opererer Satans krefter, akkurat som den Hellige Ånds også er usynlig for øynene.

Men fra disse glimtene som Bibelen gir av en oversanselig virkelighet, og til en lære om en slags åndelig parallellverden, som vi til overmål kan bli herrer i, dit er et meget langt sprang! Det finnes ingen dekning for noe slikt i Skriften.

Bibelen snakker om Himmel og Helvete. Den snakker om ”Den kommende verden” (Hebr 2,5 og parallellsteder.) Den taler om ”Guds Rike” eller ”Himmelriket”: Fredens evige rike som skal komme i kraft når Jesus kommer tilbake, og som alt her og nå er til stede der Jesus møter oss ved Helligånden i Ord og sakrament. (Matt 13,31 og parallellsteder, Luk 13,20 og par.).

Men dette oversanselige og veldige, som en gang skal komme i kraft, det er ikke noe som mennesket kan operere fritt i nå, enn si oppkaste seg til herrer i! I Bibelens virkelighetsbilde er den troende en skapning, støv og aske, som for Jesu skyld våger å tro at vi en dag skal bli ”forvandlet”, når ”det lyder støt i den siste basun” og ”dette dødelige blir kledd i udødelighet” (1 Kor 15,51 ff).

Et verdensbilde med tre guder?

Trosbevegelsens lære om den åndelige verden, derimot, bringer oss en kultisk/okkult forestilling. Satt på spissen går den ut på at det finnes tre guder i tilværelsen: Gud er den minste, Satan er større, men mennesket er den største.

For her behersker jo Satan den fysiske, synlige virkelighet helt og holdent, og dessuten står han på lik linje med Gud i den ”åndelige verden” Satan ”har” altså hele det fysiske og halve det åndelige: Det blir vel 3 1 til Satan, det!

Men enda sterkere står mennesket: For fra den vesle tilskuerGud som mer eller mindre maktesløst ser på verden, har åndevesenet Mennesket fått en kraft som gjør at mennesket også kan seire over Satan. Slik blir mennesket den største gud i tilværelsen!

Slik går det når psykologi og tankespinn blir til teologi: ”Underbevisstheten er din ånd”... (Cho).

”Ny virkelighetsforståelse?”

Nå smetter jo uttrykk som ”den åndelige verden” relativt lett og uforstyrret inn i kristne menigheter og inn i kristne menneskers språkbruk. Og når en slik trojansk hest av et uttrykk kan gjøre det, så skyldes det rimeligvis at mange kristne i vår tid resonnerer som John Wimber gjør:

Wimber hevder at det vanlige vesterlandske verdensbilde, også de aller fleste vesterlandske kristnes , er materialistisk og mekanistisk, og ikke har plass for ”midtfeltet” mellom himmel og jord, der åndene opererer og tegn og under skjer: Dette midtfeltet må vi ”lære oss å få til å fungere igjen”, og til det trenger vi et nytt verdensbilde: Vi trenger et ”paradigmeskifte”.²⁴

Og det er vel så at den liberale teologi ved århundreskiftet hadde liten plass for underet. Men for de fleste vanlige kristne har det aldri vært noe problem at vi har en Gud som kan gjøre underfulle inngrep i den fysiske virkelighet.

Så kristne trenger vel neppe noe annet verdensbilde enn det vi alltid har hatt som bibellesere, utfra Guds Ord.

Og vi trenger i alle fall slett ikke å bytte ut et angivelig materialistisk verdensbilde med noe som er enda verre, nemlig et som er nærmest animistisk: Sjamanenes og New Ages gnostiske og okkulte bilde av en slags åndelig parallellverden til den synlige. Det er god Christian Scienceideologi, men dårlig kristendom.

4.3. Åpenbaringskunnskap

Et annet viktig ord i TF er ”åpenbaringskunnskap”.

Det var E.W. Kenyon som først brukte uttrykket. Det betyr den informasjon en kristen angivelig kan få fra Gud direkte til sin egen ånd, uten å gå veien om sansene.

Forestillingen hviler på ”åndsjelkropp”læren: ”Men før vi kan forstå hvordan Gud leder og fører oss gjennom vår ånd, er vi nødt til å lære og forstå menneskets natur. Vi må innse at mennesket er en ånd, at det har en sjel og at det bor i en kropp”,²⁵ sier Hagin.

Når et menneske er født på ny, så ånden som man ”er”, har blitt sammenkoplet med Gud, kan man høre Guds stemme gjennom ånden sin. ”Menneskets ånd er en Herren lampe”, er Hagins nøkkelord om det. (Ordsp 20,28)²⁶

For Kenyon er motsetningen ”sansekunnskap”, altså empirisk kunnskap basert på de fem fysiske sansene.

Han resonnerer slik, ut fra syndefallsberetningen (1 Mos 3,1ff.): Adam hadde all den kunnskap han trengte i sin ånd. Hans ulykke var, at istedenfor å lytte til denne informasjonen, denne fra Gud åpenbarte kunnskap, så lyttet han isteden til noe han tok inn gjennom ørene, altså fra sansene sine, fra ”sjelens” område.

Det var da han sviktet sitt høye kall, han som jo var en ånd og bare hadde en sjel, som han som åndevesen skulle herske over, og ikke la seg lede av!

Av dette utleder Kenyon følgende: Det vi tar inn gjennom sansene, kan ikke lære oss noe om Gud og vår stilling for ham. Men det vi derimot kan ta inn fra og om Gud gjennom vår ånd, som de åndevesener vi er, det setter oss i stand til å forstå Gud og bli ”overmennesker”.

”Syner og visjoner”

Kenneth Hagin har skrevet en bok som heter ”Åtte syner av Jesus”, med beretninger om hvordan Herren viste seg for ham og ga ham direkte undervisning om vanskelige ting i grenselandet mellom naturlig og overnaturlig. I disse seansene kommer ”Jesus” tildels med splitter ny lære, som vi skal se i kapittel 4.5.²⁷

Roberts Liardon er en skattet forkynner og lærer i TB. Han forteller i boken ”Jeg var i Himmelen” om hvordan han om åtteåring ble hentet til Himmelen og der fikk se Guds ”reservedelslager” over alle menneskelige kroppsdeler: ”hyller fylte med prydelige små esker med øyne i: grønne, brune, blå, osv.”... det var ”armer, fingre og ben på veggen”. Og ”Jesus” underviste ham om at ”dette er de uuttatte velsignelsene”. ”Alt du trenger gjøre, er å gå inn og ta det du behøver med troens arm”.²⁸

”Kunnskapsord”

En viktig forestilling som bygger på doktrinen om ”åpenbaringskunnskap”, er forestillingen om ”kunnskapsord”.

Åleskjær skriver: ”Blant nådegavene som nevnes i 1 Kor 12 nevnes på grunnteksten ”kunnskaps ord ved Ånden”. Dvs. at man gjennom Den Hellige Ånd får åpenbaring og opplysninger som man ikke har noen naturlig forutsetning for å ha ... Et kunnskaps ord er derfor en åpenbaring der du ser ting eller steder eller situasjoner i et menneskes liv”.²⁹

Kunnskapsordene er et av de fire viktigste elementene i det som John Wimber kaller ”kraftevangelisering”.³⁰

Man skal kunne lære å ”høre Gud snakke” til seg gjennom bønnen: En skal kunne ”utvikle store åndelige ører”.

Larry Lea snakker om fire trinn i bønn. Det dreier seg om å oppøve åndsdelen i seg, og har dette målet: ”..uansett hvordan din ytre livssituasjon er, vil du vandre i og tale om seier fordi du vil ha mottatt Guds ”rhema” for situasjonen...”

Lea viser til Rom 10,17 og sier: ””Ord” er her det greske ordet ”Rhema” som betyr Guds uttalte uttalelse, befaling eller instruksjon angående en spesiell situasjon. Når Gud taler, skriv ned ”rhema”ordene som Herren gir deg og mediter på dem for å oppbygge din tro”.³¹

Forestillingen om at enhver kristen kan ”lære seg å høre Guds stemme” og lære seg å høre ”kunnskaps ord”, brer seg nå som en gressbrann i kristne menigheter, og er kanskje en av de farligste forestillingene som trosbevegelsen har brakt til torgs. Den åpner som en låvedør for dette: Å forveksle egne innfall med Herrens Ord og vilje.

En new Ageidé

Doktrinen om ”åpenbaringskunnskap” er den ”mest tydelige opplagt gnostiske ideen som trosteologien oppviser”, sier TBs kritiker Don McConnell.³²

Oxford Dictionary’s standarddefinisjon på ”gnosis” er nemlig: ”Den påståtte åpenbarte kunnskap om Gud..... ved hjelp av hvilken det åndelige element i mennesket kunne motta forløsning”.³³ Men gnostisismen var jo kirkens hovedfiende på NTs tid.

Et sannhetsvitne for hvor nær dogmet om åpenbaringskunnskap ligger opp til tankegangen i New Age, er Helge Hognestad, som med boken ”Morgendemring” erklærer seg som NewAgeprofet:

Han definerer for det første mennesket helt tydelig etter trichotomimodellen: åndsjellegeme.³⁴

Så snakker han om at ånden kan få informasjon fra det guddommelige: ”Mennesket er ikke bare materie og begrenset av den fysiske del av virkeligheten, men er også bevissthetsfelt, sjel, ånd. Det gjør mennesket i stand til å ta imot gudsordet, gudsimpulsen som ”kommer”. Gudsimpulsen kommer stadig, og den kommer på ulike måter til menneskesinnet. Enkelte mennesker trener seg gjennom bønn og meditasjon til å ta imot slike gudsord”.³⁵

Og i bokens intervjumateriale ligger tallrike uttalelser fra mennesker som har hørt stemmer som de selv definerer som Guds stemme. Og alle sine synspunkter på disse ting underbygger Hognestad med tallrike skriftsitater.

Gnosticismen, Trosforkynnelsen og New Age taler altså med en røst om ”åpenbaringskunnskap”.

I strid med Skriften

Poenget er at den tankebygningen som Kenyon og TB bygger opp her, ikke har hentet sitt reisverk fra Skriften: Sansene kan nemlig i høy grad gi kunnskap om Gud og det evige, forteller den:

”Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem: Gud selv har åpenbart det: Hans usynlige vesen.... har menneskene... kunnet se og erkjenne av hans gjerninger” (Rom 1,19 f). Og apostlene vitnet om det de hadde ”sett og hørt” (1 Joh. 1,1), og ”vi var øyenvitner til hans guddommelige storhet” (2 Pet 1,16).

Og selve Jesu inkarnasjon: Ordet som ble kjøtt og blod (Joh. 1,1 ff.) er jo det klareste bevis på at Gud i høy grad akter å gi kunnskap om seg og sitt via menneskets fem sanser.

Løsrivelse fra ankerfestet

Det farligste ved denne læren er at den river tilhengerne løs fra en trygg forankring i det ytre, skrevne skriftordet, og henviser dem til en angivelig ”høyere” informasjonskanal som kilde til nye åpenbaringer fra Gud.

Denne læren innebærer nødvendigvis en nedvurdering av det trykte/skrevne Bibelordet: For det må jo tas inn gjennom sansene. Og dermed må det jo nødvendigvis anses som en annenrangs informasjonskilde i forhold til det Gud angivelig sier til den troende gjennom ånden: det direkte talte ”Rhema”, som bevegelsen har tatt navn etter.

Men også her, som så ofte ellers, kommer trosforkynnelsen med et dobbeltbudskap. For Hagin sier rett nok også at den indre røsten skal ”stemmes” ut fra Guds ord i Bibelen, slik at det ytre og indre ord stemmer overens.

Imidlertid faller mye av verdien ved denne anvisningen bort når vi vet hvordan ”Guds Ord” i TBs terminologi i praksis betyr ”Trosbevegelsens undervisning”.

Derfor blir resultatet at den troende legges åpen for å forveksle de utroligste innfall med ”Guds ledelse” og ”Guds vilje” og ”budskap fra Gud”.

Hva Skriften sier

Men Jesus sier: ”De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv”. (Joh. 6,63): Interessen er fokusert på det han har talt og gitt apostlene.

Og han sier: ”Talsmannen, den Hellige Ånd, han skal... minne dere om at alt det jeg har sagt”, (Joh. 14,26): Det er slik Han skal ”veilede til den fulle sannhet”, (Joh. 16,13). Og ”ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus” (1 Kor 3,11).

Og i Jud 3 står det om ”å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt de hellige”. Judas snakker også om at vranglærerne er ”drevet av sine syner”. (Jud 8). Og Paulus snakker om vranglærere som ”holder seg til syner de har hatt” (Kol 2,18).

Visst kan kristne oppleve å høre Gud tale til seg. Visst forekommer syner og profetiske budskap i den kristne kirke.

Men poenget er at dette er Guds nådes frie gaver, som kommer når og hvor Gud i sin majestet vil skjenke det, og som man ikke er i tvil om når det kommer!

Det er altså ikke noe en kan ”lære seg å høre” ved å oppøve ”åndelige ører”. Forestillingen om at en ved mentale teknikker kan bygge opp en ”åndelig hørsel”, er en okkult idé som bygger på den gnostiske ”åndsjelkropp”læren.

Når det gjelder informasjon fra Gud, så viser Skriften oss at den eneste ufeilbarlige kilde er apostlenes og profetenes budskap.

4.4. ”Salvede lærere”

Nå har TB innebygd i seg en ventil mot at ”åpenbaringskunnskapen” løper løpsk i forsamlingene. Den ventilen er forestillingen om ”de andesmorde lärarna”, som det heter i Sverige: De ”salvede” lærerne og deres ”salvede” undervisning.

TBs ledere er vanligvis ikke demokratisk valgte. De er nærmest selvoppnevnte, og vinner sine lederposisjoner gjennom den autoritet som utstråling og ”åndelig innsikt” gir dem. TB tar avstand fra en demokratisk menighetsstruktur i vanlig forstand: ”Gud skal styre menigheten.”

Det som disse lederne så ”får fra Gud”, blir dermed i praksis de ”åpenbaringene” som de menige må rette seg etter. TBledernes bøker og kassetter blir i praksis det lys som de meniges egne ”åpenbaringer” må inn i for å godkjennes eller forkastes. Og i praksis blir det også slik at hele Bibelen må forstås i det samme lyset. Lederne er ”hyrder”, de er ”salvet” med en spesiell ”salvelse”.

”Forstå salvelsen”

”Salvelse” er nå et allestedsnærværende ord i Trosbevegelsen. Det kan tales om ”åndssalvet musikk”, f.eks.: Da tenkes det særlig på bevegelsens spesielle form for lovsang.

I boken ”Hvordan forstå Salvelsen” finner vi Hagins undervisning om disse ting. Der forteller han om kongenes, profetenes og prestenes salvelse i GT, og om hvordan Jesus sto i alle de tre embetene, pluss i de nye ”embetene” som kommer til i NT: apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer: Det som gjerne kalles ”The fivefold Ministry” på amerikansk kirkemark.

Og så gir han følgende oppsiktsvekkende opplysning om Jesus: ”Han som Guds sønn var en ting, (men) Han som person i tjenesten var noe annet: Han tjente ikke som Guds Sønn: Han tjente som vanlig menneske, salvet av Den Hellige Ånd... Når folk sier: ”Vel, ja Jesus var Guds Sønn”, så setter det Ham i en klasse for seg når det gjelder tjenesten. Det ville bety at ingen andre kunne tjene på samme måten... Men i tjenesten er han ikke i en klasse for seg.... Fordi Jesus Kristus hadde Den Hellige Ånd i fullt mål, sto han i alle de fem viktigste tjenestegavene, og han er vårt eksempel til etterfølgelse”. (Hagins uthevelser).³⁶

Hagin forteller hva han selv har fått salvelse til, og skriver bl.a.: ”Jeg kan få salvelse til å komme over meg i sterkere grad ved å gjøre visse ting: Litt faste, litt ekstra bønn, litt ekstra stillhet med Gud... Jeg har funnet ut at når jeg har en sterkere salvelse får jeg alltid flere øyeblikkelige helbredelser...”³⁷

Legitimering av lederposisjoner

Denne boka er rimeligvis Trosbevegelsens hoveddokument når det gjelder å legitimere de åndelige ledernes spesielle stilling i trosmiljøene: Ikke minst vil den legitimere Hagins egen lederposisjon.

I Nyhetsbrevet fra Livets Ord i oktober 1989 får vi et eksempel på konsekvensene av læren om de ”andesmorde”:

Ulf Ekman skriver om Trosbevegelsens ”forberedelse innfor nittitalet”: ”När undervisning och profetiska tiltal kommer genom Herrens tjänare.... Att då omedelbart försöka balansera upp detta och litet beskäftigt försöka lägga till rätta, är at ställa sig på en piedestal av bedömande, snarare än at ta emot.. När det profetiska ordet kommer från himlen, så har det en oerhörd kraft. Det är et auktoritativt och skapande ord. Det betyder att Gud vill at hans Ord skall åtlydas”.

Åpenbaringene fra lederne skal adlydes, ikke stilles spørsmålstegn ved eller kritiseres, får tilhengerne vite.

Dette er ikke nye tanker på Livets Ord: RIrapportene forteller om avhopperen Sune: ”Sune var livrädd for att förråda ”Guds smorde” (Ulf Ekman). Det trodde han var likgiltigt med att komma utanför Guds beskydd. Men till slut ble situationen ohållbar. Sune beslöt sig för att gå ur forsamlingen...”³⁸

Og dette er ikke fremmede tanker i Norge heller. Bengt Baum, tidligere lærer ved Jæren Kristne Senter, forteller fra sin opplevelse av forkynnelsen i miljøet han hoppet av fra: ”Pastoren nemner at Jesus er hovudet for menigheten, men set i praksis seg sjølv inn i den rollen. Ja, han rett og slett identifiserer seg med Jesus som seier ”Eg er den gode hyrdingen”. (...) Ja, han går enda lenger og seier: Difor er det ikkje menneske ein skal bøya seg for, men den som Jesus har sett der. (...) Den som stiller spørsmål eller opponerer, er kritisk, hovmodig, opprørsk. Han får vita at han går imot det Gud gjer i dag, går imot Guds salva og er eit hinder for vekkelsen. Truslane kjem om det vonde som vil skje.”³⁹

Og vi tar med oss et selvvitnesbyrd fra en av de ”salvede lærerne”: Reinhard Bonnke forteller om et møte der ”salvelsen” ble spesielt sterk: Da hørte han en stemme si til seg: ”Mine Ord i din munn er like mektige som Mine Ord i Min egen munn”.⁴⁰

Denne bruken av ordet ”salvet” har slått igjennom med trosforkynnelsen. Kirken har aldri brukt det slik før. Og det av gode grunner.

”Salvet” heter nemlig på hebraisk: ”meschiach”, eller i den formen vi er vant til å høre det: ”messias”. Og på gresk heter det ”christos”, = Kristus.

Messiastittel

I Det Nye Testamente forekommer ordet bare tre ganger om åndelig ”salving” av mennesker: 2 Kor 1,21, 1 Joh. 2,20 og 27. Men da er det snakk om noe en har fått fordi en er kristen, rett og slett: det er en metafor for ens tilhørighet til Kristus ved Den Hellige Ånd.

Ellers er ordet bare brukt som tittel på Messias.

Når Jesus f.eks. sier: ”Mange skal komme i mitt navn og si: ”Jeg er Messias”. Og de skal villede mange ...,” (Matt 24,5), så står det egentlig i grunnteksten: ”... komme i mitt navn og si: ”Jeg er den salvede ...”

Det er grunn til å spørre om hvorfor Trosforkynnerne tar en Messiastittel og anvender den på seg selv. Det kan knapt være i uvitenhet: Dette er elementær kristen kunnskap.

Men det stemmer godt overens med tendenser vi ser ellers i bevegelsen. Navnevalget ”Livets Ord” antyder f.eks. at man ikke skiller mellom Jesus Kristus selv på den ene side, og mennesker og deres aktiviteter på den annen side. ”Livets Ord” er nemlig også en messiastittel, et av apostlenes navn på Jesus iflg. 1 Joh. 1,1.⁴¹

Å føre et språk som erklærer vanlige mennesker for å være Kristus og som legger opp til å forveksle vanlige mennesker med Guds enbårne sønn, er ikke bare ubibelsk. Det er på grensen til blasfemi.

Dessuten åpner det for uhyggelige perspektiver: Slik språkbruk kan lede tilhengerne til å svelge kritikkløst alt hva en dynamisk leder serverer. Vi vet hva det en gang førte til, i tilfellet Jim Jones og Folkets Tempel i Guayanas jungel.⁴²

”Polypapisme?

Det TB her har gjort, er vel nærmest å innføre troen på mange paver.

Vi må si som Magnar Kartveit gjør, i et intervju om TBs lederidealer i ”Vårt Land” 28.11.1989:

Dette blir jo ”verre enn pavedømmet. Paven styrer på grunnlag av Bibelen og katolsk tradisjon, som begge er offentlig tilgjengelige og som pavens budskap kan etterprøves på. Men en visjon som påberopes å være fra Gud, kan ingen etterprøve.”

Kan vi kalle TBs lederstruktur for ”polypapisme”: ”flerpavedømme”?

4.5. ”Den troendes autoritet”

Forestillingen om ”autoriteten” er kanskje den mest iøynefallende av alle trosbevegelsens ”nye” lærdommer.

Den gjenfødte kristne er jo blitt et nytt åndsvesen med ”direkte kontakt” med Gud i åndens verden. Man er en ny skapning slik at en ”har kraft som en atombombe” i seg: ”All Guds kraft fins deponert i deg”. En er innsatt i Adams tapte posisjon som ”denne verdens gud”.

”Autoritet betyr at vi har rett til å utøve Guds makt. En politimann har f.eks. ingen makt til å stanse biler. Han stanser dem imidlertid likevel, fordi han bærer et skilt og en uniform som er gitt ham av en høyere autoritet. Vi har fått vårt skilt og vår uniform av Jesus. Disse gavene begynner å bli effektive når vi lærer oss å bruke dem riktig” (John Wimber)⁴³.

”Jesus har utstyrt sin kropp, som er de troende, med makt og autoritet til å beseire Satan i denne verden... Det er vårt ansvar å binde hans makt og gjøre ham svak” (K.Copeland).⁴⁴

”Ikke be til Gud når det gjelder djevelen”

Slike utsagn virker jo noe fremmede for kristne ører. Men Kenneth Hagin kan vise til en visjon som bevis for at dette er sann kristendom. Han fikk denne læren av Jesus i en åpenbaring.

Han forteller i boken ”Den troendes Autoritet” at i året 1952 åpenbarte Jesus seg for ham i en visjon og ”talte med ham i ca. halvannen time om djevelen, demoner og demonbesettelse”.

I løpet av samtalen ble de plutselig forstyrret av en demon som ”så ut som en liten ape eller dverg”. Jesus gjorde ingenting med inntrengeren, og den forsvant ikke før Hagin selv i desperasjon ”befalte demonen i Jesu navn å forsvinne”.

Da fortalte Jesus at han ikke hadde kunnet gjøre noe med den onde ånden. Hagin måtte gjøre noe med den selv. For Jesus har delegert autoriteten sin til de troende. Og ordrett sier denne Haginvisjonens ”Jesus”: ”Menigheten skal ikke be til Gud Faderen når det gjelder Djevelen: Menigheten skal utøve den autoritet som tilhører den”.⁴⁵

”Skriftbeviset” for dette finner Hagin i Luk 10,19, Jesu ord til de 70 disiplene han hadde sendt ut: ”Jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere”.

Ordet for ”makt” her, påpeker Hagin helt riktig, er det greske ”exousia”, som også betyr ”autoritet”:

Men det er ikke sant at denne oversettelsen må eller bør brukes her. Den kristne kirke har alltid veket tilbake fra å velge en oversettelse som kan misbrukes til å viske ut forskjellen mellom Gud og mennesker, Herre og tjenere. Og ”autoritet” har en slik klang av ”selvstendighet” og ”egenmektighet” ved seg at bibeloversetterne ikke har villet bruke det her eller lignende steder.

Det er fem hovedbetydninger av ordet på gresk. Minst to av dem er riktigere enn ”autoritet” på dette stedet: Enten ”rett” i juridisk forstand, eller ”makt”.⁴⁶

Den oversettelsen som ligger nærmest, er ”makt”, i betydningen ”mulighet / evne til å seire over”, nemlig når Gud vil det, og ikke når man selv måtte ha lyst:

Jesus siterer her Sal 91,13. Det er en messiansk salme som også ble sitert (v.1112) da Jesus ble fristet av Satan på tempelmuren. Den gang gjorde Jesus det klart at ordene i denne salmen ikke handler om å ”sette Gud på prøve” i selvvalgte forsøk på overnaturlig atferd.

Det Jesus sier, er at Satan er ”styrtet ned” i og med Hans virksomhet og forsoningsverk, Satan kan ikke tilføre Jesus varig skade lenger , og at den seier Jesus vant, har Hans menighet del i: Heller ikke den kan Satan varig skade lenger. Det skal vise seg her på jorda, som da Paulus kom uskadd fra slangebitt på Malta (Apgj 28,5), og det bærer framfor alt i seg løftet om det befridde liv på den nye jord (Åp 22,1 ff).

Minner om spiritisme

Når det ellers gjelder Hagins ”visjon”, så er å si at den ”Jesus” han snakker med, åpenbart ikke er identisk med Ham som en gang sa: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord”, og en annen gang lærte disiplene å be slik til Gud Faderen: ”led oss ikke ut i fristelse, men frels oss fra det onde”!

Autoritetslæren er altså basert på noe som nærmest minner om en spiritistisk opplevelse.

Den spiritistiske renessansen gjennom de siste drøye hundre år frembyr da også mange liknende beretninger: Spiritisten Wiggin forteller f.eks. at ”Jesus” meddelte ham at Forsoningen (eng.: ”atonement”) nettopp ikke betyr forsoning, men ”enhet med” (”atonement”). Wiggins ”Jesus” så seg i stand til å markedsføre det hinduiske grunnkonseptet at menneskene egentlig er ett med den høyeste Gud eller verdensaltet.⁴⁷

Vel er det eksempler på at også gode kristne kan mene seg å ha ”sett” Herren, i en drøm eller liknende.

Men i den kristne kirke i etterapostolsk tid har vel knapt noen før Hagin i fullt alvor påberopt seg direkte, synlig samvær med den Oppstandne, der Herren til overmål skal ha gitt undervisning som strider mot Skriften.

Bibelens Jesus sa nemlig: ”Salige er de som ikke ser og likevel tror” (Joh. 20,29). Han forberedte disiplene på at han etter himmelfarten skulle forholde seg til dem gjennom Den Hellige Ånd, og ikke ansikt til ansikt (Joh. 14,25 f.). Dessuten er trosinnholdet ”en gang for alle” gitt (Jud 3). Og Helligånden skal ikke sette Skriften til side, men tvert imot ”minne dere om alt det jeg har sagt dere” (Joh. 20,26).

En destruktiv lære

Avhoppere fra Trosbevegelsen kan fortelle at ”autoritetslæren” ga dem store problemer etterhvert.⁴⁸

Det som begynte som en god opplevelse av å ha Guds egen makt, slo tilbake som en boomerang når det viste seg at man ikke klarte å bortjage djevelen på egen hånd: Verken sykdom eller omstendigheter lot seg beherske. Da opplevde de seg i djevelens vold og at de hadde spilt fallitt uansett hvordan de så på det: Enten hadde de selv sviktet Gud, eller de hadde satset på en Gud som ikke kunne levere kraft nok til å hamle opp med djevelen.

Men Jesus sa da virkelig: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder: Jeg vil gi dere hvile” (Matt 11,28). Og står det ikke fremdeles i Bibelen: ”Jeg setter min lit til deg, min Gud. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg!. De som venter på deg, blir aldri til skamme” (Sal 25,2 f.). ”Herren skal stride for dere, og dere skal være stille” (2 Mos 14,14).

Det er ikke Jesu mening at vi skal prøve å være gudserstatninger. Det er bare Djevelen som ønsker det.

Men ett er sikkert: Ingenting ville være Satan kjærere enn om mennesker bet på den løgnen som Hagin fikk seg servert i ”visjonen”: At vi ikke skal be til Gud om hjelp mot den Onde. Får han oss bare på egenhånd, skal han nok klare oss...

Både etter sin opprinnelse, og etter sitt innhold, er ”autoritets”læren en okkult lære.

4.6. ”I Jesu navn”

Dette uttrykket kommer stadig igjen i forkynnelsen og under bønn når bevegelsen holder møter. Slik er det jo også i vanlige kristne forsamlinger. Så en tilfeldig tilhører vil registrere dette som en legitimeringsformel: Dette er da en trygg kristen sammenheng: Jesu navn blir endog nevnt vel så ofte som andre steder .

Navnet et maktmiddel

Men så leser vi med stigende undring hva f.eks. John Osteen sier:

”Når de troende bruker Jesu navn, har de makt til å gjøre det Jesus gjorde og mer enn det ... Når vi bruker navnet Jesus mot Satan, har det i seg all den makt vi noensinne vil komme til å trenge ... Jesus bor i den enkelte av oss. Våre ansikter er som Hans ansikter. Våre hender er som Hans hender. Når vi taler, taler Han! Satan må bøye seg for navnet Jesus: Vi regjerer som konger i livet på grunn av navnet Jesus.”⁴⁹

Og trosforkynnelsens standardverk om dette emnet er boken ”Navnet Jesus” av Kenneth Hagin.

Denne boken er ett av de få stedene hvor Hagin åpent innrømmer sin avhengighet av E.W. Kenyon. For Kenyon var det å bruke Jesu navn et av de aller viktigste elementene i den ”nye typen kristendom” han mente seg å ha oppdaget. Boken ”The Wonderful Name of Jesus” behandler dette.⁵⁰

Og i tilslutning til Kenyon kan da Hagin fortelle oss at når de nye ”overmenneskene” får åpenbart hemmelighetene ved Navnet i sin ånd, via salvede lærere, da vil store ting skje: ”Når vi ... oppdager våre rettigheter og privilegier og Navnets kraft og autoritet og reiser oss for å benytte oss av det Navnet, vil det bli sagt om oss som det ble sagt om de første disipler: ”Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå kommet hit” (Apgj 17,6)”.⁵¹

Tro behøves ikke

Og han siterer Kenyon videre:

””Jeg kan ikke se”, sier Kenyon videre, ”at vi trenger noen spesiell tro for å bruke Navnet Jesus, fordi det tilkommer oss. Hadde jeg tusen kroner i banken, trengte jeg ikke utføre noen bevisst troshandling fra min side for å skrive ut en sjekk på hundre kroner...” Å tro blir unødvendig i ordets moderne forstand... Bruk navnet med den samme frihet som du bruker sjekkheftet ditt. Pengene er på kontoen, du skriver ut sjekken uten å bruke noen spesiell tro, dvs. du er ikke bevisst at du bruker noen tro, selv om du gjør det. Og når du bruker Jesu Navn utøver du tro...”⁵²

Dette kan knapt kalles annet enn en oppskrift på å bruke Jesu navn som en magisk formel.

Tro blir magi?

Ifølge elementær religionskunnskap er det tre former for magi: Etterligningsmagi, delmagi og ordmagi: ”De rette ord og formler fremsagt på en rett måte.... kan også virke uten handlinger”.⁵³

Det er vanskelig å se Kenyon/Hagins lære om Jesu navn som annet enn anbefaling av å forsøke en form for magi.

Og det er vanskelig å se at denne bruken av Jesu navn er vesensforskjellig fra det som bl.a. Skevas’ sju sønner drev med (Apgj 19,13 ff).

Nå foreligger rett nok også her et dobbelbudskap fra Hagin. For annetsteds i boka sier han at tro er nødvendig for at bruken av navnet skal fungere.

Men det hjelper ikke stort, når vi vet at ”tro” i Hagins vokabular så å si er det samme som det ledende okkultister kaller for magi:

Eliphas Levi (18101875) gir sin klassiske definisjon på magi slik: ”Magi er en kombinasjon av fantasi (eng: imagination, ”bildedannelse”) og vilje.”

Og Paracelsus (14931541) sier om magi: ”Den menneskelige ånd er så stor en ting at intet menneske kan uttrykke det; evig og uforanderlig som Gud selv er menneskets sinn; og kunne vi rett forstå menneskesinnet, ville intet være umulig for oss på jorden. Gjennom tro blir fantasien styrket og utfylt,.... Tro må styrke fantasien, for tro etablerer viljen”.⁵⁴

Og Hagin medgir selv at det han kaller tro, for andre ser ut som viljestyrke. Motsetningen er ”tvil” og ”frykt”, som skal jages av tankene. Dessuten er ”tro” for ham å se for seg, danne seg bilde av, det ønskede resultat.⁵⁵

Og når ”troen” ligger så nær opp til klassisk definisjon på magi, er det ikke å forundres over at navnet Jesus kan anbefales brukt som en magisk formel, ”uten bruk av vanlig tro”.

Snarere ”avmaktsformel”

I Bibelens språkbruk står ”navnet” for personen selv. Navnet uttrykker egentlig det som personen står for. Slik er det i gamle norske navneskikker også: ”Bjørn” betyr at gutten skulle være sterk og klok.

Navnet Jesus betyr ”Gud frelser”: Gjennom det vil Gud uttrykke alt hva Jesus står for som sann Gud og sant menneske, mellommann og forsoner, synderes venn og redningsmann så ”hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt”.

Å gjøre ett eller annet ”i Jesu navn” betyr da å stille seg fram for Guds åsyn og nettopp ikke påberope seg sitt eget navn, sine egne ønsker og lyster, eller egne fortjenester, men påberope seg det Jesus har gjort, og det Jesus er og står for av frelsesvilje og omsorg mot alle mennesker. Det er grunnen for å bli bønnhørt.

Men da blir Jesu navn nettopp ikke en magisk formel.

Det er ingen fullmaktsformel med magiske krefter som vi kan rå over, men snarere en ”avmaktsformel” som sier at nå legger vi oss og vår svakhet og maktesløshet over i Herrens hender: Det Jesus står for, er vår eneste grunn til å bli bønnhørt, utfridd, frelst og bevart fra det onde. Han må gjøre det, han kan gjøre det, og han vil gjøre det, såsant han da altså ikke har noe enda bedre på lager for oss og våre nærmeste enn det vi ba om.

4.7. ”Positiv bekjennelse”

”En åndelig lov som få av oss er klar over, er at våre bekjennelser styrer oss”.⁵⁶

”Det jeg bekjenner, det har jeg”: ”What I confess, I posess”. (E.W. Kenyon)⁵⁷

”Name it and claim it!” heter det gjerne. Og som belegg brukes Ordsp 18,21: ”Tungen har makt over død og liv”.

Gjennom Hagin og ikke minst Kenneth Copeland er denne doktrinen blitt kanskje den største flaggsaken i trosbevegelsen. Den kommer igjen overalt i skrift og tale:

”Vi tilhører Guds familie. Vi er hans barn. Tro, kjærlighet og kraft tilhører oss. Istedenfor å bekjenne tvil og frykt skal vi bekjenne tro, kjærlighet og kraft. Bekjenn hva ordet sier, så vokser din tro seg sterkere. Når vi bekjenner svakhet eller sykdom, bekjenner vi åpent at Guds ord ikke er sant...” (Hagin).⁵⁸

”Når du bekjenner sykdom, er det som å kvittere for en pakke. Nå har djevelen kvitteringen. Du har tatt imot pakken” (T.L.Osborn).⁵⁹

”Som en troende som er født på ny, er du utstyrt med Ordet. Du har Guds kraft til din disposisjon. Ved å få Ordet dypt inn i din Ånd, og modig si det med din munn, utløser du åndelig kraft til å forandre ting i dine naturlige omgivelser.” ... ”Ved å vite at tungen styrer hele livsløpet ditt, kan du stanse Satans virksomhet” (Copeland).⁶⁰

”I august 1973 kom Guds Ord til meg: ”Hvis menneskene ville tro på meg, så var ikke lange bønner nødvendige. Bare å tale Ordet ville gi dere det dere ønsker. Min Skapende makt er gitt til mennesket i Ordets form, Jeg har tatt en pause i mitt skapende arbeid og gitt mennesket Min Skapende Krafts Bok: Den kraften er fremdeles til stede i mitt ord”” (Capps).⁶¹

”Jeg skal si om meg selv det Gud sier om meg: Jeg er helbredet. Jeg er sterk. Jeg er rik. Alle mine behov er ivaretatt... Jeg er summen av alle mine bekjennelser gjennom alle år” (Osteen).⁶²

”Å tale ut Guds Ord betyr å tale ut de løsninger og løfter i våre liv som vil forvandle vår situasjon... Guds Ord har skapende kraft, og når vi velger ”Ordets virkelighet”, kommer det til å forandre våre liv helt påtagelig” (Linda Graaf Bergling).⁶³

Og denne læren er å finne i bøker som ”Gode nyheter til de syke” (Åge Åleskjær),⁶⁴ ”Befria Mitt Folk” (Sten Nilsson),⁶⁵ og i undervisningskassetter, som: ”Du råder och regerar gjenom dina ord” (Ulf Ekman), og den spres i vide sirkler gjennom den lille traktaten ”Troshjelpen” (Jim Kaseman). I denne traktaten finner man overskrifter som ”Våre bekjennelser styrer oss”, ”Bekjennelse fungerer for alt”, ”Troens bekjennelse skaper virkeligheter”, samt en lang rekke ”løfter” i den forbindelse, omskrevet fra bibelsitater.

Bakpå ”Karisma” nr. 3/89, bladet til Karismamenigheten i Stavanger, skriver evangelist Willy Dahlskås om ”Positiv bekjennelse”, og faren ved de ”negative bekjennelsene”. I ”Mot Målet”, organet til Ungdom i Oppdrag, har nærbeslektede tanker funnet innpass (nr. 6/88).⁶⁶

En logisk del av systemet

At en slik lære måtte komme, var forutsigbart ut fra TBs grunnforestillinger : At den troende ”er” en ånd, av Guds klasse, og skal inneha Jesu posisjon som en slags stedfortreder for Ham på jorda.

Da er middelet som gir oss makt, rimeligvis nettopp ”Ordet”: Guds eget skapende maktmiddel. Når vi tar løftene i Gudsordet i vår munn, blir ordet like kraftig og virksomt som i Guds munn (jfr. Reinhard Bonnkes ”åpenbaring” ovenfor).

Og hemmeligheten her er innsikt. Den kristne må kjenne til sin identitet og sine rettigheter i Kristus. Det er nøkkelen. ”Du måste veta vem du är!” (Ekman).

”Bekjennelse” er i Bibelen brukt om å bekjenne Jesu navn som et vitnesbyrd overfor forfølgere først og fremst (f.eks. Joh. 9,22; Fil 2,11), og det er brukt om å bekjenne sine synder, (f.eks. Matt 3,6; 1 Joh. 1,9).

Aldri er det brukt slik som Trosforkynnerne bruker begrepet.

Hva kan det da komme av at en lære som ikke har feste i Bibelen, kan finne et så massivt gjennomslag og bli så allestedsnærværende?

Fra okkult bakgrunn

Hagin har en avslørende tankerekke:

”Hva vi tror, er et resultat av hva vi tenker. Hvis vi tenker galt, vil vi tro galt..... Hvis vi tror galt, vil vår bekjennelse bli uriktig. Med andre ord: Det vi sier, blir galt, og alt avhenger av hvordan vi tenker”.⁶⁷

Altså: Kraften i den positive bekjennelsen kommer fra tanken. Mennesketanken er kilden. Kilden for ordenes skaperkraft.

Dette har Hagin fra Kenyon.

Og Kenyons vektlegging av ”positiv mental holdning”, har i sin tur røttene sine i de metafysiske kultene han kjente så vel.

Både Unity’s Charles Fillmore og New Thought’s Ralph Waldo Trine har uttalelser som til forveksling likner det som Hagin igjen har lært av Kenyon og som vi nettopp siterte: Mennesketanken er den som ”alt avhenger av” i kristenlivet, den gir også kraft til skaperordet i vår munn.⁶⁸

Hagin selv forteller at mange har problemer med å skille hans forkynnelse fra det som f.eks. Christian Science lærer. Men forskjellen, sier Hagin, er at Christian Science og co. bare lærer om ”kropp og sjel”, mens han selv også lærer om det tredje, ånden!⁶⁹

Men hvis forskjellen til slikt som Christian Science bare kan etableres via den gamle gnostiske vranglæren ”Trichotomi”, så er det jo ikke underlig at utenforstående kan synes avstanden mellom Trosforkynnelsen og de metafysiske religionene er mikroskopisk. De står på samme grunn. Ordenes makt kommer i virkeligheten fra menneskets indre, og ikke fra Gud.

I gnostisismen var det også slik: Hos den innviede gnostiker, som hadde fått den rette innsikt, var ordene og den rette bruken av dem en kraft som han behersket tilværelsen med.⁷⁰

”Negativ bekjennelse”

At læren om ”positiv bekjennelse” er en okkult forestilling, fremgår ellers tydelig av ett bestemt faktum:

TF lærer at også negative ”bekjennelser” skaper virkelighet: Du får det du bekjenner. Sier du med din munn negative ting, får du det også.⁷¹

Men da kan jo ikke ”skaperkraften” i ordene dine komme fra Gud.

Hvis det å si fram djevelskap også skaper noe, nemlig djevelskap, så er det vel et stivt stykke å påstå at det er den gode Gud som står bak det hele!

Blår i øynene

Derfor kan snakket om den ”positive bekjennelse” bare tjene til å føre mennesker vill. Det kaster mennesker blår i øynene.

Det kan vel kanskje ”peppe opp” mennesker psykisk en stund, akkurat som Robert Schullers ”Possibility Thinking” og Norman Vincent Peales ”Positive Thinking”.

Men hvis en lærer folk at å ”utsi positive bekjennelser” er det samme som å administrere en kraft fra Gud, så må resultatet bli destruktivt.

For det er å henvise mennesker til å leve på løgner: Å si at mennesket er et guddommelig åndevesen med adgang til å bruke Guds skaperord, er en løgn. Og å leve på løgner, ødelegger et menneske.

4.8. ”Åndelig krigføring”

Åndelig krigføring er en annen av TBs ideer som har spredt seg i vide kretser.

”Befri Satans område”

Tanken er at den synlige verden er Satans ”område”, etter Syndefallet. Også menneskers sjel og kropp er i dette området, og det ikkegjenfødte menneske er helt og holdent Satans barn: Det har Satans natur, fordi dets ånd, den ”øverste” delen, er død.

Men hos den troende har ånden fått nytt liv, og er dermed borger også av den ”åndelige verden”.

Dermed representerer den troende et brohode for den åndelige verden inn i den synlige. Gjennom den troende har nå Gud en mulighet han ellers ikke hadde, sier Trosforkynnerne: Gjennom den troende, og bare slik, kan Gud igjen få utøvd makt mot Satan: Med den troende som sin representant i verden, utstyrt med ”autoritet”.

Men da gjelder først at den ”ånd” som den troende ”er”, tar kontroll: Først over den sjel man ”har” og den kropp man ”bor i”, og videre over omstendighetene omkring seg: Alt skal tvinges ut av Satans grep, han som bringer opprør, kritikk, begjær, sykdom, fattigdom og annen elendighet.

Og i den kampen har den troende åndelige våpen. Blant dem regnes ofte: ”Tungen”, ”Jesu Navn”, ”Bibelen”, og å ”bekjenne resultater”.⁷²

Vanligvis snakkes det om tre: LOVSANG, BØNN og TUNGETALE.

Lovsang

Lovsang påstås å bygge opp Guds makt i omgivelsene og fordrive djevler. Det bygges etter hvert opp en hel ”teologi” om dette. Et sentralt navn i denne dogmedannelsen er Rachel Jeffries.

På alle bevegelsens møter blir predikantens opptreden forberedt gjennom lovsang, ofte så lenge som en time, der tekstene synes å spille mindre rolle enn lyden og gjentagelsen. (Jfr. våre møteobservasjoner i kap. 2.)

Ofte nærmer lovsangen seg ekstatiske høyder, og en iakttager kan lett falle i tanker om hinduenes ”mantra”, den stadig gjentatte ”meditasjonslyden” som skal være med å besørge at den mediterende endrer bevissthetsnivå: Fungerer lovsangen som en kristeliggjort form for mantras? I alle fall gjør den tilhøreren mer eller mindre utmattet og mentalt ”blank”, så han eller hun er ekstra mottagelig når alt blir dryppende stille, man får sette seg ned, og talen begynner.

Bønn

Bønnen har den eiendommelighet i TB, at selv om den i utgangspunktet henvender seg til Jesus, så glir den lett over i erklæringer om egen styrke, eller i ”befalinger” til Satan. Men dette kan du lese mer om i kapittel 5.6.

Tungetale

Tungetalen skal angivelig sende ”forvirring” inn i fiendens leir.

Men det merkelige ved TBs tungetalebegrep er, at tungetalen er noe som kan ”læres”. Den blir altså ikke først og fremst sett på som en spontan ytring som bare Helligånden kan inngi.

Avhoppere og andre som kjenner miljøet fra innsiden, forteller at de fikk høre at tungetale var ”så lett så: bare gjenta etter meg”. Barnearbeidere kan fortelle hvor lett det er å få fireåringer til å tale i tunger.

”Krigstunger”

Når tungetalen altså er et våpen rettet mot Satan, så blir det også begripelig at vi støter på begrepet ”krigstunger”:

En avhopper forteller: ”En kväll när jag låg hemma i min säng och bad i tungor, fick jag erfare en bubblande varm känsla... Det varma bubblandet kom ur min mun i ett allt mer intensifierat tungomålstalande. Jag fortsatte och be, ock helt plötsligt ... slog ”ett gevärsskott” till mig i nacken. Ur min mun kom nu ett allt mer intensifierat tungotal, s.k. krigstungotal. Jag förstod, att jag brutit igenom i anden.”⁷³

Hvor har man slikt fra i Bibelen?

Med tanke på tungetalen som kan ”læres”, endog av småbarn, sier en av TBs kritikere i Uppsala:

”Om vi skulle kalla denne fromhetstyp något särskilt, så skulle det inte vare ”karismatiker”, ettersom ”karismatiker” har en innebörd av något spontant, extatisk, entusiastiskt. På Livets Ord saknas spontaniteten, den naturliga entusiasmen, och den är ersätt av det inövade beteendet, ett beteende som ser entusiastiskt ut. I brist på bättre kunde vi tills vidare kalla denne fromhetstyp för beteendekarismatiker, eller låtsaskarismatiker”.⁷⁴

Og Bibelen står det dessuten at den som taler i tunger, ”taler for Gud” (1 Kor 14,2), og ”oppbygger seg selv” (1 Kor 14,4), og at tungetalen er ”et tegn for dem som ikke tror” (1 Kor 14,22).

Ingensteds står så mye som et knyst om at den skulle være henvendt mot djevelen eller være et ”krigsvåpen”. Hvorfor blir da tilhengerne opplært til å tro noe slikt?

Voldsspråket og barna

Men allerede små barn i bevegelsen blir indoktrinert med slike synspunkter, gjennom kristendomsundervisningen i søndagsskolen og de ”kristna skolor”.

Ved Livets Ord brukes⁷⁵ undervisningsopplegget ”Trons Røtter”, skrevet av Willie George og utgitt i Broken Arrow, Rhemas høyborg.

Der lærer barna å klippe ut pappsverd til krigslek mot djevelen. Men det er nå pyntelig i forhold til hva vi finner i leksjonen ”Våre våpen i krigen:”

Der blir læreren instuert om å ha med leketøysvåpen til timen: tanks, gevær og håndgranat. Og med utgangspunkt i 2 Kor 10,4 får han instruks om å si det slik:

”Vi befinner oss i krig!... Vi måste använda våra vapen for att kämpa trons goda kamp, annars går vi under... Det sista vapnet er verkligen effektivt när det gäller att skingra djävulen och hans tankar (Visa nu handgranaten). Det är en lovsångsgranat. Nar du börjar lovprisa och tillbe Herren så händer något underbart: Det sker en andlig explosion..”⁷⁶

Hvorfor slikt voldsspråk?

Ettersom det altså ikke kan være for å fremheve noe Bibelen sier, hva kan DA årsaken være til at det introduseres et slikt voldsspråk i bevegelsen?

Hvorfra i det NT har man f.eks. at de kristne skal istemme ”hærskriket”: Brøle av full hals ”mot djevelen”, som vi så Bror Spetz oppfordre til som avslutning på et møte vist i svensk TV Kanal 1 i oktober 1989 .

Hvor ble det av freden?

Noe av det Jesus aller sterkest understreker er at han kom for å bringe de troende fred.

”Fred” var løftet over hans fødsel (Luk 2,14). Og det var det første ordet i Jesu munn til disiplene etter forsoningsverket, seieren og oppstandelsen: ”Fred være med dere” (Luk 24,36; Joh. 20,19).

”Min fred gir jeg dere”, sier Jesus i Joh. 14,27. Han sier ikke: ”min kamp” skal dere kjempe som små kristuserstatninger. Nei: ”Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred” (Joh. 16,33).

Guds fred ”bevarer hjerter og tanker”, står det, (Fil 4,7). Den skal ”råde i hjertene”, (Kol 3,15), og er ”Åndens frukt” (Gal 5,22). Fred fra Gud nedbes over menighetene som innledning til nesten hvert eneste av NTs brev.

Stikk i strid med dette innvies trosbevegelsens tilhengere til et liv som minner om muslimenes ”jihad”: Den hellige krig.

Rett nok forbereder Jesus oss på at det kan bli ufred rundt den troende (Matt. 10,34). Og det står om at vi har ”kamp mot makter og myndigheter, mot ondskapens åndehær i himmelrommet”, og om den rustning vi trenger i den forbindelse (Ef 6,10ff.)

Men verken i Ef 6 eller i de tre-fire andre avsnittene hvor Paulus bruker ”militære” bilder, er språket aggressivt. Det er snakk om forsvar primært, ikke angrep: Den troende skal forsvare sin fred mot Satan og ”stå ham imot, faste i troen”. (1 Pet 5,9). Men vi er ikke kalt til å forsøke oss på det som bare Herren selv kan: Knuse djevelen.

Paulus sier det slik: ”Måtte fredens Gud snart knuse Satan under føttene på dere!” (Rom 16,20).

Det er ord å bli klok av: Her er rollefordelingen klar. Gud er Gud, og mennesket en skapning som må ta sin tilflukt til HAM i sin avmakt, og som ”Herren må stride for”. Fredens Gud kan knuse Satan under våre føtter. Vi kan det ikke.

Så det er nok ikke så dumt å ”be til Gud Fader om hjelp mot den Onde”, som Kenneth Hagins ”Jesus” lærer oss at vi ikke skal gjøre! Det har nok til og med atskillig mer for seg enn å bedrive såkalt ”åndelig krigføring”!

4.9. Helbredelse

Trosbevegelsen insisterer på at alle kan bli helbredet når de tror. Ønsket om å gi alle del i helbredelse er en viktig drivkraft i TB. Og det er i utgangspunktet et godt og prisverdig ønske.

”Gode nyheter til de syke”

Dette er gode nyheter til de syke, sier Åge Åleskjær. I motsetning til kirkene og de ”religiøse”, som angivelig sier at sykdom kommer fra Gud og er Guds straff eller tukt, så kan TF fortelle at Gud tvert imot vil helbrede alle syke. Det er det Gud vil.⁷⁷

Basis for denne læren finner trosforkynnerne i Jes 53,5 (jfr. Matt 8,17; 1 Pet 2,24). Akkurat som Jesu forsoning på korset gjorde frelse og tilgivelse tilgjengelig for den kristne, slik ble også full helbredelse tilgjengelig her på jord i og med forsoningen.⁷⁸

”Vi er blitt opplært til å dele dette. Vi har lært å tenke slik: ”Herren kan fremdeles frelse i dag. Navnet vil virke til frelse, men ikke noe mer”. Nei!.....”Det jeg vil at du skal forstå er dette. Det er like lett å bli helbredet som det er å få tilgivelse for syndene”. (Åleskjær).⁷⁹

”Bekjenn resultatet”

Noe av hemmeligheten ved å bli helbredet gjennom å utøve tro, er å ”bekjenne resultatet”, sier TF. Som åndsvesen har man nemlig ordenes makt på sin tunge, og ved å ”bekjenne” at man er helbredet, taler man Guds sannhet inn i den fysiske verden, heter det. (Jfr. kap. 4.7.)

Sten Nilsson sier: ”Gjennom hjertets tro og munnens bekjennelse blir man frelst. Det gjelder også helbredelsen. Vår tro er gudstro, og Gud sa, og det skjedde. Jesus sa, og det ble som han sa. Han sa at vi skulle gjøre likedan... Dette er en stor hemmelighet som vi hittil har forstått for lite av”.⁸⁰

Jim Kaseman skriver: ”En del människor ... tror med hela sitt hjärta og säger med sin mun: ”Jag får alltid influensan när den går.” Och eftersom de tror det och säger det, så får de influensan. Istallet for att tro i sitt hjärta och säga med sin mun, ”Jesus tog min svaghet och lyfte av mig mina sjukdomar, enligt Matt 8,17, därför förbjuder jag varje sjukdom att vara i min kropp!” Du forstår: Ordsp 6,2 säger oss att vi ar fångade genom vår muns tal. Bekänn sjukdom och fattigdom, och du får det! Bekänn hälsa och valgång, och du får det! Valet er ditt!”⁸¹

”Realitet i den åndelige verden”

Tankemodellen som ligger bakom denne nytolkningen, er igjen tredelingen av mennesket: ”Trichotomien”. Helbredelsen er en ”virkelighet i den åndelige verden”, p.g.a forsoningen, og via sin egen ånd har nå den kristne rett til den:

Linda GraafBergling skriver: ”Det som allerede er gjort gjennom Jesu død, må formidles ned til oss som lever på jorden i dag. Helbredelse ... må tas imot i tro ... Den seier som din ånd har fått del i gjennom den nye fødsel, blir formidlet til din kropp og din sjel, slik at de får del i forsoningens virkeligheter”.⁸²

”Åpne dine øyne så du kan gjøre krav på din helbredelse. Den tilhører deg gjennom Jesu død på korset.” (GraafBergling)⁸³

Åleskjær skriver: ”Vi HAR helbredelse, vi har kraft... i Guds Ord. Det er en realitet i Guds åndelige verden, i den himmelske verden... nå ... Men denne usynlige helbredelsen blir synlig og materialisert gjennom tro”.⁸⁴

NÅR MAN IKKE BLIR FRISK...

Linda Graaf Bergling drøfter problemet om hvorfor noen ikke blir friske, og foreslår syv mulige årsaker:

1. En for generell tro på Ordet.

2. Uutviklet tro.

3. Mangel på lovprisning.

4. Omgang med vantro.

5. Manglende tilgivelse (fra andre).

6. Uoppgjorte synder.

7. ”Porter i fortiden som må stenges”.

Alt avhenger av den sykes indre tilstand. Det ondes problem er internalisert.⁸⁵

I det tidligere nevnte TVprogrammet fra Sødermalmskyrkan i Stockholm, der Bror Spetz er pastor, møtte vi en kreftsyk kvinne som vi fulgte gjennom flere måneder.

Forbønn og demonutdrivelser hjalp ikke. Det er vanskelig å glemme det forpinte ansiktet da hun summerte opp det som tiden i menigheten tydeligvis hadde lært henne: ”På nå’t sätt måste det va’ nå’t i mej som korresponderar med djävulen ”.

TF avviser ikke bruk av medisiner og legevitenskap, selv om det finnes dystre eksempler i USA på hva tilhengere har gjort i tillit til bevegelsens grunnpåstand: at all sykdom har åndelige årsaker.⁸⁶

Men selv om de ikke avviser det, så nedvurderer de medisin og legevitenskap på en måte som må skape store konflikter i tilhengernes sinn: Frederic Price sier f.eks.:

”Legene sloss mot de samme fiendene som vi gjør. Den eneste forskjellen er, at de bruker tannpirkere, mens vi bruker atombomber!⁸⁷

Og Kenneth Copeland: ”Verden har et helbredelsessystem som er en bedrøvelig fiasko”.⁸⁸

Og det sier de, enda Frederic Price har gjennomgått en øreoperasjon for å forbedre hørselen sin. Og en gang falt Hagin ned fra en scene og brakk armen: Da måtte han til sykehus og gipse, han som andre.⁸⁹ Men dette tales det ikke så høyt om i bevegelsen.

Men det er ikke dette som er hovedproblemet i trosforkynnelsen. Problemet er at den henter sitt helbredelsesbegrep fra andre kilder enn Bibelen.

Verken ”gode” eller overhodet ”nyheter”

La det være klart: Enhver kristen tror på guddommelig helbredelse, også jeg. Både sykdom og ethvert annet problem som møter oss, kan og skal vi legge fram for Herren i bønn. Og utallige kristne kan vitne om hvordan Han grep inn og gjorde under. Og det finnes spesielle nådegaver til å helbrede.

Men det er ikke dette Trosbevegelsen snakker om.

”Det er vesentlig å se forskjellen på Hagins helbredelsesbegrep og tradisjonell helbredelsesforkynnelse”, skriver TBs kritiker Fred Nilsson. Vanlig bønn om helbredelse ”pleier å bæres oppe av to elementer: Forhåpning om at et under skal skje, og henvendelse til Gud med bønn om at han utfører underet”. Men for trostilhengerne blir det annerledes: Når de søker helbredelse, ”nedtones tanken på et under og at det er Gud som handler: Gud har allerede handlet da han gjenfødte og salvet den bamsesterke ånden, og mennesket må selv ta for seg av helsen...”⁹⁰

Sant å si er vel ikke det særlig gode nyheter til de syke. For i denne læren flyttes forklaringen på lidelse fra å hvile i et uutgrunnelig mysterium hos en evig Gud, hvis tanker er høyere enn våre tanker og hvis kjærlighet er så stor at han også kan snu lidelse om til uante velsignelser, og til: ja, hvor hen flyttes forklaringen ? Jo, forklaringen flyttes inn i den syke selv! Det ondes problem er gjort til et indre problem hos den syke selv.

Etter hvert som mennesker prøver å ta denne helbredelseslæren på alvor, blir det nokså klart at de ”gode nyhetene til syke” i alle fall ikke er ”gode”. At de heller ikke overhodet er ”nyheter”, skal vi snart se.

Fra den okkulte tankeverden

Paul Yonggi Cho gir et meget klart bilde av sin variant av TBs helbredelsesbegrep, og hvor langt det er fra tradisjonell kristen tro:

Etter å ha skissert sin ”åpenbaring” om den fjerde dimensjon, forteller han videre hvordan denne åpenbaringen forklarte for ham underne og helbredelsene som forekommer i buddismen, hos yogautøverne og i Soka Gakkai:

”Naturligvis kunne disse yogafolkene og de buddhistisk troende utvikle og utforske sin menneskelige fjerde dimensjon, deres åndelige sfære. Med klare visjoner og mentale bilder av helse kunne de bestemme over sine kropper. Etter naturens orden har den fjerde dimensjon makt over den tredje... Således kan (også) ikketroende, ved å utforske og utvikle sin indre åndelige kapasitet på en slik måte, lære å herske over sin tredje dimensjon, som inkluderer deres fysiske lidelser og sykdommer”.

Slik kan da mennesker koble sin fjerde dimensjon enten til Gud eller Satan, utvikler Cho videre. Men også de som kopler seg til Satan, ”som Soka Gakkai.....kan få herredømme over sine kropper og sine omstendigheter”. Når vi som kristne kopler oss til Gud isteden, får vi ”desto mer herredømme”. Men også representanter for andre religioner kan gjøre mirakler ved sin ånd. Forskjellen er bare at ”den ånden har ingen frelse i seg, selv om de kan gjøre disse miraklene”.⁹¹

Det er å vitne med rene ord om at trosbevegelsens ”helbredelsesbegrep” bare er en variant av det okkulte: Helbredelsene kommer ikke fra Gud, men fra menneskeånden.

Helbredelse blir da et produkt av mentale fenomener inni mennesket, det blir ”mental alkymi”, hvilke ord man nå ellers kler det i. Det er ”ånden” som benytter seg av en ”kraft” som er tilgjengelig for alle mennesker, enten til godt eller ondt. Det er mennesket det kommer an på.

New Age healing bak kristelig slør?

Eller for å si det med Dave Hunt: ”Hvis et menneske blir helbredet bare fordi det tror at det skal bli helbredet, da er kraften plassert i sinnet hans (his mind), og Gud blir bare en placebo”.⁹²

Åge Åleskjær er også et sannhetsvitne på hvor langt trosbevegelsens helbredelsesbegrep står fra tradisjonell kristen tankegang. ”Gud vil helbrede”, sier Åleskjær, og sammenligner det med å bygge hus: Da blir elektrisitet og vann lagt inn, og det er bare å skru på bryteren: Slik er det med Guds kraft til helbredelse: Kraften er på, nå gjelder det bare å bruke troens bryter: ”Strømmen er satt på, vannet er koblet til, så konsentrer deg om troen din, ”bryteren”, ”krana”, som du skal ta imot helbredelsen med.⁹³

Men dermed blir også for ham helbredelse en mental prosess, noe som mennesket kan få til gjennom å ”peppe seg opp” mentalt: ”gjøre troen sin sterk” som det heter litt penere. Ingenting avhenger lenger av Gud, alt avhenger av mennesket: ”Gud har allerede gjort sitt”, kraften er der, det er bare opp til deg å ta den i bruk.

I det som heter ”New Age”, som er et samlenavn på en renessanse for gamle naturreligioner og gnostiske, hinduiske og buddhistiske tanker, har vi også et helbredelsesbegrep.

Jan Inge Sørebø skriver: ”New Age er ein ytterleggåande spiritualistisk retning.. New Age vil endre verda ved hjelp av rette tankar. Healeren Lin David Martin har formulert seg på denne måten: ”Healing er å kanalisere energi, en energi som i seg selv er uuttømmelig. Den eneste begrensning er ditt legeme. Healing går alltid først på det indre plan, på bevisstheten, deretter går det på legemet”.”⁹⁴

Der Lin David Martin sier ”kanalisere energi”, der sier Åge Åleskjær ”åpne for kraften”.

Og om en så kler dette helbredelsesbudskapet i kristne gevanter med bibelord og kristne betegnelser, så gjør ikke dét selve kjernen i det til noe annet enn et New Agebudskap.

Forklaringen: Kenyons rolle

Forklaringen er å finne på Åleskjærs lærested i Tulsa, Oklahoma. Eller rettere: Forklaringen er å finne hos TBs ”bestefar”: han som Hagin har lært av, og tildels loddrett plagiert: Essek W. Kenyon.

Kenyon sier: ”Bekjennelse går alltid forut for helbredelse! Ikke se på symptomene! Se på Ordet” ”Og se til at bekjennelsen din er djerv og kraftfull. Ikke lytt på hva folk sier! Handle på Ordet! Vær en Ordets gjører! Det er Gud som taler: Du er helbredet! Ikke lytt til sansene dine!”⁹⁵

Dett er f.eks. slående likt det Mary Baker Eddy i Christian Science sier: ”Når den illusjonen som heter sykdom eller synd frister deg, så klyng deg til Gud og det han har tenkt... La verken frykt eller tvil overskygge din klare fornuft og trygge tillit”.⁹⁶

Tilhengerne av Christian Science lærer å fornekte den fysiske virkeligheten og tro at de oppnår helbredelse ved å holde seg til ”den åndelige virkelighet”.

TBs tilhengere lærer det samme. Og det de begge lærer, er mer i slekt med hinduisme enn kristendom: Det fysiske, synlige, er egentlig en illusjon: Bare det åndelige er virkelig. Med din ånd skaper du fysisk virkelighet. Bli frisk gjennom å fornekte det fysiske og å skape med din ånd gjennom dine ord!

Og som vi har sett, så står da også Kenyon i den samme tradisjon som Christian Science, Unity og New Thought. Hans tankeverden er de såkalte metafysiske kultenes tankeverden.

Gjennom sin lærefar Kenyon har TB slått røtter i de okkulte tankene som vellet fram i USA omkring og før århundreskiftet, de som går tilbake til gnostisismen på det Nye Testamentes tid, og som nå har fått en oppblomstring i det vi kaller New Age. Her ligger forklaringen på TBs merkelige helbredelsesbegrep.

Vi får trøste oss med Paulus

I de gamle kristne kirkesamfunnene er dette ukjente tanker.

For det første har vi nå aldri trodd sykdom og ulykker skulle være ”Guds straff” over den syke, enn si hans familie. Slikt har vi Jesu klare ord mot i Joh. 9,1 ff.

Men for det andre har vi heller aldri sett at Bibelens tale om helbredelse skal forstås på den måten som TF legger det ut, som noe en har full tilgang til her i livet, i kraft av Jesu forsoning. Tvert imot har kristne alltid trodd at det først er i oppstandelsen at vi skal være kvitt all sykdom og skrøpelighet.

For oss som ikke har innsett mulighetene til å bli supermennesker, og som holder oss til gammel forkynnelse og praksis, får trøsten være at det visst ikke sto noe bedre til med Paulus. Han hadde visst ikke ”innsett” det han heller.

Han sier: ”Gjør vel alle mektige gjerninger? Har vel alle nådegave til å helbrede?...” (1 Kor 12,29 ff). Underforstått: Det vet da enhver at ikke alle gjør.

Dessuten vet vi dette om ham:

Han måtte la Trofimus bli igjen syk i Milet (2 Tim 4,20).

Hans venn Epafroditus hadde kommet seg av en sykdom der han var døden nær (Fil 2,2527).

Han gir Timoteus legeråd for magen ”fordi han så ofte er syk” (1 Tim 5,23),

Og han har fremfor alt en ”torn i legemet” (2 Kor 12,7 ff.).

Så om Paulus hadde nådegave til å helbrede, og mange uvanlig store under skjedde ved Paulus’ hender (Apgj 19,11), så finnes det ingen antydning av at han har ”krevd” helbredelsen og bare ”skrudd på bryteren” der ”kraften sto på”.

Hvorfor ikke? Fordi slike ideer hører hjemme i en tankeverden som Paulus og hele Skriften forsaker.

Så skal vi frimodig be om helbredelse. Og vi skal frimodig be om helbredelsens nådegave. Men svaret hviler i en kjærlig Fars hender, og ikke i vår indre, mentale kraft, om den aldri så mye kalles ”tro”.

4.10. ”Indre helbredelse”

En variant av helbredelsesbegrepet i Trosforkynnelsen, er det som kalles ”Inner Healing”, ”indre helbredelse”.

Tanken bakom er at mange mennesker, ja de fleste, har ”indre sår” i fra vonde opplevelser i barndom og oppvekst: Ting i fortiden som det er vanskelig å glemme, og som preger ens handlinger i nåtiden, selv om en ikke er seg det bevisst. Også blant gjenfødte kristne fins jo sinne, mangel på vilje til å tilgi, bekymringer, sorger, frykt. Alt dette trenger også helbredelse: Indre helbredelse.

Som grunnlegger av Inner Healingbevegelsen i kristenheten, regnes Agnes Sanford. Sammen med mannen sin, Ted begynte hun å undervise om dette allerede tidlig på nittensekstitallet.

Den mest fremtredende representanten for Inner Healing i Norden, er Linda GraafBergling. Andre ledende navn i USA er John og Paula Sandford (Agnes Sanfords direkte arvtagere), Dennis og Rita Bennett, Francis MacNutt, og Ruth Carter Stapleton (fhv. president Jimmy Carters søster).

Indre Helbredelses ”metode” er i grove trekk at en danner seg et bilde av, visualiserer , den hendelsen i fortiden som er vond og som man gjerne vil gjøre noe ved. Man ser den for seg så detaljrikt som mulig, og ber så Jesus, eller Den Hellige Ånd, om å gå inn i bildet og røre ved og stryke ut det som smerter.

Det er snakk om å ”gå inn i fortidens irrganger” med ”Den Hellige Ånd som guide”, som Linda Graaf Bergling sier.⁹⁷

Psykologi

Inner Healing bygger først og fremst på Sigmund Freuds (18561939) og Carl Gustaf Jungs (18651961) psykologi: Freuds lære om at ”det ubevisste” styrer alle våre bevisste handlinger, og Jungs lære om ”det kollektive ubevisste”. Denne siste ideen nærmer seg teosofiens tanke om ”Akashakrøniken”: en angivelig ”åndelig sfære” hvor alt som har hendt og er tenkt i hele verden er bevart og som det kan tappes informasjon fra av de innviede, de som kan teknikken.

Dette er forestillinger som i sin tur har sin rot i gnostisismen, som C.G.Jung forøvrig var svært fascinert av. Særlig det 2. århundres gnostikere kjente han inngående. Viktige skrifter av Valentinus og fra kretsen rundt ham er samlet av C.G.Jung: ”Codex Jung”, fra Nag Hammadifunnene i 1945.

”Det ubevisste er ånden”

Yonggi Cho sier at ”det ubevisste er ånden”. Og dette gjennomsyrer hele hans læresystem.

Agnes Sanford sier: ”Gud inkarnerte seg og ble menneske: og slik tok han veien inn i rasens kollektive ubevisste, inn i dypet av hvert menneskes sinn (”the deep mind”), og der er han tilgjengelig for helbredelse og hjelp”.⁹⁸

Når man trekker konsekvensen av dette, så får man med indre logikk utsagn som dette, av C.S: Lovett:

”Hvis du hadde direkte tilgang til ditt ubevisste sinn, så kunne du kommandere hvilken som helst sykdom til å bli helbredet i et lynglimt. Så mye kraft er det der... Jesus hadde tydeligvis tilgang til det ... Men Gud har med hensikt plassert denne kraften utenfor rekkevidden av vår bevissthet. Men det fins en måte å få tak i det på, indirekte, nemlig ved tro ... Lyder dette som Mind Science? Jeg innrømmer det. Det er sant at noen av kultene har oppdaget visse av Guds lover for helbredelse og bruker dem. Men skal gjenfødte troende nektes helbredelse bare fordi enkelte kulter utnytter disse lovene?”⁹⁹

Visualisering

Noe av det som fjerner Inner Healingforestillingen lengst fra tradisjonelle kristne tankebaner, er nok visualiseringsteknikken, en teknikk som ikke minst C.G.Jungs psykoterapi har bidratt til å gjøre ”stueren” i vår kulturkrets.

Hovedinnvendingen mot Indre Helbredelseforestillingen er at den ikke bygger på Bibelen, men på psykologiske teorier som på den ene side er omstridte, på den annen side allestedsnærværende i okkult tankegang og NewAgeSkrifter.

Suppe på en spiker

Rundt forestillingen om ”det ubevisste” bygges det opp en verden befolket med skikkelser, vesener og situasjoner som angivelig lever sitt eget liv inni det enkelte menneske og i en slags transpersonal underbevissthet der alle menneskers erfaring lever sitt eget liv.

Man koker seg åndelig suppe på en spiker, der ”spikeren” er det psykologiske begrep ”det ubevisste”. Så fyller man på med en lang rekke forestillinger om en angivelig ”verden” utenfor bevissthetsnivået. Og deretter skrider man til det, å kalle denne fantasiverden for ”ånden”.

Da kan det være sterkt eduskapsfremmende å høre hva Carl Gustav Jung selv mente om det ”ubevisste” og det ”kollektivt ubevisste”, og hvor lite han mente at dette hadde med Bibelens Gud og Kristi nåde å gjøre:

”Det kristne Vesten anser at mennesket er helt avhengig av Guds nåde, og at nåden kommer ... utenfra, og at alle andre måter å se det på er ren og skjær vranglære... Nå må vi få fatt i de Østlige verdiene, som kommer innenfra og ikke utenfra, og søke dem inni oss selv, i det ubevisste ... Vi i Vesten tviler jo på selve den ting som synes så opplagt for folk i Østen, nemlig kraften til å frigjøre seg selv som ligger i å vende sitt sinn innover.”¹⁰⁰

Og det har Jung i alle fall rett i: At nåden skulle komme noe annet steds fra enn utenfra, er ren og skjær vranglære!

Kristendom er ikke åndemaning

Når det gjelder visualisering, så står det ikke noe om det i Bibelen. Derimot er visualiseringsteknikk selve hjørnesteinen i mange okkulte religioner: I Soka Gakkai, i hinduismen, i sjamanenes trolldomsverden, i slikt som Silva Mind Control, f.eks., og det er et viktig element i forskjellig slags magi.¹⁰¹

Men til tross for denne okkulte bakgrunnen, blir visualisering brukt i stor utstrekning innenfor Inner Healingbevegelsen.

Det hevdes og læres at det bilde man skaper av Jesus, vandrende omkring i den vonde situasjonen man har visualisert, er den sanne Jesus, kommet for å helbrede, gi råd og tale.

Problemet er at det samme hevdet f.eks. okkultisten Edgar Cayce om sine psykiske transer. Han søkte og møtte den ”virkelige Jesus!”¹⁰²

Og Johanna Michaelsen forteller om sine erfaringer blant okkulte healere i forbindelse med Silva Mind Control. Gjennom visualisering kunne hun der skape seg et bilde av sin egen indre guide, f.eks. Jesus. Han kom og beveget seg og talte inne i hennes visualiserte ”laboratorium”. Men etterpå viste denne fremmante ”Jesus” seg for henne med ulveansikt og blod på tennene.¹⁰³

Don Matzat slår fast at den samme visualiseringsteknikken som brukes for å angivelig møte Jesus, den brukes i spiritismen for å kontakte ”åndelige guider”.¹⁰⁴

Et sannhetsvitne for å forstå visualiseringsteknikkens destruktive sider, er Caryl Matrisciana. Hun er født og oppvokst i India og har bakgrunn som ”troende NewAge’er” før hun ble kristen. Hun forteller i sin bok ”Gods of the New Age” om møtet med en venninne som hadde vært til InnerHealingsjelesorg hvor hun hadde visualisert Jesus og på en måte var oppskaket av det, uten å vite hvorfor:

”For meg var denne frammaningen av et Jesusbilde alarmerende lik hinduismens åndelige eksperimenter og opplevelser. Jeg husket samtaler med okkulte guruer som åpent anbefalte og oppmuntret til bruk av slike teknikker. Åndelige veiledere visualiseres fram. Slike hindumetoder er utviklet gjennom århundrer. Nå blir disse teknikkene brukt dusinvis ganger daglig i kristen rådgivning. Jesus blir visualisert fram, levendegjort i klientens sinn, og bedt om råd... Når man, slik som jeg, har vært utsatt for hindukonseptet ”maya”: (at den synlige verden er en illusjon, alt finnes i ånden), blir denne metoden svært mistenkelig. Kan vi skape en Jesus for oss selv i våre tanker og kommandere ham til å snakke etter vårt forgodtbefinnende?... Når Jesus viser seg etter oppstandelsen, var det alltid i Hans tid og på Hans premisser”.¹⁰⁵

Poenget er: Den treenige Gud lar seg ikke frammane. Kristendom er ikke spiritisme.

Så kan det nok hende at noen synes slikt som Inner Healing hjelper. Men det opplever også svært mange som er med i okkulte healingbevegelser.

Don Matzat sier: ”Når det gjelder resultatene som Inner Healing kan vise til, så må vi stille dette spørsmålet: Mon djevelen er villig til å gjøre denne byttehandelen: Helbredelse mot vranglære, befrielse mot bedrag, emosjonell helse mot læremessig forvirring? Det tror jeg han er”.¹⁰⁶

4.11. Tegn og under

Trosforkynnerne sier ofte at den kristendomsform som de kommer med, er den opprinnelige kristendommen.

Originalkristendommen?

De mener seg å ha gjenfunnet urkristendommen, slik vi ser den fungere i Jesu og apostlenes dager. Det første kapittelet i Åge Åleskjærs bok: ”Gode nyheter til de syke” har som overskrift ”Originalkristendommen”. Der gjør han seg bl.a. til talsmann for at forkynnelsen skal fremelske et overnaturlig mirakelliv: En ”normal kristen” er en ”Jesuskopi”. For beviset på at det er originalkristendommen vi har foran oss, er de mange tegn og under som bevegelsen kan vise til:

”Du kan kjenne originalkristendommen igjen der den går fram! Den har visse umiskjennelige kjennetegn: Tungetale, helbredelse, under og tegn og utdrivelse av onde ånder. ... Jesu Kristi eget evangelium, det evangeliet har som varemerke tegns og underes kraft!”¹⁰⁷

John Wimber

”Tegn og under” begrepet forbinder en ellers gjerne med John Wimber.

Han kalles gjerne for ”professoren i tegn og under”. Det var han som i sin tid ledet det såkalte MC 510 ved Fuller Theological Seminary i Pasadena, California: Et undervisningsopplegg om kirkevekst som populært ble kalt ”tegn og underkurset”. Kurset ble stanset i 1986, etter at tidligere kursdeltagere og familiene deres hadde slått alarm på grunn av alle de psykiske problemene som oppsto når studentene ikke klarte å få til de miraklene som Wimber undervisning hadde lært dem.¹⁰⁸

Wimber leder nå Vinyeard Christian Fellowship i Anaheim California, er en av lederne i ”profetbevegelsen” med utgangspunkt i Kansas City, og har vært benyttet i Oasesammenheng her i Norge.

Han er en toneangivende talsmann for ”evangelisering med tegn og under”:

”Det at tjenesten med tegn og under ble utvidet fra den ene til de mange, har en kosmisk effekt. Da Jesus sendte ut de tolv, senere de sytti, øket Han folkets mulighet til å bli satt fri fra djevelens makt. Mørkets rike led nederlag. Utbredelsen av Guds rike og et derav følgende nederlag for Satan skjer ved at kristne utfører tegn og under.”¹⁰⁹

Wimber er ingen direkte disippel av Kenyon eller Hagin, men hans synspunkter faller på mange måter sammen med TBs. Han ble kristen først i godt voksen alder, og hans kirkesamfunn da ble Kvekernes Samfunn, hvor han etter hvert også ble pastor.

Dette forklarer vel hans åpenhet for Åndens direkte manifestasjoner uavhengig av det skrevne bibelordet. En hovedtanke hos Kvekerne er jo forestillingen om ”det indre lys”, som er å eie direkte kontakt med Kristi Ånd i sitt indre. Og de betoner at det ikke er Bibelen, men ”det indre lys” som er den ytterste autoritet for en kristen.¹¹⁰

Om Kenneth Hagin uttaler Wimber på direkte forespørsel at han ikke vil si noe negativt om en så fin kristen bror.¹¹¹

”Mirakelkonferanser”

Blant de tegn og under som trosbevegelsen holder fram som sine ”varemerker”, er slike ting som direkte kommunikasjon med den Hellige Ånd, mirakuløse helbredelser, utkasting av demoner, og andre overnaturlige hendelser av slikt slag. Det hender at bevegelsen annonserer ”mirakelkonferanser”. Og på videos som fra Reinhard Bonnkes ”korstog” dokumenteres angivelige bevis for at helbredelser har skjedd.

Nå kan det nok hende at det er adskillig flere påståtte mirakler i trosbevegelsen enn det er virkelige. Men mye som fortelles er sikkert riktig.

”Falle under kraften”

Men det ”under” som opptrer hyppigst i bevegelsen, er av en sånn art at det burde vekke dyp ettertanke hos en kristen:

I svært mange møter opplever man at mennesker blir ”slått overende” av en ”kraft” som angivelig er Helligånden, når den ”salvede” predikanten legger hendene på dem.

En gang så jeg en slik predikant legge hånden på pannen til en ungdom, som falt bakover og i gulvet. Deretter begynte predikanten å løpe frem og tilbake som en gal på podiet, trippe, hoppe og danse, hvoretter han snudde seg mot oss i salen og gledesstrålende meddelte: ”Noen ganger slår den Hellige Ånd ut i beina”!

I en video fra Livets Ord, også vist på NRKs ”Antenne Ti” i 1990, ser vi Ulf Ekman legge hendene på en som skal ut på misjonsferd til Øst-Europa: Straks faller mannen overende og blir liggende og rykke i krampetrekninger, som i et epileptisk anfall.

Fra en av Reinhard Bonnkes første vekkelsesmøter fortelles dette: ”Da folk ble bedt om å komme fram, var det ca. 1000 stykker som kom nedover midtgangene. Med det samme de løftet hendene, var det som en bombe eksploderte midt imellom dem. I løpet av noen sekunder var alle de som hadde stått, blitt slått overende. De lå i en rotete haug av kropper, og de priste Gud i et nytt språk.” .... ”Folk falt hele tiden overende. Reinhard grunnet på dette, og når folk begynte å spørre om hva som skjedde, var dette den forklaringen han gav: ”Bibelen taler om under og tegn. Det er ikke et under når noen faller, men det er et tegn. Et tegn på Guds nærvær.”¹¹²

For det første må vi innvende at det nok er høyst tvilsomt om det ”å falle under kraften” er et tegn på Guds nærvær.

Den Hellige Ånd gjør nemlig ikke slikt, så vidt vi kan lese i Det Nye Testamente om Ham som Faderen sender i Jesu navn til kirken (Joh. 14,15 ff).

De eneste som ”kaster overende” på denne måten i NT, er merkelig nok de onde ånder. (Mark 9,18; Luk 9,42).

Det som Ananias og Saffira ble utsatt for (Apgj 5,5 ff), er nemlig ikke noe argument i denne sammenheng. De døde jo for sine synder, derfor ”falt” de.

Og at Paulus ”faller til jorden” utenfor Damaskus, (Apgj 9,4), kan heller ikke trekkes inn til forsvar for TBs ”fall under kraften”: Det dreide seg om en engangshandling fra Den Oppstandne selv for å kalle hedningenes apostel.

Heller ikke 1 Kor 14,25 kan anvendes for å legitimere dette underlige ”tegnet”: Det å ”falle med ansiktet mot jorden” er bare et annet uttrykk for å ville bøye seg for Gud i ydmykhet og tilbe.

Altså: Fra Bibelen er Den Hellige Ånd ikke kjent for å få folk til å ”falle under kraften” i menighetene. Så hvis det er en åndsmakt som gjør dette: Hvilken ånd er det da, mon tro?

Læren viktigere enn ”tegn og under”

Men hovedpoenget er at i følge Skriften er det verken helbredelser eller andre tegn og under som beviser at det er ”originalkristendommen” man har for seg. Derimot er Bibelen full av henvisninger til at det er rett lære som avgjør om en har for seg ekte kristendom. (Se f.eks. Gal 1,69; 1 Tim 6,1 ff; 2 Tim 4,1 ff; 2 Joh. 9 f; Apgj 20,30).

For det første kan jo både Christian Science, Unity, New Thought og andre tilsvarende bevegelser framvise et imponerende antall mirakuløse helbredelser, uten at det er noe sann kristendom i dem for det.¹¹³

For det andre kan jo både helbredelse og andre mirakler komme fra mer enn en kilde: Det kommer ikke bare fra Gud. Også i okkult sammenheng forekommer det.

Og for det tredje advarer jo Jesus direkte mot å se tegn og under som bevis på ekte kristendom. I de siste tider, sier Jesus, skal ”falske messiaser (gresk: ”psevdochristoi”, = ”løgnsalvede”) og falske profeter stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte”. (Matt 24,24; Mark 13,22).

Virksomheten deres vil ligge så tett opptil ekte kristendom at det altså skal være svært vanskelig selv for de troende å oppdage hva som er galt ved dem.

Og selv vil disse ”profetene” regne seg å stå i en kristen sammenheng: ”Mange (sic!) skal komme og si til meg på den dag (=dommens): Herre, Herre! Har ikke vi profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?” Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere...” (Matt 6,22 f).

På denne bakgrunn synes Åleskjærs krav på å ha ”gjenoppdaget originalkristendommen” å være av noe tvilsom verdi.

Paulus skriver forøvrig: ”En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: Tegn, under og mektige gjerninger.” (2 Kor 12,12). Kanskje er det en pekepinn om at ”tegn, under og mektige gjerninger” var apostelkjennetegn, og ikke er enhver kristens sak.¹¹⁴

4.12. ”Regjere som konger i livet”

”Regjere som konger i livet” er et uttrykk som ofte kommer igjen i trosbevegelsen. Kenneth Hagin sier: ”Guds plan for oss er at vi skal styre og regjere i livet som konger: Styre og regjere over omstendighetene, fattigdom, sykdom og alt annet som kan være oss til hinder. Vi kan regjere fordi vi har autoritet. Vi regjerer i Jesus Kristus. I det kommende livet? Nei! I dette livet her”.¹¹⁵

John Osteens bok om dette, med tittel ”Regjere som konge i livet”, selges overalt i trosbevegelsen. På baksiden av den norske utgaven står følgende:

”Er du lei av å la motgang... fattigdom... mismot... vanskeligheter dominere ditt liv? Guds plan for deg er... liv i overflod... økonomisk framgang... fred... glede. Denne boken kan hjelpe deg til å forstå hvordan du kan regjere som konge i dette liv”.¹¹⁶

Både Hagin og Osteen bygger dette på Rom 5,17: ”Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme (eng.: live and reign) ved den ene, Jesus Kristus, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave”.

Av dette verset utleder Hagin og Osteen med stor kraft at det er i dette livet, og ikke i det kommende livet at den kristne skal få herrevelde eller kongevelde.

Denne fortolkningen av Rom 5,17 må i beste fall skyldes uvitenhet om det greske grunnspråket. I grunnteksten veksler nemlig verbformene mellom futurum (”skal få herrevelde”) og presens (”tar imot”), på en slik måte at det er utvetydig klart at kongeveldet skal utøves en gang i framtiden. Sammenhengen med v. 21 gjør dette hevet over enhver tvil. Kongeveldet skal nettopp ikke utøves i nåtiden, ikke i den samme tid som den man tar imot nåden i.

Ikke før i himmelen

Og først når en leser det slik, stemmer det overens med resten av Skriften.

Da stemmer det overens med Kol 3,14 der vi får vite at ”vårt liv er skjult med Kristus i Gud.” Vårt nye liv ”i Kristus” blir ikke synlig før ”Kristus, vårt liv åpenbarer seg”.

Og da stemmer det overens med at Jesus sier at når han kommer igjen, ”når menneskesønnen sitter på sin trone i herlighet”, og alt blir nytt, da skal også de som har fulgt ham ”sitte på tolv troner”, som han sier til apostlene. da skal det utøves herrevelde og kongedømme sammen med Jesus (Matt 19,28; Luk 22,30).

Og da stemmer det med Åp 3,21: Den som seirer, sier Jesus, ”han vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, liksom jeg selv har seiret og satt meg med min far på hans trone”.

Det er vanskelig å fatte at trosforkynnerne uten å rødme kan fremsette en lære som den at vi skal regjere som konger i dette livet. De må jo kjenne til Jesu sentrale undervisning om at her i verden må hans disipler regne med å måtte dele de samme kår som de som ble Jesus til del (Joh. 16,33; Matt 24,9; Matt 13,21). I verden må vi regne med trengsler, (jfr. Apgj 14,22; Rom 5,3; Rom 12,12; 2 Tess 1,4 ff; Åp 7,14; for eksempel!).

En motsatt ”kongelov”

Paulus polemiserer mot folk i Korintmenigheten nettopp fordi de anså seg selv som ”konger” (1 Kor 4,8). Paulus har ikke mye til overs for den slags overmot og antatt styrke, og viser til sin egen aposteltjeneste, som det ikke var mye kongelig glans over: ”Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted” (1 Kor 4,11).

Det fins nok en ”kongelig lov” i Skriften: Men om den heter det slik: ”Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett” (Jak 2,8). Den bibelske ”kongeloven” går altså ikke på å opphøye seg selv til et ”liv i overflod og økonomisk framgang”. Den går tvert imot på å fornedre seg selv i kjærlighet til medmennesker, som Kristus gjorde.

Så hvordan kan trosforkynnerne finne på å si det de gjør?

Forklaringen på at en slik skriftstridig lære kan vinne innpass, må være at den tankeverden som TF springer ut av, ikke er Bibelens tankeverden. Tvert imot er det den gnostiske tankeverden som ligger bak. Der er mennesket et slags gudevesen. Ved hjelp av kunnskap og innsikt og den rette magiske bruk av ordene kan dette gudevesen beherske sin tilværelse som en gud. Da blir det logisk at man ”skal regjere som konger i livet” og at man om nødvendig feiloversetter bibelord for å ”bevise” det.

4.13. ”Gud vil at hans barn skal være rike”

Sentralt i TF står dogmet om at den gjenfødte kristne har rett til å nyte materiell overflod og suksess på alle livets områder.¹¹⁷

I Norge er denne delen av budskapet blitt noe nedtonet de siste årene, ikke minst på grunn av at forretningsmenn sentralt plassert i TB har måttet oppleve leie økonomiske tilbakeslag.

Men om det til tider ikke blir snakket så høyt om det, så står dogmet fremdeles like sentralt.

”Alt tilhører oss”, sier Åge Åleskjær: ”Gud skapte ikke denne jorden med alle dens ressurser og velsignelser for at de skulle tilhøre djevelen og hans barn. Gud skapte godene for sine barn. Mulighetene tilhører oss”.¹¹⁸

Og Kenneth Hagin, Åleskjærs lærefader, sier: ”Gud vil at hans barn skal spise det beste, han vil at de skal bære de beste klærne, han vil at vi skal kjøre de beste bilene, og han ønsker at vi skal ha det beste av alle ting”.¹¹⁹

Og vi tar med Frederic Price, grunnlegger og leder av Crenshaw Christian Center i Inglewood, California: ”Når Mafiaen kan kjøre rundt i biler som Lincoln Continental, hvorfor skulle ikke Kongsbarna gjøre det samme? ”King’s Kids” burde jo da kjøre i Rolls Royce! ... Men hvis noen ikke er kommet så langt at de kan tro Gud for en luksusbil, ennå, så kan de jo starte med å tro Gud for en avbetalingskontrakt på Volkswagen...”¹²⁰

Fred Price leder forøvrig et TVprogram som heter: ”Alltid voksende tro”. Det sendes på 35 stasjoner over hele USA, på Haiti og i Australia.

T.L. Osborn sier: ”Vi tror ikke lenger på fattigdom og nød. Vi er ikke lenger underlagt omstendighetene. Vi lever ikke lenger fra hånd til munn. Guds kjærlighetsplan inkluderer alle rikdommer i hele verden. Vi er ikke lenger slaver under fattigdom, mangel eller materielle savn”.¹²¹

I Jim Kasemans ”Troshjelpen” fins ferdig formulerte ”positive bekjennelser” for ”økonomiske og materielle behov”.¹²²

Og vi siterer Roberts Liardon: ”Hvis du lever i fattigdom, bli sint og sørg for at du blir rik. Nyt av overflod og la dine kritikere utstå det. (...) Hvis du vil ha makt med Gud, sørg for at du får det. (...) Vi begynner å forstå hva som tilhører oss. La dem som er bundet av religiøs tradisjon leve i tradisjon. La dem leve med fattigdom og more seg hvis de kan det. For min del, så kommer jeg til å nyte av alt Herren har for meg.”¹²³

”Guds lover for rikdom”

Et annet eksempel på denne ”læren” er Jack Hartmans bok: ”Tro Gud for din økonomi”.

I den får vi blant annet del i den oppsiktsvekkende opplysning, at når en kristen har rett til velstand og rikdom, så kommer det av at Jesus var rik og velstående.

Kapittel 2 heter: ”Jesus Kristus: Prins eller fattiggutt?”. Svaret er klart, mener Hartman, og vi kan lære mye av det: Blant annet viser Hartman til hvordan Jesus mettet 5000 i ødemarken: ”Hvordan kunne en fattig makte en slik bedrift? ... Fordi Jesus fulgte alle Guds lover for framgang, var han alltid vellykket ikke bare på det økonomiske område, . men fullstendig vellykket både når det gjaldt ånd, sjel og legeme gjennom hele sin jordiske tjeneste. Joh. 14,1214 sier oss at vi kan få del i den samme fullstendige vellykkethet i våre liv her på jord”.¹²⁴

Om disse ”lovene”, blant annet for økonomisk framgang, kan Kenneth Copeland fortelle oss videre:

”Det finnes lover i den åndelige verden, og det finnes lover i den naturlige verden. Det vi trenger å innse er at den åndelige verden og dens lover er mer kraftfulle enn den fysiske verden og dens lover. De åndelige lovene fødte de fysiske lovene. Det er bestemte lover i Guds ord som styrer det med rikdom. Troen får dem til å fungere. Suksessformularene i Guds Ord produserer resultater når de blir brukt som anvist”.¹²⁵

”Loven om hundre foll”

Copelands hustru Gloria sier det slik: ”Gi $1 til evangeliets sak, og $100 hører deg til. Gi $10 og motta $1000. Gi $1000 og ta imot $100.000. Ja jeg vet at du kan multiplisere, men jeg vil at du skal se det svart på hvitt, og se hvor enorm denne ”hundrefollloven” er. Gi ett hus og få tilbake 100 hus, eller ett hus som er verd det hundredobbelte. Gi en bil, og det du får igjen, vil utstyre deg med biler for resten av livet. Kort sagt: Mark 10,30 står for en meget god handel” (”a very good deal”).¹²⁶

”Loven” gjelder for alle!

Og Hagin skriver om en som ikke var troende, men som benyttet seg av loven om økonomisk fremgang. ”Gud har en bestemt lov om rikdom. Og når du kommer i kontakt med den loven... så bare fungerer det for deg, uansett hvem du er” (troende eller ikke troende). ... ”Han (den ikketroende) fikk Guds velsignelse fordi han æret Gud når han brukte ”loven om rikdom”.”¹²⁷

Så altså: Hvis en troende, en som kjenner Jesus, likevel lever i fattigdom, så vanærer han Gud. Han viser at han ikke har brydd seg om å skaffe seg kunnskap om Gud og ”ta ut” hans velsignelser.

De fleste kristne ser med et halvt øye at dette befinner seg himmelvidt fra Bibelens tankeverden. Likevel kan noen bli forvirret. Trosforkynnerne viser jo til bibelsteder: Akkurat som Jehovas Vitner og Mormonerne belegger jo også TF de mest bisarre lærdommer med bibelsitater.

Men forvirringen avtar når vi oppdager at den tankeverden rikdomsdoktrinen isteden skriver seg fra, er de metafysiske kultenes tankeverden.

En okkult idé

En av flaggsakene til f.eks. Unity School of Christianity har nemlig alltid vært læren om økonomisk framgang: En kristen skal være rik.

Grunnleggeren av Unity: Charles Fillmore, har skrevet en bok som heter ”Prosperity” (Rikdom, Velstand).

Lenge før Copeland kom med sine ”lover for framgang”, skrev Fillmore f.eks. dette: ”Alle ting styres av åndelige lover. Og det finnes en lov som dirigerer tilførslene av goder”. Og Fillmore sier, akkurat som Copeland gjør, at ”skal du få en lov om fremgang til å fungere, så kommer det an på tre ting:

1. Man må forstå den.

2. Man må ha tro på den, og

3. Man må applisere denne loven på det man trenger”.¹²⁸

Så denne angivelig ”nye” kristne læren, den har i alle fall også en hjemstavn i den ikkekristne religionsdannelsen Unity!

Og de samme tankene var gjengs i religionsdannelsen New Thought: Religionen for ”Peace, Power and Plenty”, som Kenyon hadde spesiell nærkontakt med og hvis tankeverden han hadde tilegnet seg.

Ralph Waldo Trine, ”sjefsideologen” i New Thought og klassekameraten til Kenyon på Emerson College, har skrevet slik: ”Dette er rikdommens lov: Når det tilsynelatende motsatte kommer, så...bare se framover, og vent på bedre ting... Å sette seg i en slik sinnstilstand, det er å sette i virksomhet ... stille og uimotståelige krefter som før eller senere vil aktualisere over i materiell form det som nå bare er en ide. Men ideer (tanker) har okkult kraft...”¹²⁹

I samme sammenheng snakker han om å ”visualisere fram” framgang og rikdom.

For å si det på en annen måte: Fra den ”åndelige verden” skal din ”ånd” vinne fram gjennom ”sjel og kropp og omstendigheter” og skape rikdom.

Da er det er lærerikt at de som trosforkynnelsen har felles røtter med, åpent snakker om ”okkult kraft” i den sammenheng.

Motsatt av Bibelen

Den kristne vet at vi kan komme til Gud med alle våre problemer i dagliglivet. Jesus selv har lært oss å be: ”gi oss i dag vårt daglige brød”. Og vi vet at en kristen ikke nødvendigvis behøver å si nei til å ha en trygg økonomisk basis for sin hverdag: (2 Kor 8,715; Fil 4,12).

Men vi vet også at Jesus ”ikke hadde noe han kunne hvile sitt hode på” (Matt 8,20; Luk 9,58). Vi vet at i alle fall en som kom til Jesus, ble bedt om å ”selge alt han eide og gi det til de fattige” (Matt 19,21). Og vi vet at Jesus sa at ”det er vanskeligere for en rik å komme inn i Guds rike enn det er for en kamel å komme gjennom et nåløye” (Matt 19,24).

Og dessuten vet vi at Paulus har sagt: ”De som vil bli rike faller i fristelser og farer ... Drevet av pengebegjær er mange ført vill...” (1 Tim 6,910).

Fremfor alt vet vi jo hvor sterkt det blir ADVART mot rikdom i Bibelen, istedenfor at rikdommen blir framstilt som noe positivt. Og det er særlig på den bakgrunn at TBs ”rikdomsdoktrine” blir grotesk:

”Salige er dere fattige for Guds rike er deres”, sier Jesus (Luk 6,20). Og like etterpå sier han: ”Ve dere rike...” Han sier: ”Samle dere ikke skatter på jorden, men samle deg skatter i himmelen, for hvor din skatt er, der vil ditt hjerte være” (Matt 6,1921). Og Jesus sier: ”Ingen kan tjene to herrer: En kan ikke tjene både Gud og Mammon” (Matt 6,24).

La oss lytte til Herrens bror Jakob: ”Og nå dere rike: Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere. Rikdommen deres råtner og klærne blir møllspist. Gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom. Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen” (Jak 5,15).

En hån mot verdens fattige

I vår tid sulter store deler av verdens befolkning. Og rett nok er fattigdom en forbannelse. Men det er ikke en forbannelse som Gud pisker sin skapning med. Det er en forbannelse som mennesker fører over andre mennesker gjennom undertrykkelse og utbytting, direkte og indirekte, forkledt og uforkledt.

I relieff mot dette fremstår TBs rikdomslære som en hån mot verdens fattige. Ja, mer enn det: den fremstår som en hån mot Gud.

I dokumentet ”Veien til Damaskus” skriver kirkeledere fra 7 land i den ”3. verden” om kløften mellom rike og fattige nasjoner:¹³⁰

Det er det vestlige forbruksmønsteret som opprettholder denne kløften og øker den, skriver de, og ”høyreekstremistisk kristendom” forsvarer dette levesettet og legitimerer på den måten status quo i en forpint verden.

Men en slik kristendomsforståelse er avgudsdyrkelse:

”Avgudene krever menneskeoffer...(Jer 19,45): I dag er dette fremdeles den verste dimensjonen ved avgudsdyrkelsen i våre land: Unge og gamle mennesker, uskyldige og forsvarsløse, blir ofret for å tilfredsstille Mammon. Vi lever med menneskeoffer som en dagligdags realitet: Barn sulter i hjel, fanger dør i fengslene.” ¹³¹ Dette er et profetisk rop som vi alle i vår del av verden må ta inn over oss til bot og oppgjør. Og i lys av det blir TBs lære om ”rikdom ved tro” en himmelropende uhyrlighet.

Problemet for verdens fattige er ikke deres mangel på tro: Det er ikke derfor de forblir fattige.

Problemet er vår manglende tro: Som individer og nasjoner mangler vi åpenbart tillit til Ham som ber oss dele, Han som identifiserte seg med de sultne, tørste, hjemløse, fattige, og sa: ”Det dere ikke gjorde mot en av disse mine minste, har dere heller ikke gjort mot meg”.

En lære som bestilt av Mammon

At Trosforkynnernes rystende ”rikdomslære” kan vinne innpass i kristne kretser, er en gåte.

Men for så vidt er det jo en ”lære for vår tid”. For mange høres det sikkert vidunderlig ut at kristenledere med Bibel i hånd kan legitimere det forbruksmønster vi i den vestlige verden har. Det kan føles deilig å bli befridd fra samvittighetens stikkende stemme når vi ser på verdens fattigdom og nød.

I alle fall er dette en lære som ikke kunne vært annerledes om den var bestilt av Mammon. Den er som bestilt for å bevare status quo i verdensøkonomien og det økonomiske system som utnytter den fattige verden og driver rovdrift på alle jordens ressurser.

Og for troslærerne selv må jo dette være en lære som er vel verd å forkynne: Copelands ”lov om de 100 foll” kan i sannhet være egnet til å bringe balanse i budsjettene til predikanter med store ambisjoner.

4.14. ”Vi skal ta herredømme over jorden”

Læren om de siste ting (eskatologien) ser mildt sagt noe annerledes ut i trosforkynnelsen enn i vanlig kristen forkynnelse.

Som rimelig kan være på bakgrunn av det vi hittil har sett, står ikke tanken på Jesu gjenkomst videre sentralt i TB.

Det er de kristnes suksess på alle områder i denne verden som står i sentrum. Forventningene til fremtiden får farge av det: de er framfor alt knyttet til en politisk og moralsk fornyelse av denne verden.

Trosforkynnerne snakker om at ”historiens største vekkelse” er i emning. Jesu gjenkomst er bare i blikkfeltet på den måten at man nærmest ser fram til å overlevere en ferdig kristnet jord til Jesus til slutt.¹³²

Politiske overtoner

I Sverige har Ulf Ekmans forkynnelse sterke politiske overtoner i forlengelsen av dette.

Han ser for seg sosialismen som en gudfiendtlig åndsmakt det bør drives åndelig krigføring mot. Han kjemper for individualismen som en gudgitt rett i politikken. Og han profeterer mot statsmakten og ikke minst svenske skolemyndigheters ”gudfiendtlige” politikk.¹³³

Ekmans visjon er et gjennomkristent samfunnsliv, i Sverige og alle andre land der ”historiens største vekkelse” ruller fram: Et samfunnsliv styrt av ”kristne lover”.

Kjell Sjöberg skriver: ”Vårt løftesland er at vi sammen med Jesus skal få hele jorden til arvedel. Men ... løfteslandet er okkupert av åndsmakter inntil Guds tid kommer, da de drives ut av de hellige som er salvet av Guds ånd... Svaret på en ulovlig okkupasjon er krigen ledet av Guds ånd: bestemt, uavbrutt, aldrigioppkrig. Hvordan skal vi ellers komme inn i de okkuperte områder som vi er rettmessige arvinger til?”¹³⁴

Skremmende perspektiver

Skremmende perspektiver åpner seg for fremtiden når vi tenker oss en kombinasjon av disse politiske overtonene med ”rikdomsdoktrinen” og ”regjere som kongerdoktrinen”.

Roberts Liardon sier f.eks.: ”Når mennesker er tilstrekkelig voldsomme, så vinner de alltid. Når vi tenker på vold, tenker vi vanligvis på forbrytelser, på noe som er galt. Men hvis vi blir voldsomme for Gud og bruker åndelig vold som en positiv kraft, kommer vi til å starte menigheter. Vi kommer til å bygge egne TVstasjoner. Vi kommer til å eie våre egne satellitter. Vi kommer til å eie mark. Vi kommer til å eie alt vi vil og være glade. Vi kommer til å invadere alt. Vi kommer til å styre verden, og det er slik det burde være.”¹³⁵

På et TVseminar i desember 1984, sendt ut av Robert Tiltons ”Word of Faith” World Outreach Center i Dallas, Texas, et ”satellite Network Seminar”, der blant andre Pat Robertson og Robert Schuller deltok, lød budskapet om at vi kristne skulle utøve vår guddommelige makt og befri verden for fattigdom, sykdom og synd.

Der uttalte Robert Tilton: ”Vi er en flokk med stor kraft, og vi kommer ikke til å slepe oss inn i Riket og bare så vidt klare det! Da Gud utfridde Israels barn, ble de nedlesset med sølv og gull... Han har gitt oss makt til å skape rikdom, og vi ser allerede at det skjer, og jeg tror at i disse Siste Dager kommer ikke den troende til å være i baksetet på bussen lenger! Vi er Guds rettferdighet!”¹³⁶

Og Earl Paulk sier: ”Ordet sier at Jorden er Herrens, og at det å ta herredømme over den er kirkens første oppgave... Kast tilside tradisjoner og hør hva Guds Ånd prøver å si til kirken ... Ikke vent at ”Bortrykkelsen” skal redde deg ... Hvis du ønsker å bringe Kristus tilbake til jorda, så kan du gjøre det. Vi kan gjøre det! ... Ta tid til å kontakte oss! Gud mobiliserer sin hær!”¹³⁷

Offensiv i Øst-Europa

En slik framtidsoptimisme er i seg selv en mektig drivkraft til utadrettet virksomhet. Og i denne forbindelsen er det verd å merke seg den veldige satsingen som Livets Ord har satt i gang i kjølvannet av ”glasnost”:

”Den dörr som nu er öppen måste vi springa in igenom, för att så snabbt som möjligt få in Guds ord i alla tänkbara former: böcker, videobandspelare, videoband, kassetter, TV, predikanter, team, m.m.” heter det i Nyhetsbladet fra Livets Ord nr. 1/1990.¹³⁸

Foruten at vi altså kan merke oss hva Livets Ord mener med ”Guds ord”, så får vi i samme blad vite dette: I skrivende øyeblikk var 100 videospillere enten plassert i, eller underveis til, Sovjet. Det samme var tilfelle med 35.000 bøker av Ulf Ekman, bl.a. 10.000 av ”Kraften i den nya skapelsen”. Dessuten ”reiser predikanter og team stort sett hver uke” inn i Sovjet og besøker byer som Tallinn, Riga, Vilnius, Narva, Brest, Moskva, Leningrad, Abakan, Donetsk, Kiev.

I Bibelens fremtidsvyer er det for det første mildest talt vanskelig å finne TBs endetidsscenario.

Et motsatt scenario

Tvert imot lærer Bibelen oss at tiden før Jesus kommer igjen, skal være en vanskelig tid for den kristne kirke, og ikke noen blomstringstid for misjon og sann kristentro: ”Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?” (Luk 18,8).

Vi får ikke i utsikt en glamorøs endetid full av lykke og fremgang, men en ”trengselstid” (Matt 24,29).

Når hans gjenkomst nærmer seg, skal sanne kristne bli ”utlevert, lide trengsel og bli drept,” mens ”mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill” (Matt 24,911). Ja, det er en reell fare for at de skal ”føre vill selv de utvalgte” (Matt 24,24).

Og midt i alt dette skal en materialistisk og egoistisk luksus og nytelseskultur pine verden. Symbolet for denne nytelseskulturen er ”Babylon den store”: ”Syndene hennes rekker opp til himmelen og Gud har husket all den urett hun har gjort” (Åp 18,5). Den kulturen er kristne kalt til å si nei til: ”Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager” (Åp 18,4).

Men midt under lidelse og forfølgelse, og samtidig aldeles uventet og overraskende, kommer Jesus tilbake ”i den time dere ikke venter det” (Matt 24,44).

Derfor gjelder det å være beredt og vente Ham tilbake når som helst (Matt 25,113).

Og den eneste rette måte å leve på mens vi venter, er å leve i kjærlighet og for å minske og lindre verdens nød. På den måten er vi vitner for livet uten tårer, det som Jesu gjenkomst skal fylle en nyskapt jord med (Matt 25,3145; Åp 21,14). Og da kan dette sies om oss også:

”Dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, som redder oss fra den vredesdom som kommer” (1 Tess 1,910).

”Og Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten” (Tit 2,1114)

Men for TB synes det ikke å være slik at det skal bli en ny himmel og en ny jord som følge av Jesu gjenkomst. Det er tvert imot vi kristne som skal skape en ny jord ved å ta herredømme over den. Det er ikke Jesus som er i sentrum, det er vi. Det er ikke Jesus som kan, det er vi. Vi erstatter Jesus Kristus. Mennesket er ”antí Christós”, som det ville hete på NTgresk: ”istedenfor Kristus”.

Foruroligende østsatsing

Når det så spesielt gjelder satsingen i øst, har den nokså skremmende perspektiver over seg.

På kort sikt vil den opplagt føre til splittelse og skape unødvendige sår i Øst-Europas kristenhet. Det begynner allerede å komme rapporter om det.

På lang sikt er perspektivene ikke mindre foruroligende. Kristenheten i øst, spesielt i den gamle Sovjetunionen, har lenge vært avskåret fra fri og åpen kommunikasjon med andre kristne: Hungeren etter oppbyggelseslitteratur og kontakt med menigheter i vest, er rimeligvis formidabel. I et slikt klima kan nok mange fort bli lurt til å ta imot med åpne armer hva som helst som kommer fra vest og seiler under kristendommens flagg: Ikke minst når det oser av dollar og velstand.

Men hvis store deler av supermakten Russlands kristenhet skulle komme til å trykke Trosforkynnelsen til sitt bryst, og anta som ”sin” kristendomsform noe som på mange måter synes å bære antikristendommens kjennetegn, da kan det fort bli apokalyptiske dimensjoner over TBs frammarsj.

5. DET SOM STÅR PÅ SPILL

Når vi nå vet det vi har sett om TBs lære, blir neste skritt å måle dette opp mot sentrale kristne grunnbegreper. Målestokken må være Bibel og bekjennelse, og da tenker jeg ikke i første rekke på den lutherske bekjennelse, men på det felles kristne læregods som vi finner nedfelt i f.eks. den apostoliske trosbekjennelse.

Trosbevegelsen står nemlig for en kristendomsforståelse som alle etablerte kirkesamfunn relativt snart finner at vi er kalt til å gjøre felles front mot.

Det som står på spill med trosforkynnelsen, er nemlig, så langt jeg kan se, selve den felleskristne troens innhold og kjerne. Så langt jeg kan se, er trosforkynnelsen ”et annet evangelium”.

5.1. Troen på Gud Fader

I den første trosartikkel har kristne alltid bekjent at vi ”tror på Gud Fader den allmektige, himmelens og jordens skaper”.

At vi tror på Gud vår Far, betyr at vi tror at Gud er en som både kan si ja og nei til våre ønsker.

Akkurat som en god far på jorda ser lenger og forstår lenger enn de små barna hans gjør, sånn tror vi at Gud vår far ser lenger og forstår mer enn vi gjør.

”Hvilken far på jorda vil gi sin sønn en skorpion når han ber om et egg”, sier Jesus (Luk 11,12). Underforstått er at hvis sønnen skulle be om skorpionen, så ville han ikke gi ham den da heller !

Akkurat som en god jordisk far er å trygt overlate seg til, uansett hvor mye barna forstår i øyeblikket av Fars disposisjoner, akkurat slik kan en kristen trygt overlate seg til Gud vår Far, uansett hvor mye en skjønner og ikke skjønner i øyeblikket.

Fars tanker er større enn barnets tanker. Fars gode vilje faller ikke alltid sammen med barnets vilje. Men alltid er den gode fars vilje for barnet bedre enn barnets egenvilje.

”For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren: ”Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jes 55,89).

Dette har kristne alltid bøyd seg for i hellig ærefrykt, og i trygg tillit til det som Jeremia har brakt oss fra Herrens munn: ”Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren: Fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp. Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg” (Jer 29,1112).

Jesu ord om at vår Far vil gi oss ”alt det vi ber om i Hans navn”, er en videreføring av denne tilliten: Våre bønner finner en Far som vil gi oss alle ting ”i Jesu navn”: Altså: Så sant det bare ikke strider mot hans frelsesvilje mot alle mennesker, den frelsesviljen som Jesu navn er selve uttrykket for, så vil han gi oss alle ting (1 Joh. 5,14).

”Lover” istedenfor faderomsorg?

Slik er det ikke lenger i Trosforkynnelsen. Der er det ikke Herren, vår Far, den levende, større vilje enn vår vi møter. Der er vi ikke lenger utlevert i en nådig fars hender. Der har man derimot funnet og tilvendt seg en ”kraft”, som en selv kan beherske når en bare kjenner de ”åndelige lover”.

”Suget i framgångsteologins gudsbild kommer av att Gud är så lättilganglig. Han är praktisk och anvendbar! Han fungerar!.... I varje situation kan man bruka honom... Framgångsteologin er påtagligt pragmatisk, nyttoinnriktad. Det som bedöms fungera effektivt ar bra” (Fred Nilsson).¹

”Gud har gitt alt”, poengteres det igjen og igjen. ”Grammatikken er viktig: Han har gitt!” Gud er ferdig med det han skal gjøre: Nå skal den kristne bare ta for seg av det som Gud har lagt ferdig av overstrømmende kraft: via innsikt (gnosis!) i åndelige lover og innebygd autoritet kan vi ”ta for oss”:

”Strømmen står på”, som Åleskjær sier, Guds kraft er ”på selvbetjening”: Nå må du bare beherske strømmen som står på ved hjelp av bryteren din, ”troen”.

Deisme

Dette er en måte å se verden på som i religionshistorien heter deisme.

Deisme er navnet på den oppfatning at Gud som Skaper bare har satt verden i gang. Deretter har han ikke noe direkte forhold til den skapte verden, materien, lenger, han har bare satt bestemte lover i funksjon som nå den naturlige verden styres etter. Skaperverket er som en maskin, et urverk, som går sin gang uten at oppfinneren behøver å gripe inn.²

Denne tradisjonelle deismen, som ble utformet som tankebygning i 17. og 18. århundre, har trosforkynnerne videreført et trinn: De sier at i tillegg til de fysiske lovene i det synlige skaperverk, er det også ”åndelige lover”. Det er jo enda en ”dimensjon” i deres verdensbilde i tillegg til det fysiske: Den ”fjerde dimensjon” eller den ”åndelige verden”.

”Gud er som en Colaautomat”, sa en trosforkynner på et stevne en gang. ”Du får ut like mye som du legger på. Du betaler med tro og overbevisning. Du får igjen penger, helse, en vakker ektefelle...”³

Ikke deisme, men kristendom

Men deisme har aldri vært kristendom. Kristne har aldri villet tro på ”Gud automaten”.

Vi nekter å tro at Gud er tvunget til noe som helst, eller er forpliktet til noe som helst, eller overhodet må gjøre noe som helst! Angivelige ”åndelige lover” som binder Gud til å gjøre det vi bestemmer, er bespottelig tankespinn.

Vi nekter å tro på en Gud som er så liten at det i virkeligheten blir vi som bestemmer over Ham istedenfor Han som råder over våre liv.

Vi har en Gud ”som gjennomfører alle ting etter sin plan og vilje” (Ef 1,11) og som ”kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår” (Ef 3,20).

For Gud har aldri trukket seg tilbake fra sitt skaperverk og gjemt seg bak angivelige ”åndelige lover”. Gud har aldri overlatt verden helt til Satan. Menneskene som ikke tror på Gud, er ikke bare Satans barn. Gud er fremdeles på ferde i verden. ”Han gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise” (2 Kor 9,10). ”Han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede,” sier Paulus til avgudsdyrkere i Lystra (Apgj 14,17). ”I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, sier Herren”, (Jes 57,15). ”Herren er nær hos den som har et nedbrutt hjerte” (Sal 34,19).

Ikke mormonisme heller!

En av trosbevegelsens aller mest sentrale skikkelser er Lester Sumrall. Han gir trosbevegelsens tilhengere følgende undervisning om Gud Fader:

”Når du en gang får se Gud, kommer han til å være omtrent på din størrelse. Han kommer til å ha to øyne, en nese, to ører, fire fingre og en tommel ... Guds kropp er med aller største sannsynlighet av omtrent samme størrelse som Jesu kropp ... Dette er det mest vidunderlige faktum som vi noensinne kan glede oss over: Den som skapte Universet med alle planetene, er helt og fullt identifiserbar med deg og meg...”⁴

Dette er rystende langt fra hva den kristne kirke har våget å si om Ham ”som utspente himmelen som et telt” (Sal 104,2 o.fl.st.), som er ”en bolig fra slekt til slekt” (5 Mos 33,27), og ”en fortærende ild” (Hebr 12,29). ”Himmelen, den høye himmel rommer deg ikke, langt mindre det hus jeg har bygd”, sa Salomo (1 Kong 8,27). ”Himmelen er min trone og jorden er en skammel for mine føtter: Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren” (Apgj 7,49; Jes 66,1f).

Det Sumrall lærer, kommer imidlertid snublende nær det som Mormonerne lærer.

Mormonerne har ingen hemninger i beskrivelsen av Gud Fader, og sier, etter at de i Paktens Bok erklærer å tro på ”Gud, den evige Fader, på hans Sønn Jesus Kristus, og på den Hellige Ånd: ”Faderen har en kropp av kjøtt og ben, like virkelig som et menneskes”... ”Gud selv var en gang det vi nå er. Han er et forherliget menneske og sitter på tronen der opp i himmelen”.⁵

Så vidt vites har verken Sumrall noensinne kalt dette tilbake, eller andre troslærere tatt avstand fra det han skriver. Det betyr vel at Mormonernes gudsbilde passer godt inn i trosbevegelsen: Gud blir liten, mennesket stort.

Bildet av en fremmed gud

Selv om vi holder Sumralls mormonismevariant utenfor, står det fast at trosbevegelsen forkynner en annen gud enn den kristne.

Så vidt jeg kan se, er trosbevegelsens gudsbilde deismens gudsbilde, og ikke Bibelens.

Gud er her verken Far eller Skaper, eller overhodet allmektig: Isteden er han den tilbaketrukne Urkraften i universet, som har gjort seg ferdig med skaperverket og ikke griper personlig inn mer, men har satt upersonlige lover i funksjon.

Dertil er han egentlig avmektig på jorda, der djevelen er gud, en gud som Gud selv ikke kan hamle opp med, men må ha mennesker til å hamle opp med for seg (Se f.eks. kap. 4. 2.).

I den grad denne utgaven av Gud betyr noe for en kristen, er det som kraftleverandør: som redskap i den troendes hånd for å skaffe seg kraft, sunnhet, lykke og velstand.

Den hellige Gud, som er en fortærende ild mot all synd, har man ufarliggjort, skaffet seg kontroll over, og tatt i bruk til egne formål.

5.2. Troen på Jesus Kristus

Det neste som kommer på spill med trosbevegelsen, er troen på Jesus Kristus slik som Bibelen forteller om Ham og kirken vitner om Ham i sin bekjennelse.

Kristne har alltid trodd på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, sann Gud av sann Gud, som ble menneske av kjøtt og blod, og hvis forsoning og seier fant sted på korset og i oppstandelsen.

Trosforkynnerne snakker derimot om en Jesus som er et gjenfødt menneske og hvis forsoning fant sted i helvete, der han hadde Satans natur.

Ikke Guds Sønn på alle måter...

Noe av det aller mest sentrale i trosforkynnelsen er jo at vi er blitt ett med Gud i vår ånd, vi er blitt identiske med Jesus, vi kan gjøre det ha kunne, ja ”større ting enn det”. Når Bibelen taler om at menigheten er Kristi legeme (jfr. Rom 12,4 ff), så utlegger trosforkynnerne det slik at det er den enkelte troende som er Kristi legeme på jorda, noe som slett ikke står.

Dette utvikler Hagin helt logisk videre slik: ”ethvert gjenfødt menneske er en inkarnasjon (= av Gud i kjøtt og blod)”, og: ”den troende er like mye en inkarnasjon som Jesus fra Nazareth”.⁶

Men Jesus er jo Guds sønn? Ja, det er et problem for trosforkynnerne: Det truer med å underminere hele læren om alt det som den gjenfødte ”kan”. Derfor ser vi at Hagin innfører et skille mellom hva Jesus ”er” og hva han er ”som en person i tjeneste”: ”Han som Guds Sønn er en ting... Han som person i tjeneste er noe annet. Han tjente ikke som Guds sønn. Han tjente som et vanlig menneske salvet med Den Hellige Ånd”.

Poenget for Hagin er at det var ved Den Hellige Ånds salvelse Jesus gjorde alt det mektige han gjorde, og at hans status som Guds sønn ikke hadde noe med saken å gjøre. Og han runder av kapitlet slik: ”Herren Jesus Kristus hadde Den Hellige Ånd i fullt mål,...og han er vårt eksempel til etterfølgelse”.⁷

Men om dette ligger uhyre nær fornektelse av at Jesus er sann Gud, så er det i forsoningslæren at TBs syn på Jesus for alvor skiller lag med resten av kristenheten.

”JDS”læren

Denne forsoningslæren har internasjonalt fått betegnelsen ”J D S” ”Jesus Died Spiritually”, ”Jesus Døde Åndelig”.

Tanken bakom er det dualistiske og metafysiske verdensbildet som bl.a. Christian Science har: Synd og sykdom er egentlig av åndelig opprinnelse, det er et åndelig problem i den ”åndelige verden”. Og når så Jesu forsoning skulle hanskes med dette åndelige problemet, var det følgelig ikke nok at forsoningen skjedde med hans fysiske kropp og fysiske død på korset. Derfor lanseres dogmet om ”Jesu åndelige død” og ”forsoningen i helvete ”:

Hagin belærer oss: ”Åndelig død betyr adskillelse fra Gud ... Åndelig død betyr også å ha Satans natur ... Jesus smakte døden den åndelige død for ethvert menneske. Synd er mer enn en fysisk handling, det er en åndelig handling. Han ble det som vi var, for at vi skulle bli slik som Han er ... Nede i lidelsens fangehus i selve helvete oppfylte Jesus lovens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder. Gud i himmelen sa: Det er nok. Så reiste han Ham opp. Han brakte hans ånd og sjel opp og ut av helvete. Han reiste Hans legeme opp fra graven, og Han sa: ”Du er min sønn, i dag har jeg født deg”. Hvilken dag? .. Den dagen Han ble født. Den dagen han ble oppreist. Så var det den dagen, da, at Han arvet et herligere Navn!”⁸

Og Copeland sier: ”Jesus gikk inn i helvete for å befri menneskeheten fra straffen for Adams høyforræderi... Da Hans blod ble utøst på korset, var det ikke DET som gav forsoning... Jesus hadde tre fryktelige dager og netter... for å skaffe deg og meg tilbake våre rettigheter hos Gud”.⁹

Og vi tar med oss Sten Nilsson: ”Jesu svåraste lidande, som vår ställföretradare, begynte efter döden i dödsrikets pinorium... Där betalade han det verkliga priset för vår återlösning...”.¹⁰

Stikk i strid med Skriften

De fleste troslærerne markedsfører denne læren, mer eller mindre aktivt. Formodentlig tror de at den lar seg utlede av ordet om at ”Jesus ble gjort til synd for oss” (2 Kor 5,21). Men det lar seg ikke gjøre.

Tvert imot er ”JDS”læren stikk i strid med Skriften. For å komme med en slik lære, er å gjøre Jesus til en løgner:

Jesus sa nemlig at forsoningsverket ble fullført på korset, i og med hans legemlige død: ”Det er fullbragt!” (Joh. 19,30).

Ikke etter tre dager, men der og da, ved korsets død, åpnet paradisets porter seg for Ham så han kunne si til røveren: ”I DAG skal du være med meg i paradis” (Luk 23,43).

Og Jesus overgav ikke sin ånd til Satan, men til Faderen; ”I dine hender overgir jeg min ånd...” (Luk 23,46).

En lære fra kultenes tankeverden

Det er da heller ikke fra Bibelen tankematerialet til ”JDS”læren er hentet.

Derimot var Essek Kenyon en meget aktiv talsmann for denne læren. Hagins lærefader har skrevet en egen bok om emnet, med den megetsigende tittelen: ”Hva hendte (på veien) fra korset til tronen”.¹¹

Han sier f.eks.: ”Alt som Kristus brakte som vår stedfortreder, det brakte han i sin Ånd. Det var hans ånd som ble gjort til synd. Det var hans ånd som led dommens pine på menneskehetens vegne. Det var hans ånd som ble erklært rettferdig ... Det var hans åndelige oppstandelse som har brakt menneskeheten forløsning. Mennesket er så bundet av sansekunnskap at det bare har sett Kristi fysiske lidelser på korset. Det var noe uendelig mye mer enn det”.¹²

Men når Kenyon snakker om ”sansekunnskap” som motsetning til sin nye oppdagelse ”åpenbaringskunnskapen”, så har vi sett tidligere hva dét betyr. Det er forestillinger hentet fra samme åndelige jordbunn som f.eks. Christian Science oppsto på: Den ekstreme dualismen / spiritualismen: Alt er ånd. Den fysiske verden, Guds skaperverk, er bare et sansebedrag, sier Christian Science rett ut.

Og Mary Baker Eddy er på linje med Kenyon: Hun hevder også at Jesu fysiske død ikke kan bringe forsoning: ”Jesu fysiske blod var ikke mer virksomt til å rense fra synd da det ble utgydt på forbannelsens tre enn da det fløt i Hans årer”.¹³

Så om TBs forsoningslære ligger langt fra kristendom, så er den desto bedre Christian Science”-teologi”.

Og rotsystemet under denne læren strekker seg like til gnostisismen. Selve forutsetningen er jo Trichotomien: at også Jesus er et vesen som er splittet i tre deler, der åndsdelen er hans egentlige, guddommelige jeg: Poenget med Jesus, han som ”ble oss lik”, er at han også, akkurat som oss andre, er et overnaturlig åndevesen.

En splittet Kristus

Om hovedmotstanderen til den første kristendom, gnostisismen, heter det i et standardverk: ”Satt på en fellesnevner: De gnostiske teologene foretok en oppdeling av den kristne Forsoner i to helt separate vesener, nemlig den jordiske og forgjengelige Jesus fra Nasareth og den himmelske og evige Kristus”.¹⁴

Slik skiller Trosforkynnerne også mellom den fysiske/psykiske Jesus på den ene siden, og åndevesenet Jesus på den annen: Det den ”fysiske Jesus” gjør, er uten betydning for frelsen.

Kristus blir på en merkelig måte splittet for den troendes øye: VI får på den ene side en ”ebjonitisk” Jesus: Satansnaturmennesket som må gjenfødes, og på den annen side en ”doketisk” Jesus: åndevesenet, der kroppen bare er med for syns skyld, uten noen betydning.

Og dette er også nyreligiøsitetens bilde av Jesus:

Innenfor New Age, og så vel i teosofenes som antroposofenes skrifter, nevnes Jesus ustanselig. Men det skilles skarpt mellom ”mennesket Jesus” og hans gjerning, og ”Kristusen Jesus”: Åndevesenet som gjennom jordelivet utviklet sin ”kristusbevissthet” inn i den høyere erkjennelse som gjorde ham til herre over naturkrefter og liv og død, slik at han nå er ”en av de opphøyde Mestere”: Og poenget også for newage’erne er dette: Slik som det skjedde med Jesus, slik kan alle mennesker, gjennom innsikt og ny erkjennelse, utvikle seg til å bli overmennesker med ”Kristusbevissthet”. Også VI er jo åndevesener!

Verken sann Gud eller sant menneske...

I TB har vi for oss en lære om Jesus Kristus som tegner Ham opp for oss som verken sann Gud eller sant menneske.

Når han får ”Satans natur” i helvete og må ”gjenfødes” derfra som et vanlig menneske og slik er ”helt og fullt identifiserbar” med deg og meg, så er han ikke lenger sann Gud verken Guds sønn ”i kraft” eller i noen som helst bibelsk forstand, uansett hvor mye TF ellers kaller ham Guds sønn. Det blir et tomt uttrykk.

Men i virkeligheten fornektes også Jesus som sant menneske, i og med at inkarnasjonen i kjøtt og blod de facto fraskrives sin verdi i frelsesverket: Det var ikke med sin kropp på korset, og med sitt blod, at Jesus fullførte frelsesverket. Det var som angivelig ”åndevesen” i helvete, at Jesus gjorde det.

Slik blir trosbevegelsens Jesus verken sann Gud eller sant menneske, men et trichotomisk kvasimenneske av gnostisk opphav: Han var en ånd som hadde en sjel og bodde i en kropp han også.

Trosbevegelsen forkynner ”en annen Jesus” (2 Kor 11,4).

Men læren om denne ”andre Jesus” blir en viktig byggestein i trosbevegelsens tankebygning om at mennesket er guddommelig med guddommelige krefter: For, som Judith Matta sier:

”Hvis Jesus er et gjenfødt menneske som nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, så er jo du og jeg, som også er gjenfødte, likeverdige med denne Gud”.¹⁵

5.3. Troen på Den Hellige Ånd

Gjennom århundrene har kristne alltid trodd på Den Hellige Ånd som en person: Den tredje person i Guddommen. Han er den person som i suveren frihet gjør Jesus og Hans Ord levende for oss, som gir frukt i en kristens livsførsel, som gir sine nådegaver til menigheten, og som tilbes og æres på samme måte som Faderen og Sønnen.

Selv om dette ikke fornektes med rene ord i trosforkynnelsen, så er det likevel et annet bilde av Helligånden som stiger fram for oss der: Ikke personen, men en upersonlig kraft, ikke en fritt virkende, men en som vi benytter oss av. Ja, noen ganger ser vi en tydelig tendens til å identifisere Helligånden med ens egen ånd.

Ånden = vår ånd

Denne tendensen ligger jo innebygd allerede i den grunnforestillingen i trosforkynnelsen at mennesket er tredelt vesen: ånd, sjel og legeme (Trichotomien). Den øverste delen, ånden, har hos den gjenfødte fått direkte kontakt med Gud i ”den åndelige verden”, ved at Den Hellige Ånd er kommet inn i den troende:

Men da flyter det sammen: Hva er menneskeånd og hva er Guds Ånd? Slik får vi igjen en variant av TBs stadig tilbakevendende ”grunnmotiv”: Mennesket er et guddommelig åndevesen.

Riktignok hører vi at trosforkynnerne uavlatelig ”snakker med Den Hellige Ånd”. Men når det som de får rede på i slike ”samtaler” ofte er ting som strider mot Skriftens samlede vitnesbyrd, så vokser mistanken om at de nettopp har forvekslet Guds ånd med sin egen .

Kraften

Et annet bilde av Helligånden kommer imidlertid enda oftere til syne i trosbevegelsen: Bildet av Ånden som en upersonlig kraft.

Når Åleskjær snakker om Guds kraft som ”strømmen som står på” og ”vannet som er lagt inn” for den troende, så er det litt uklart hvilken av personene i Guddommen han refererer til. Men ettersom han ellers snakker om åndsdåpen som å ta imot ”Den Hellige Ånds kraft”, så er det nok i alle fall også Helligånden han mener.¹⁶

Helligånden er ifølge Åleskjær en kraft som vi skal benytte oss av ved troens bryter. Akkurat slik gjorde nemlig Jesus det også: ”Det er Guds Ånd som alltid er den kraften som flyter inn i syke kropper og helbreder dem..”¹⁷

Men da har jo mennesket i praksis den Hellige Ånds kraft i sine egne hender. Hvis ikke Helligånden manifesterer seg i ditt liv, så er det nemlig til syvende og sist deg det er noe galt med: Enten din ”trosbryter” eller ditt grep om denne bryteren. Du må forbedre deg selv. Du må lytte til trosundervisning. For da mangler du framfor alt innsikt.

Og akkurat det sa gnostisismen også! Men slik har kristne aldri kunnet se det før.

”Liksomkarismatikk”

TBs syn på Den Hellige Ånd har heller ikke plass for karismatikk i egentlig forstand. Trosbevegelsens system opererer ikke med Åndens gaver, fritt utdelt til menigheten ”alt etter den nåde Gud har gitt oss” (Rom 12,6). I trosbevegelsen kan tvert imot Åndens manifestasjoner ”læres”, som vi så i kapittelet om ”Åndelig krigføring” (4.8.).

Og videre vet vi at bevegelsen gjerne kaller bibelskolene sine for ”trosskoler”. Tro kan altså angivelig læres som et annet fag, enda Ef 2,8 sier at troen er en Guds gave . Og bevegelsen har ”helbredelsesskoler”, som Linda Graaf Berglings i Kungsängen. Dessuten ser vi at tegn og under kan frembringes via undervisningsopplegg, som i tilfellet John Wimber.

Men hvis Helligåndens frie gaver kan ”læres”, så er de ikke lenger Helligåndens gaver. Da er de menneskeverk og etterligninger av det ekte.

Folk detter overende...

Like lite tillitvekkende er det når bevegelsen markedsfører Helligånden som en kraft som slår folk i bakken under møtene. Det er kanskje en ukjent kraft som gjør det. Men at det skulle være den Hellige Ånds kraft, finnes det ingen opplysning om i Bibelen. Så hvilken åndskraft det er som opererer i møtene deres, er et åpent spørsmål... (Se ellers kapittelet om ”Tegn og under”, 4.11).

Hold du fast på det som du har lært...

Jesu grunnleggende lære om Helligånden finner vi først og fremst i Joh. 1416.

Der sier Jesus at ”Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere” (Joh. 14,26). Og: ”Han skal forherlige meg, for hans skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere”. (Joh. 16,14).

Det er altså slik Helligånden skal ”veilede til den fulle sannhet” (Joh. 16,13): Ved å minne apostlene om hva Jesus selv hadde lært dem. Og det har vi på grunnleggende måte fått lagt fram for oss i vår Bibel.

Slik har Jesus vist oss at Helligåndens fremste kjennetegn er dette: Han bruker Skriftens Ord når han kommuniserer med oss.

Så har det jo allikevel hendt både i Apgj. og i vår tid at kristne har hatt en opplevelse av Helligåndens direkte tiltale. Mange kan fortelle om sterke opplevelser langt fra både Bibler og møter.

Men da taler Helligånden aldri i strid med Bibelen. Og framfor alt: Slike opplevelser kan ikke ”læres”. Man kan og skal aldri forsøke å legge dem under menneskelig kontroll: Intet menneske kan lære seg å ”bruke” Helligånden.

Han er nemlig en person som har en kraft. Han er ikke en kraft. Denne personen i guddommen hører våre bønner og forholder seg til dem med sin kraft. Det gjør Han ut fra sin vurdering sammen med Faderen og Sønnen av hva som gagner oss, sett i evighetsperspektiv.

Det går ikke an å snakke om Helligånden omtrent som om Han var naturreligionenes ”mana”, kraften som kan beherskes ved magi. Det er Han ikke.

Så ”hold du fast på det du har lært...” (2 Tim 3,14).

5.4. Troen som tillit

Det er selve trosbegrepet som står på spill i trosbevegelsen.

For, som det heter i Bauers greskengelske leksikon: Å tro (på Gud) har på det greske grunnspråket en grunnbetydning av tillit: Det handler om en ”tro på Guddommen som legger spesiell vekt på tillit til hans makt og at han er nær for å hjelpe...”¹⁸

Så har ordet dertil en lang rekke nyanser som understreker forskjellige sider ved troen. Ordet er som en diamant med mange fasetter. Men om betydningsnyansene er fasetter med forskjellig glans, så er selve diamanten alltid den ene og samme: Det dreier seg om tillit:

Når det f.eks. heter at ”troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser” (Hebr 11,1), så er grunnbetydningen fremdeles tillit: Tilliten til Gud gjør en fullt viss på at det skal gå som Gud har lovt. Derfor utholder troskjempene alt det som Hebr 11 skildrer: Troen er tillit.

Tro, det er å se hen til Ham som er sterkere enn oss.

Tro er å komme til Ham (Joh. 7,37f; Matt 11,28).

Tro er å søke tilflukt hos Ham (Sal 7,2 og parr.).

Tro er å kaste alle bekymringer på Ham (1 Pet 5,7).

Dette er det rakt motsatte av hva trosforkynnerne sier. For deres ”tro” har egentlig ikke retningen utover mot en Annen, men innover i seg selv. For dem er ”tro” å finne fram til ”innebygde” ressurser som Gud angivelig skal ha ”deponert” der inne. For dem er ”tro” å komme til seg selv, søke tilflukt hos seg selv, kaste all sin sorg på seg selv.

”Trollmannens evangelium”

”Trollmannens evangelium”, sier TBkritikeren Dave Hunt, ”er at ”tro” ikke er å ha tillit til Gud, men en makt rettet mot Gud, en makt som tvinger Ham til å gjøre for oss det vi har ”trodd” han skal gjøre” (...) ”Hvis vi kan få Gud eller en kosmisk Kraft til å gjøre det vi ønsker ved hjelp av tankene vi tenker eller ordene vi sier, da har vi nådd trollmannens mål: Vi er blitt herrer over vår egen skjebne og kan få alt til å hende som vi ønsker skal hende, rett og slett ved å ”tro” at det skal hende. Makten er i vår tro!¹⁹

En antitro

På denne måten er TBs fremste flaggsak, trosforståelsen, nettopp et eksempel på et antibegrep i forhold til bibelsk kristendom.

Når trosforkynnerne lærer om ”autoriteten”, og om å bruke Jesu navn som en magisk formel, når de snakker om den ”positive bekjennelsen” og om å ”regjere som konger i dette livet” og alt det andre, så er selve den bærende tanke dette: Du behøver ikke tro på en Gud utenfor deg, men på det guddommelige som er innebygd i deg. Det er til deg sjøl du skal ha tillit.

Når Hagin lærer i en ”visjon” av ”Jesus” at vi ikke skal be til Gud om hjelp mot den onde, men ordne opp med ham i kraft av iboende ”autoritet”, så er tanken klar: Du skal selv erstatte Gud på jorda. Tro på deg selv.

”Du må lære deg å bli opphøyd”! sier Hagin.²⁰

Denne grunnforståelsen av trosbegrepet gjennomsyrer hele trosbevegelsen. Den ”trosundervisning” som TB har brakt inn i kristenheten, legger opp til at den troende skal tro på seg selv og i praksis bli sin egen Kristuserstatning.

5.5. Syndsbekjennelse og daglig omvendelse

”Samtidig rettferdig og synder”, sa Luther som definisjon på hva en kristen er: ”Simul justus et peccator!”

Nei, sier trosbevegelsen: Vi var syndere, men er rettferdige.

La oss lytte til Ulf Ekman: ”själva slutpunkten i vad Gud gjorde genom Jesus Kristus ... själva hemligheten som Gud vil uppenbara, är att Jesus Kristus nu bor i den troende. Det finns ingen sanning som är så viktig at känna til för en kristen människa... Vi är... inte gamla syndare frälsta av nåd. Vi VAR syndare, men ble frälsta av nåd och har blivit nya skapelser genom Jesus Kristus. Gud själv har genom den helige Ande tagit sin boning i oss”.²¹

Dette er den logiske konsekvensen av læren om det ”tredelte” menneske som ER en ånd, og som har en sjel og bor i en kropp. Den gjenfødte ånden har jo helt bokstavelig fått Guds natur og kan ikke være synder lenger. Da sprekker hele tankebygningen! Den kristne kan nok gjøre synd, men det forandrer ikke det grunnleggende faktum om hvem du er.

Bort med syndsbevisstheten

I publikasjonene fra Livets Ord i Uppsala finnes rett nok en ”Syndarens bön”. Men den skal bare brukes når en gir seg over til Jesus, som formular til å BLI gjenfødt, fremgår av teksten. For deretter skal den som har bedt bønnen, ta kontakt med Livets Ord for å føres videre. Nå er man blitt en ny skapning.

Men det er når dette syndfrihetsdogmet kombineres med dogmet om de ”positive bekjennelser” at det destruktive for alvor viser seg.

For hvis bekjennelsesbegrepet ensidig knyttes til det å si fram positive trosutsagn, ”du får det du sier” , mens bare å nevne det som djevelen står bak, er å ”gi djevelen kvittering”, ja da er veien banet for å fjerne syndsbekjennelsen som meningsfylt begrep i en kristens liv.

Frederic Price belærer f.eks. trostilhengerne slik: ”Når du sier at du er en synder frelst av nåde, bekjenner du stadig at du er i samme stilling som du var i før Jesus frelste deg... Jeg VAR en synder... jeg ble frelst av nåde og nå er jeg en ny skapning i Kristus Jesus. Hvis du er en ny skapning, er du ikke hva du var før. Så, slutt å bekjenne det søppelet og innbille deg at du er ydmyk. Når du gjør det, er du uvitende og mater djevelens løgn. Du blir tappet for styrke og vitalitet, åndelig sett, ved å bekjenne noe du ikke er ...” Og Price har som overskrift over dette avsnittet: ”Bli kvitt syndsbevisstheten”.²²

Price trekker bare den logiske konsekvens av tendensene som ligger innebygd i TBs grunntanke: Du erstatter jo Kristus. Men da er du jo heller ikke mer nådetrengende enn Jesus er. Du er jo ”fullt ut identifiserbar” med Ham! Og da er syndsbekjennelse egentlig naturstridig.

Og vi minner om hva Robert Schuller har sagt:

”Jeg tror at ingenting som er blitt gjort i Jesu navn... har vist seg å være mer destruktivt for den menneskelige personlighet... enn det å prøve å gjøre folk oppmerksomme på sin fortapte og syndige tilstand”.²³

Dette budskapet finner nok mange takknemlige ører i vår tid. Vi ønsker å høre om hvor store og gode vi er, ikke om hvor små og syndige vi er. Selvtillit er tidens løsen, ikke tillit til Ham som tilgir syndere. Da klør det i øret å høre at en slipper å bekjenne sine synder og innrømme noen skyld overfor Herren.

I strid med ”grunnloven”

Men hvorfor skriver da apostelen Johannes vel å merke til gjenfødte kristne : ”Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett!” (1 Joh. 1,89).

Herrens bror Jakob skriver: ”Alle feiler vi ofte...” (Jak 3,2).

David vitner om den dype erfaring som troende gang etter gang høster: ”Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort. Jeg stønnet dagen lang... Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren”. Og du tok bort min syndeskyld. Sela” (Sal 32,35).

Kristne har alltid trodd at når det heter at Jesus er vår Frelser, så er det akkurat det han er.

Vi tror at vi kan komme til ham med våre nederlag, ikke ”syv ganger, men sytti ganger syv ganger” (Matt 18,22).Vi får komme til ham og ”ikke bli støtt bort” (Joh. 6,37), ikke bare den ene gangen vi overgir oss, men hver dag.

Og vi tror at det er selve grunnloven i frelsen, at rollefordelingen er klar: Jesus er Frelser med syndstilgivelse og nåde, vi er de som trenger å komme til ham hver dag.

Vi tror at Jesus er Frelser, og ikke bare en slags igangsetter av et selvbefrielsesprosjekt. For det blir konsekvensen av trosbevegelsens fravær av syndsbekjennelse.

Vi tror at Paulus i Rom. 7 og 8 beskriver den spenningen som hver kristen daglig står oppe i: Samtidig synder (Rom 7) og rettferdig (Rom 8), og at løsningen på dilemmaet er å daglig overlate seg og sitt syndige liv i Frelserens hender: Å bekjenne syndene og ta imot både tilgivelse og inspirasjon til å forbedre seg.

Vi tror at Jesus er Frelser, og at syndsbekjennelsen er nøkkelen til det salige fellesskapet med Ham der han får være for oss det han kom til verden for: ”Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult” (Sal 32,1). Og over den som har bekjent, heter det: ”Jeg vil lære deg og vise deg veien du skal gå.” (Sal 32,8).

Forlat oss vår skyld...

Og da Jesus lærte oss å be, så viste han oss at også dette er den kristnes daglige behov: Å bli tilgitt. Derfor skal også DET være vår daglige bønn, like mye som bønnen om det daglige brød: ”Forlat oss vår skyld...”

5.6. Bruken av bønn

I trosbevegelsen skjer det en radikal omdefinering av begrepet bønn. Om det ikke likefram og uttalt fornektes at bønn er tillitsfull henvendelse til Gud, så gir trosforkynnerne i praksis et helt annet bilde av bønn enn hva Bibelen tegner opp.

Anti Fader Vår

Så vidt jeg har kunnet registrere, brukes Fader Vår vanligvis ikke i TBs møter.

Det forstår jeg godt.

For hvis vi holder bønnene i Fader Vår opp mot TBs nye lærdommer, så skriker kontrasten mot oss:

”La ditt navn holdes hellig,” men TF gjør Jesu navn om til en magisk formel.

”La ditt rike komme,” men i TB skal de troende erobre fram riket.

”La din vilje skje,” men TF vil bruke Guds kraft til å få vår egen vilje igjennom.

”Gi oss i dag vårt daglige brød,” men i TB er det for snautt: Guds barn skal være rike.

”Forlat oss vår skyld,” men nei, sier TF, i alle fall i praksis: Det skal vi ikke be om: vi ER ikke syndere.

”Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde,”

men nei, sier TF, det skal vi heller ikke be om: Vi har jo fått autoriteten til selv å hamle opp med djevelen.

Kommunikasjon med djevelen

En like alvorlig sak er det som en avhopper sa til meg: ”Jeg opplevde at bønnekommunikasjonen først og fremst foregikk med djevelen”:

I bevegelsens møter glir bønnen nesten umerkelig over til å bli besvergelse. Den retter seg stadig mot djevelen: ”Jag befaler dej: ”Forsvinn, i Jesu navn!”” Bønnen for syke i slutten av møtene er minst like mye rettet til djevelen som til Gud, for å si det forsiktig.

Visualisering = bønn?

Ikke særlig bedre er det at TB lærer at mennesket selv kan foreta seg ting som gjør bønnen mer eller mindre effektiv. Og en teknikk som angivelig gjør våre bønner mer effektive, er visualisering.²⁴

Paul Yonggi Cho lærer at Gud skapte verden ved å skape bilder inni seg som så ble virkelighet. Han beskriver prosessen med det engelske ordet ”incubating”, altså ”inkubere” eller ”ruge fram” noe. Cho vet altså tydeligvis ting om Gud som ikke Bibelen forteller.

Og med dette som bakgrunn kan han også fortelle spennende nyheter om oss mennesker: Som ”fjerdedimensjonsvesener” kan også vi ”incubate” som Gud gjør. Han skriver: ”Vi må lære hvordan vi skal visualisere og drømme (bønne)svaret som om det var kommet når vi går til Gud i bønn. Vi burde alltid prøve å visualisere sluttresultatet når vi ber. På den måten, ved Helligåndens kraft, kan vi inkubere (ruge fram) det som vi ønsker at Gud skal gjøre for oss... Hovedsaken er at vi burde kjenne til hvor viktig det er å visualisere.”²⁵

Selvtillit viktigere?

Vi husker Hagins beryktede ”visjon av Jesus” der ”Jesus” lærer ham at den troende nettopp ikke skal be til Gud Fader når det gjelder den Onde, fordi man selv har autoritet til å binde ande med ham.

Og om menneskers tillit til å kunne få noe av Gud sier Hagin rett ut: ”Bare bønn strekker ikke til. Om du tror hva ordet sier, da må du også handle på det. Først skal du be, og så skal du glemme problemet og begynne å oppføre deg som om svaret kom det øyeblikk du ba. Det kreves mer enn bønn”.²⁶

”En typisk ”bønn” i trosbevegelsen er ikke noen bønn, men en erklæring, stadfestelse, eller ”bekjennelse av” hva man ønsker”, som Judith Matta sier.²⁷

I sin andaktsbok ”Trosføde” gir Hagin sine tilhengere ferdig formulerte ”bønner” av denne typen: ”I det året som kommer skal min tro vokse. Jeg er fast bestemt på at min kunnskap om Guds Ord skal vokse. Min forståelse av Guds Ord skal vokse. Jeg skal vokse og utvikle meg åndelig dette året”.²⁸

Fariseeren eller tolleren?

Slik bønn finner vi sant nok i Bibelen. Uheldigvis har Jesus knyttet kommentarer til den som gjør det at de fleste kristne hittil ikke har villet be slik.

Vi finner nemlig nettopp en bønn av dette kaliber i munnen på fariseeren i tempelet. I en av Jesu mest berømte liknelser (Luk 18,914) sier fariseeren: ”Jeg takker deg Gud, for at jeg ikke er som andre mennesker. Jeg gir ... Jeg gjør...”

I trosbevegelsens system er det helt logisk at fariseerens bønn blir idealet. Mennesket er jo selv en kristuserstatning på jorda. Da er det logisk at bønn ikke lenger blir henvendelse i tillit til Herren, men tvert imot en erklæring om egen selvtillit.

Men vi kristne ”kommer ikke lenger” enn til tolleren i den samme liknelsen.

Jesus har lært oss at bønn er henvendelse fra oss små og hjelpeløse til den ene, mektige, nåderike, som vi i alle ting alltid er direkte avhengige av: ”Slik skal dere be: Fader vår, du som er i Himmelen: La ditt navn holdes hellig ... La ditt rike komme... La din vilje skje. Gi oss i dag...”²⁹

5.7. Tiliten til Skriften

Ironisk nok er det selve tilliten til Skriften som står på spill der TB vinner fram. Det er ironisk, fordi de selv taler så høyt om bibeltroskap at mange kunne tro at vi her hadde en alliert i kampen for å bevare tilliten til Guds Ord.

Åleskjærs tese er: ”Bibelen sier det den mener! Hvis ikke Jesus mente det han sa, hvorfor sa han da ikke det han mente?”³⁰

Overalt i bevegelsen lyder liknende tillitvekkende utsagn.

Men når vi nå kjenner til det vi har sett om ”åpenbaringskunnskap”, så er det all grunn til å være smule skeptisk til TBs selvvitnesbyrd om bibeltroskap.

Det er nemlig de høye ”åpenbaringene” som de ”salvede lærerne” får direkte til sin ånd, som i praksis blir tolkningsnøkkelen til Bibelen for TB. Via åpenbaringene faller lyset inn til å ”forstå” Skriften. I alle fall i praksis står åpenbaringskunnskapen høyere enn Skriftordet:

”Gud sa til meg...”, ”Helligånden svarte meg...”, Jeg så i en visjon...”, lyder det uavlatelig fra trosforkynnerne. Og ”när undervisning och profetiska tiltal kommer genom Herrens tjänare”, da skal man ikke ”ställa sig på en piedestal av bedömande”, for da vil Gud at ”hans Ord skall åtlydas”. (Ekman).

I TB blir altså Skriften en annenrangs kilde til informasjon fra Gud, om kanskje ikke i teorien, så i alle fall i praksis.

Løsrevne skriftsteder

Og når trosbevegelsen viser til skriftsteder som ifølge dem skal ”taes på ordet” på en ny måte, så viser det seg ofte at kravet på ”bibeltroskap” i virkeligheten bare er et krav om å rive ett bibelsted ut av overlyset fra resten av Skriften.

Men intet bibelsted skal tolkes slik at det kommer i strid med Skriftens samlede budskap. Det ene må belyses av det andre. ”Skriften er sin egen fremste tolker”.

Når trosforkynnerne f.eks. tar utgangspunkt i at Jesus sa ”Jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner...” og: ”Disse tegn skal følge dem som tror...” og at den som tror ”skal gjøre de gjerninger jeg gjør, ja større...” (Joh. 14.2), så utleder de av det at alle kristne skal leve et liv fullt av overnaturlige manifestasjoner. Det er ment å være normalkristendommen for enhver troende. Så ta det nå på ordet! Du må vite hvem du er!

Men for det første sier ikke ordlyden annet enn at apostlene fikk makt fra Jesus, og at ”dette skal følge ”de troende”, altså manifestere seg i den kristne kirke hvor og når Gud vil. Det står ikke at det alltid skal være hver enkelt troendes normale liv her på jorda! Det er den kristne menighet som er Kristi legeme ifølge Bibelen. Det er ikke den enkelte kristne som er det (Rom 12,5; Ef 1,23). (Se ellers om Luk 10,19 i kapittel 4.5).

Og når de tar utgangspunkt i 2 Kor 5,17, der det står at den som er i Kristus, er en ”ny skapning”, så utleder de også av det at den kristne skal leve et ”guddommelig liv”, med overnaturlig kraft, her og nå.

Men for det første står det jo der at det nettopp er ”i Kristus” man er denne nye skapningen: Det nye livet er altså fremdeles ”skjult med Kristus i Gud”, (Kol 3,3), og det ”er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli,” (1 Joh. 3,2), og det vi er ”skapt til”, er iflg. Paulus ikke noe ”overnaturlig liv”, men ”gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige...” (Ef 2,10).

Og kanskje det tydeligste tegn på at TB tar feil: Det er ikke tegn til trosforkynnernes ”revolusjonerende oppdagelse” i den første, fattige, lidende og forfulgte kristne kirkes liv. Martyrkirken kjente tydeligvis ikke til at man kunne leve et ”overnaturlig liv” fordi man hadde ”kraft som en atombombe” i seg: det var bare å ”leve i tro” og ”handle på ordet”.

”Det står også skrevet...”

Denne formen for ”bibeltroskap” minner derimot atskillig om den ”bibeltroskap in absurdum” som Jesus ble fristet til på tempelmuren: ”Kast deg ut, for det står skrevet...” sa djevelen, og siterte fra Salme 91, der det han sa, vitterlig står skrevet, og hvor det forøvrig fortsetter: ”ungløve og slange skal du trå under fot...”

Men Jesus svarte: ”Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve...” (Matt 4,57).

Slik lærte Jesus oss at viktigere og riktigere enn å ”stå på” ordlyden i løsrevne bibelsteder, er det å se seg selv og sitt liv i lyset fra hele den Guds vilje som Skriften totalt sett vitner om.

”Det står også skrevet”: Det er nøkkelordet til et sunt bibelsyn.

Det er ikke ”bibeltroskap” å sette Gud på prøve med skriftsitater revet løs fra sin sammenheng og fra sammenhengen med resten av Guds råd til frelse. På lang sikt vil det tvert om ødelegge tilliten til Skriften.

6. HVA ER TROSBEVEGELSEN?

Trosforkynnelsens hovedsak er at det er inne i mennesket det foregår: Nøkkelen til frelse, frihet, trygghet, seier ligger inne i oss. ”Guds kraft” er deponert i vår ”guddommelige ånd”. Erkjennelse av, og innsikt i det, frigjør den kraften. Frelse og frigjøring kommer innenfra!

Men tradisjonell kristendom er i et nøtteskall det stikk motsatte: Nøkkelen til frelse, frihet, trygghet, seier ligger utenfor oss, og tvert imot inne i en annen enn oss, nemlig Jesus Kristus.

Vel sier også vi at Kristus skal ”bo ved troen i våre hjerter” (Ef 3,17). Men det betyr jo for oss at Han nettopp ikke er en kraft som i praksis blir identisk med vårt indre: Han er tvert imot en selvstendig person, Den Andre, Han med nåden, som på underfull vis vil være nær i vårt hjerte med alt det som Han kommer til oss med utenfra, samtidig som Han sitter ved Gud Faders høyre hånd i himmelen.

Så vidt jeg ser, tar TF Jesus fra den troende, og erstatter Ham med den troendes egne sviktende indre krefter.

Fra to kilder

Forklaringen på at det blir slik, er at TB henter materiale til prekener og undervisning fra to kilder: Fra Bibelen, og fra de metafysiske kultenes tankeverden. Den forkynnelse som en TBtilhenger ”drikker”, er altså en slags forurenset vann.

Men for en tilhører er det nok ikke alltid like lett å oppdage at noe er galt, selv om han og hun nok merker en bismak nå og da. Mange av de menige i trosbevegelsen merker ikke så mye til det destruktive i TF, fordi de filtrerer det de hører og leser gjennom et filter av gammel barnelærdom.

”Jeg silte vekk det mest sentrale...”

En avhopper forteller om dette slik:

”Under en lång period satte jag mig ned för att noggrant gå igenom trosförkunnelsen. Til min stora forvåning upptäckte jag att jag hadde trott mig vara hängiven: I själva verket hadde jag sållat bort de mest centrala bitarna och klarat mig av den anledningen. När jag fick höra om och träffa personer som hade försökt ta livet av sig, förstod jag hur fruktansvärd allvarliga konsekvenser en sådan här undervisning kan få”.¹

Når det går bra, uten dype psykiske problemer eller trosproblemer, så kommer det av at man ”siler vekk de mest sentrale delene” i undervisningen.

Men disse ”sentrale delene” står altså så fjernt fra tradisjonell kristendom at vi med TB synes å ha for oss et fenomen som i beste fall befinner seg i en gråsone mellom kristendommen og ikkekristne religioner som Jehovas Vitner, Christian Science og Mormonerne.

Og det TB synes å minne aller mest om, er gnostisismen.

1 Tim 6

Det er nemlig tankevekkende å se hva Paulus skriver i det kapitlet der han uttrykkelig nevner uttrykket ”den såkalte erkjennelse” (gresk: ”gnosis”).

Der snakker han først om noen som ”farer med en annen lære” (1 Tim 6,3) og ”ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til”. Han snakker om at slikt skaper splittelse i menighetene.

Så får vi høre at det disse folkene lærer, er at en kan vinne rikdom ved å være kristen: ”Gudsfrykt er en vei til vinning” (v.5), de vil ”være rike” (v.9), de har ”kjærlighet til penger” (v.10).

Dette avviser Paulus på det kraftigste: ”Gudsfrykt med nøysomhet” er sant nok en stor vinning, sier han (v.6), men det betyr at vi skal nøye oss med det vi trenger: For ”drevet av pengebegjær er mange ført vill, og har kommet bort fra troen og har påført seg selv mange lidelser” (v.10).

Så oppfordrer han Timoteus til å ”holde seg borte fra alt dette” (v.11), og underveis minner han ham om at ”Gud er den eneste mektige, kongenes konge og Herrenes Herre, den eneste som er udødelig. (v.15).

Og så runder han brevet av med å be sin unge venn om å ”vende seg bort fra det ugudelige og tomme snakk og fra innvendingene fra den såkalte erkjennelse: Med urette bærer den dette navn” (v.20).

Her ser det ut som Paulus samtidig advarer Timoteus mot i minst to av kjennetegnene ved moderne trosbevegelse: dogmet om rikdom, og snakket om at man blir ”like mektig som Gud” og bokstavelig talt får Guds natur ved gjenfødelsen.

Filetus på farten igjen?

Og det kan være grunn til å peke på en annen advarsel Paulus gir Timoteus i det andre av brevene til ham. Der nevner han herrene Hymeneus og Filetus: ”De har forlatt sannheten og er kommet på avveier, for de sier at oppstandelsen allerede har funnet sted...” (2 Tim. 2,17 f).

Hva disse to konkret hevdet, er ikke godt å si. Men det kunne ha med det å gjøre, at de tok ”himmelen på forskudd”: at alt hva oppstandelseslivet innebar, var deres i og med dåpens nye fødsel: De hadde alt her og nå: Kristenlivet var oppstandelsen.

Hvorom allting er, så betegner i alle fall Paulus deres lære med de samme uttrykkene som i 1 Tim 6: ”Det ugudelige og tomme snakket” (1 Tim 6,16).

Og ifølge kirkefaderen Irenæus var et kjernepunkt i gnostikeren Menanders lære nettopp dette: Oppstandelsen hadde skjedd i dåpen: fra da av var man bokstavelig talt allerede himmelske skapninger.

Derfor anser ledende eksegeter at Hymeneus og Filetus nettopp hadde en gnostisk ”himmelen på forskudd”-lære. ²

Det ser altså ut som Filetus er på farten igjen: ”Du er en ny skapning... all Guds kraft er deponert i deg ... Du må innse hvem du er ...” (Ulf Ekman).

En lære som skal forsakes, ikke tros

Det kanskje aller mest tankevekkende ved trosbebvegelsen, er dette:

Læren finnes i Bibelen, ja. Problemet er at når den finnes der, så er det fortrinnsvis i djevelens munn:

”Dere skal bli som Gud..”, sa djevelen (1 Mos 3,5). Guddommeliggjøring av mennesket er også en grunntanke i TB.

”La steinene bli til brød”, sa han i ørkenen (Matt 4,3). Lev et overnaturlig liv, sier trosbevegelsen.

”Kast deg ut, for det står skrevet...”, sa djevelen. Gjør det umulige, gjør det Ordet sier: du er vel bibeltro? sier TF.

”Du skal få all verdens herlighet...”, sa han. Gud vil at hans barn skal være rike! sier TF.

Gnostcismen gjenoppstått?

Så langt jeg kan forstå, har vi for oss en modernisert utgave av kristendommens gamle hovedfiende gnostisismen.

De viktigste gnostiske tankene er helt tydelig til stede:

at mennesket er et tredelt, guddommelig åndevesen,

at bare det åndelige er viktig,

at skapelsens Gud er liten og maktesløs,

at Jesus er en annen enn Bibelens,

at innsikt og kunnskap er nøkkelordene i kristenlivet.

Problemet for mennesket er ikke synd, men mangel på innsikt. Det som det dreier seg om, er ikke å finne en nådig Gud, men gjennom ny kunnskap å tilvende seg hans makt. Nøkkelordet blir makt og ikke nåde. Det er ikke forsoningen som er hovedsaken, men naturbyttet: at en kristen har fått del i Guds natur, og via innsikt kan få den til å utfolde seg. Som i gnostisismen, slik er det i trosforkynnelsen.

Kritikken gjelder læren

Det er viktig for meg å få understreket at jeg verken kan eller vil si noe negativt om de menneskene som er med i trosbevegelsen, verken menige eller ”offiserer”.

Hvordan menneskers forhold til Gud er, verken kan eller vil jeg si noe om. Det vet alene Herren selv. Det er utvilsomt mange gode kristne med i de herlighetsteologiske menighetene.

Det er TBs lære som er problemet. Det er den jeg er ute etter å avsløre, fordi jeg er overbevist om at den er farlig både for menneskers trosliv og for deres mentale helse.

Som å bade ved Vesterhavet

Er det da farlig å vanke i et herlighetsteologisk miljø? Mange mennesker har jo fått sine liv radikalt forandret til det bedre etter at de ble med i en slik sammenheng?

Svaret må være, at å delta i et herlighetsteologisk miljø omtrent er det samme som å bade på en strand med understrøm.

Så lenge du vasser langs kanten og nyter sola, så er det vel ikke så farlig. Men hvis du virkelig vil bade, så kan det fort bli fare på ferde: Da kan du bli dratt ut og under.

Sånn er det her også: Så lenge en ”vasser langs kanten” i TB, og nyter møteform og musikk og siler vekk det som ikke passer med ens barnelærdom, så kan det nok gå bra. Dette er nok forklaringen på at overraskende mange får noe positivt ut av bevegelsen.

Men den som går inn for å lære alt det som tilbys i undervisningen, som altså vil ”legge på svøm” , den kan fort bli tatt av den okkulte understrømmen. Og problemet er at det er vanskelig å vanke lenge i bevegelsen uten å bli påvirket av alt det som undervisningen kommer med.

7. HVA SKAL VI MØTE DET MED ?

Dette er det viktigste spørsmålet vi står overfor i og med TBs inntog mellom oss.

Men å drøfte denne problematikken i sin bredde, ligger utenfor rammene av denne boka. Her skal bare stikkordvis nevnes at utfordringen fra Trosforkynnelsen må møtes på minst to fronter:

Forebyggende arbeid:

· Oppdatering av kunnskaper om TB, særlig i ledersjiktet i menighetene våre,

· Grenseoppgang mot TBs lære i alle de ”gamle” kirkesamfunnene,

· Bibelsk forkynnelse om Faderen, Sønnen og Helligånden, der det f.eks. undervises sant og rett om Åndens ”frukt” og ”gaver”,

· Årvåkenhet overfor våre egne menighetsfellesskap: Finner søkende seg til rette hos oss?

Etterarbeid:

· Ressurssentre og grupper til å ta seg av ofrene etter TB: RISK Norge bør ha en sentral posisjon her.

Håpet:

Det jeg håper, er at denne boka kanskje kan sette tanker i sving og forløse kreativitet og innsatsvilje på disse områdene.

La meg bare avrundingsvis fortelle dette, som mine venner blant avhopperne har lært meg:

Noe av det sterkeste og mest befriende en avhopper kan oppleve når han leter etter et nytt troens fotfeste, det er å ta imot nattverden.

Og det stemmer jo. For kanskje aldri blir forskjellen mellom kristendommen og den nygnostiske trosbevegelsen så synlig som ved nattverdbordet:

Til deg, som ikke er noe åndevesen, men kjøtt og blod, støv og aske, kommer frelsen utenfra, fra Han med naglemerkene, Han som ”er kommet i kjøtt og blod” (1 Joh. 4,2): Rett inn i din syndige, høyst legemlige virkelighet rekker Han deg noe så konkret og legemlig som brød og vin og sier: ”Dette er mitt legeme..., dette er mitt blod..., gitt for deg til syndenes forlatelse.”

Så kanskje en av de beste medisinene mot herlighetsteologien er å sette søkelyset på hvordan Jesus Kristus møter oss gjennom nådens ytre, synlige midler.

8. ET LITE LEKSIKON

med noen fremmedord slik jeg har brukt dem i boka. For dypere forståelse av dem, henvises til oppslagsverk.

ANIMISME: (adj.: animistisk)

Den primitive religiøse forestilling at alle ting er besjelet. I primitiv religion regner en at det som hender, bevirkes av ”sjelen” som er i tingene, eller alle ”åndene” som er allesteds: ”steinånder”, ”treånder”, ”husånder”, osv.

DOKETISME:

En vranglære som går ut på at Jesus var et åndevesen som bare hadde en ”liksom”kropp, et ”skinn”legeme. Læren fornekter altså at Jesus er sant menneske, mens den kristne kirke fastholder at Jesus både er sant menneske og sann Gud. Den ”motsatte” vranglæren heter ebjonitisme, (s.d.)

DUALISME:

Rent språklig betegner D. enhver anskuelse som legger to prinsipper, istedenfor ett, til grunn for et fenomen. Slik kan ordet få mange betydninger, alt etter sammenhengen.

Her i boka betegner D. den tankegang, at verden, tilværelsen, er delt i to: en fysisk og synlig del, og en åndelig og usynlig del. Når en så kombinerer dette med spiritualisme (s.d.), slik at den åndelige/usynlige delen er den egentlige og øverste som styrer og skaper den fysisk/synlige, og menneskeånden dermed i prinsippet har kontrollen over all tilværelse, så er vi over i hinduismens grunnideer.

EBJONITISME:

En vranglære som går ut på at Jesus ikke var av guddommelig natur: Han var bare et vanlig menneske. Læren fornekter altså at Jesus er sann Gud, mens den kristne kirke fastholder at Han både er sann Gud og sant menneske. Den ”motsatte” vranglæren heter doketisme (s.d.)

GNOSTCISME: (adj.: gnostisk / gnosticistisk)

Religiøs åndsretning som ble en hovedfiende for kristendommen i de første århundrer: Se omtalen av den på side 17 ff.

HEALING:

Engelsk: = ”Helbredelse.” Brukes nå gjerne som uttrykk for helbredelsesvirksomheten på nyreligiøsitetens / New Ages område, i motsetning til slik virksomhet innen kristenhetens ramme.

KULT: (adj. kultisk):

Religiøst fellesskap av ikkekristen art. Ordet kan brukes noe forskjellig, men ofte skjelner man mellom ”sekter”, som betegner en gruppering innenfor ( om enn bare så vidt, så dog innenfor ,) kristenhetens rammer, og ”kulter”, som faller utenfor kristenhetens rammer. Slik har jeg brukt det her.

MANA:

Naturreligionenes ”kraft”: Den guddommelige Kraften som gjennomstrømmer all tilværelse og som trollmennene, sjamanene, kan betvinge og beherske.

MANIFEST SONS OF GOD, THE:

Dette er navnet på en bevegelse som vokste fram under ledelse av William Branhams elev John Robert Stevens, f. 7.august 1917. Han opererte som ”apostel” i en menighet i Redondo Beach, California, fra omkring 1954. Stevens er også kjent som grunnleggeren av ”The Walk” (”Church of the Living Word”), hvis hovedkvarter er nær Stevens’ barndomshjem i Washington, Iowa, en kult hvis grunnleggende lære er påfallende lik de bærende tankene i TB. (Se ellers Bob Larsson: ”The Book of Cults”, s.136 ff.)

”The Manifest Sons of God” lærte at en kristen kunne nå til å heve seg over alle fysiske lover, like til å gå gjennom vegger, og ble etter hvert nokså kompromittert etter en del ”forsøk” i den retning. Men deres lære om ”de siste ting” skulle vise seg å få innflytelse i mange kretser. Der lærte de bl.a. dette:

· I de siste dager vil embetene som profet og apostel bli gjenopprettet i den kristne kirke,

· Virkelig sønneforhold med Gud vil komme gjennom stadier med fullkommengjøring: tjener, venn, sønn, og endelig: selve guddommeligheten.

· Gjennom tegn og under brakt av de nye apostlene og profetene, vil en verdensomfattende vekkelse bryte ut, og majoriteten i verden vil bli vunnet for Kristus.

· Vekkelsen vil komme som et resultat av at kirken beseirer demonene gjennom bønn, faste og ”åndelig krigføring” som skal føres gjennom intens tilbedelse og lovprisning og ved å besverge demoniske krefter og ”områdeånder”. Sang, dans, og intens tungetale inngår i dette.

· De som oppnår en bestemt grad av hellighet, gjennom ”apostlenes og profetenes” ledelse, vil vinne over alle fiender, inklusive døden, og bli udødelige. De vil fullføre erobringen av nasjonene før Kristi gjenkomst, og kalles ”Joels arm”.

· Noen av dem mente at Jesu gjenkomst vil skje i og gjennom kirken: Kirken skal selv bli Kristus på jorden og ”styre nasjonene med jernstav”. Andre mente at når kirken har tatt herredømme over folkene, skal den i triumf kalle Kristus tilbake til jorden og overrekke ham nasjonene.

Gjennom Branham har bevegelsen røtter i ”Healing Revival”-miljøet i USA etter 2. verdenskrig, der Franklin Hall’s okkulte kristendomsforståelse i boken ”Atomic Power With God Through Fasting and Prayer” spilte stor rolle, og der også Kenneth Hagin hørte hjemme.

MANTRA:

en stavelse som nynnes om og om igjen som ledd i hinduisk meditasjonsteknikk. M. er et middel til å bringe den mediterende over i en endret bevissthetstilstand, slik at sinnet åpner seg for visjoner og budskap fra den ”åndelige verden.”

METAFYSIKK: (adj.: metafysisk):

Ordene betyr egentlig ”hinsides fysikken”, altså det som er utenfor rekkevidden av sansene våre, men som ånden og tanken kan nå. Her i boka er ”metafysisk” brukt som betegnelse på religiøse systemer som sier at all virkelighet og alle årsaker befinner seg ”over” det fysiske, i en ”åndelig verden”, og at mennesket kan kontrollere og skape sin egen fysiske virkelighet gjennom sin egen åndelige utrustning. ”De metafysiske kultene” ble et samlenavn for de religionsdannelsene som sprang ut av inspirasjonen fra P.P.Qiumby i USA sist i forrige århundre.

”NEW AGE”:

(Eng.: ”Ny tidsalder”.) Samlenavn på den nyreligiøse, okkulte ”vekkelsen” som har sveipet over de gamle kristne kulturnasjonene siden 60årene. Den har røttene sine i den teosofiske bevegelsen og går derfra tilbake til hinduisk/buddhistiske tanker og til gnostisismen. Astrologi (læren om at himmellegemene påvirker (ja, bestemmer) vår skjebne) er et av mange viktige elementer i N.A.: Angivelig er nå vårt solsystem på vei ut av Fiskenes stjernetegn og inn i Vannmannens, hvilket skulle bety at nå er kristendommens tidsalder forbi ( fisken er et av de eldste kristne symboler ), og en ny tidsalder i emning. Mange regner N.A.’s ”fødsel” til lanseringen av sangen ”Aquarius” (”Vannmannen”) i musikalen ”Hair”. Også kvantefysikken spiller vesentlig rolle som ”vitenskapelig grunnlag” under N.A.tilhengernes filosofi. (God hjelp til forståelse av N.A. finner du i Karl Milton Hartveits bok: ”Den okkulte løsning”.

OKKULTISME: (adj.: okkult)

Tidlig i vårt århundre var ordet et synonym for ”Teosofi”, (s.d.), men gle snart over til å bli samlebetegnelse for all religiøsitet av nyreligiøs, ikkekristen art.

”Ordet stammer fra det latinske ”occultus” som betyr det skjulte og det hemmelighetsfulle. Ifølge okkultistene er målet for deres virksomhet å nå fram til en erkjennelse og direkte erfaring av de skjulte åndelige krefter i mennesket og i det store kosmos. Disse krefter er ikke tilgjengelige for de fysiske sanser, men kan erfares ved at man utvikler nye, ”åndelige” sanser. Grovt sett kan man si at okkultisten har et todelt mål: Å utvikle nye erkjennelsesorganer i mennesket, og deretter, gjennom disse organer å erfare den skjulte, åndelige virkelighet som gjemmer seg i menneskets indre og bak naturens ytre fasade.” (Karl Milton Hartveit: ”Den okkulte løsning”, s. 11.)

RHEMA:

Gresk, = ”ord”, f.eks. Guds Ord (Rom 10,8; Ef 6,17 o. fl. st.). Uttrykker fortrinnsvis det talte ord. Kenneth Hagin har valgt R. som navn på sin bevegelse. Navnevalget henspiller på at den troende iflg. ham kan lære å motta ”åpenbaringsord” fra Gud direkte til sin ånd.

SJAMAN:

Medisinmann, trollmann, i primitive religioner og kulturer. Ordet har opprinnelse i sibirsk folkereligiøsitet.

SPIRITISME:

Åndemaning. Den har mange ytringsformer i nyreligiøsiteten, fra ”selskapsleker” omkring ouijabordet, til kontakt med ”de opphøyede Mestere” i miljøer som bygger på Teosofien (se ellers Arild Romarheim: ”Kristus i Vannmannens tegn”, og Karl Milton Hartveit: ”Den okkulte løsning”, s. 87 ff.)

SPIRITUALISME:

Fra latin: ”spiritus” = ”ånd”. Ordet betyr egentlig ”åndelighet”, en grunnbetydning som synes på ha fått en renessanse i 1980årene. Men ordet er også betegnelse for de filosofiske teorier som med bakgrunn i en dualistisk (s.d.) virkelighetsforståelse sier at ånden er den høyeste og egentlig eneste virkelighet i tilværelsen. Disse teoriene går like tilbake til Platon. Det er i denne siste betydning ordet er brukt her.

TEOSOFI:

Teosofisk Selskap ble startet i New York i 1875 av H.S.Olcott og Helena Petrovna Blavatsky. Bevegelsen beskjeftiget seg med slikt som spiritistiske fenomener, egyptisk magi og tibetansk buddhisme, Den okkultreligiøse ”læren” ble fremstilt i Madame Blavatskys bok ”Isis Unveiled”, som utkom i 1877. Andre fremtredende navn i bevegelsen er Anne Besant og Alice Bailey.

T. har fremfor noen levert premissene for nyreligiøse bevegelser som ”New Age” (s.d.). (Se ellers Hartveit: ”Den okkulte løsning”.)

10. LITTERATUR

Litteratur fra Trosbevegelsen

Cho, Paul Yonggi

Be slik Jesus gjorde Hermon, Hovet,1988

Den fjerde dimensjon Logos, Kvinesdal 1980

Cole, Edwin Louis

Kommunikation, sex och pengar Livets Ords Förlag, Uppsala 1989

Maksimal mannlighet Livets Ords F. Uppsala 1988

Copeland, Kenneth

Tungens makt RhemaMedia, Bergen (u.år)

Ekman, Ulf

Kraften i den nya skapelsen Livets Ords F., Uppsala 1987

Tro som overvinner verden Livets Ords F., Uppsala 1986

Gud, staten och individen Livets Ords F., Uppsala 1988

Doktriner Livets Ord Norge, Oppdal 1995

GraafBergling, Linda

Jesus Helbreder og gjenoppretter Logos, Kvinesdal 1987

Hagin, Kenneth E.

Den troendes autoritet Livets Ords F., Uppsala 1987

Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd Agape, Hvittingfoss (u.å.)

Hvordan forstå salvelsen Livets Ord Forlag, Torp 1987

Människans tre dimensioner Livets Ords Forlag, Uppsala 1986

Måste kristna lida? Livets Ords Forlag, Uppsala 1985

Navnet Jesus Logos, Kvinesdal (u.å.)

Rätt och fel tänkande Livets Ords Forlag, Uppsala 1984

Åtte syner av Jesus Livets Ord Forlag, Torp (u.år)

Hartman, Jack

Tro Gud for din økonomi Livets Ord Forlag, Torp 1985

Kaseman, Jim

Troshjelpen Livets Ords F., Uppsala (traktat) 1985

Kenyon, Essek W.

The Hidden Man: An Unveiling of the Subconscious Mind Kenyon’s Gospel Publishing Soc., Seattle 1970

What Happened from the Cross to the Throne Ibid. 1945

The Wonderful Name of Jesus Ibid. 1927

Two Kinds of Faith Ibid. 1942

Lea, Larry

Ører som hører Livets Ord Forlag, Torp 1988

Liardon, Roberts

Jeg var i Himmelen Livets Ord Forlag, Torp (u.år)

Invasjonsstyrken Livets Ords Forlag, Uppsala 1989

Ludewyk, Chris P.

Kjærlighet der hatet råder Hermon 1987

Nilsson, Sten

Befria mitt folk Salt & Ljus, Handen 1984

Blodsförbundet Livets Ords Forlag, Uppsala 1986

Osborn, T.L.

Den store kjærlighetsplanen Livets Ord Forlag, Torp 1985

Osteen, John

Regjere som konge i livet Logos, Kvinesdal 1984

Troens ABC RhemaMedia, Bergen 1987

Price, Frederic

Hvordan du kan få sterk tro Livets Ord Forlag, Torp 1987

Sjöberg, Kjell

Åndelige vikinger Hermon 1986

Steele, Ron

Plyndre helvete Historien om Reinhard Bonnke Logos, Kvinesdal 1986

Sumrall, Lester

Den hela människan Livets Ords Förlag Uppsala 1985

Urquhart, Colin

Personal Victory Hodder & Stoughton, London 1988

The Positive Kingdom H. & S. 1985

Wimber, John (& Springer, K.)

Evangelisering i Ånd og kraft Logos, Kvinesdal (u.å.)

Åleskjær, Åge

Gode nyheter til de syke Livets Ord Forlag, Torp 1986

Litteratur om Trosbevegelsen

Axelsson, Sigbert m.fl

Success med Gud? Verbum, Stockholm 1988

Kristen höger i Sverige? Religion och samhälle 1986:3, Rel.soc.Inst, Stchm 86

Bergem, Anders

Himmelen på forskudd Luther/Credo, Oslo 1987

Brosché, Fredrik

Helhetssynen återupptäckt EFSforlaget, Uppsala 1985

Farah, Charles

Tro eller overtro? Ansgar 1987

Fosheim, Kristin & Aarnes, Helga

Stener for brød Sigma forlag, 1993

Gustafsson, Ove

Religion and Politics in Southern Africa,The Case of the Rhema Bible Church Nordiska Afrikainstitutet, Stockholm 1989 (Manus)

Hagen, Lise

Følelser på villspor (roman)

Hanegraaff, Hank

Christianity i Crisis Harvest House, Egene, Oregon 1993

Horton, Michael Scott (red.)

Power Religion The Selling Out of the Evangelical Church Moody Press, Chicago 1992

Hunt, Dave & McMahon, T.A.

The Seduction of Christianity Harvest House, Eugene, Oregon 1985

Høiesen, Ole Bjørn

OASE i søkelyset Nye Luther, Oslo 1989 *)

Lindholm, Hans & Brosché, Fredrik

Varför är Trosförkunnelsen farlig? EFSforlaget, Uppsala 1986

Matta, Judith A.

The born again Jesus of the Word Faith Teaching Spirit of Truth, Fullerton, CA, 1987

Matzat, Don

Inner Healing: Deliverance or Deception Harvest House, Eugene, Oregon 1987

McConnell, D. R.

A Different Gospel Hendrickson Publ. Peabody, Mass. 1988

Moriarty, Michael G.

The New Charismatics Zondervan Publishing House, Grand Rapids, Michigan 1992

Morrison, Alan

”We All Fall Down” The Manse Market Place, Crich, Derbyshire, England

Nilsson, Fred

Parakyrkligt. Om business och bön i Sverige Verbum, Stockholm 1988

Norlander, Agne

Hellighetens gjenoppdagelse Lunde, Oslo 1990

Reichman, Sven

Det er ikke fra Gud alt som glimrer Rex Forlag 1990

Rydén, Kjell

”Ni skall bli som Gud” Kenyon och Trosförkunnelsen Manuskript, 1984

Silva, Antonio da

Framgångsteologin svärmeri eller väckelse? Teologiska Inst., Uppsala 1984

Swartling, Torbjörn

Tankekontroll Trosbevegelsen slik jeg opplevde den Lunde 1993

Sørbø, Jan Inge

Svar til ein sjaman Det norske Samlaget, Oslo 1988 *)

Wigen, Tore

Tro og lidelse Credo, Oslo 1987

Wikström, Lester (m.fl.)

RIProjektet (6 hefter) Kyrkans Hus, Uppsala 1988

*) I disse bøkene er Trosbevegelsen berørt i forbindelse med behandling av andre temaer.

Litteratur fra og om nyreligiøsiteten

Axelsson, Sigbert m.fl

Religionen som samhällsfaktor Regeringskancelliets offsetcentral, Stchm.1987.

Beckford, James A.

New Religious Movements and Rapid Social Change UNESCO 1987

Castaneda, Carlos

The Fire From Whithin Transworld Publ., London 1989

Cumbey, Constance

Regnbuens skjulte farer Hermon 1984

Eddy, Mary Baker

Science and Health With a Key to the Scriptures Trustees, Boston,1875

Enroth, Ronald

A guide to Cults and New Religions InterVarsity Pr. Downers Grove, Ill., 1983

Freij, Torbjörn

New Age: De nygamle løgnene fra Eden Hermon 1988

Groothuis, Douglas

Mot en ny tid? Kritisk søkelys på New Age Nye Luther, Oslo 1988

Hartveit, Karl Milton

Den okkulte løsning Dreyer, Oslo 1988

Hognestad, Helge

Morgendemring en ny spiritualitet Cappelen, Oslo 1989

James, William

Religiøse erfaringer Pios Bogh., København 1906

Jonas, Hans

The Gnostic Religion Boston 1963

Larsson, Bob

Larsson’s Book of Cults Tyndale House, Wheaton, Illinois 1985

Maclaine, Shirley

Going Whithin Bantam Books, New York 1989

Maharaj, R.R & Hunt, Dave

En gurus død Prokla Media 1983

Martin, Walter

The Kingdom of the Cults Bethany Fellowship, Minneapolis, 1977

Matrisciana, Caryl

Guder og ledere i New Age Hermon 1988

Michaelsen, Johanna

Det okkultes magiske skjønnhet Hermon 1988

Molland, Einar

Konfesjonskunnskap Land og Kirke, Oslo 1961

Romarheim, Arild

Moderne religiøsitet Aschehoug, Oslo 1979

Kristus i Vannmannens tegn Credo, Oslo 1988

Rudolph, Kurt

Die Gnosis Göttingen 1980

Spence, Lewis

An Encyclopedia of Occultism New York 1977

Strøm, Håkon

Religioner i dag Aschehoug, Oslo 1983

Trine, Ralph Waldo

In Tune with the Infinite BobbsMerryl Co, New York 1970

Wikström, Lester

Nyandligt Verbum, Stockholm 1978

Fotnoter: